2 Samuel 22
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
And he spoke David to Yahweh [the] words of the song this on [the] day [when] he delivered Yahweh him from [the] hand of all enemies his and from [the] hand of Saul.
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
And he said Yahweh [is] rock my and stronghold my and deliverer my to me.
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
O God of rock my [whom] I take refuge in him shield my and [the] horn of salvation my refuge my and place of escape my O deliverer my from violence you deliver me.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
[the one] to be praised I called out to Yahweh and from enemies my I am delivered.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
For they surrounded me [the] breakers of death torrents of worthlessness they overwhelmed me.
[the] cords of Sheol they surrounded me they confronted me [the] snares of death. (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
When it was distress to me I called out to Yahweh and to God my I called out and he heard from temple his voice my and cry for help my [was] in ears his.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
(And it shook back and forth *Q(K)*) and it quaked the earth [the] foundations of the heavens they trembled and they shook back and forth for it burned to him.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
It went up smoke in nose his and fire from mouth his it consumed coals they burned from him.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
And he bowed [the] heavens and he came down and thick darkness [was] under feet his.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
And he rode on a cherub and he flew and he appeared on [the] wings of [the] wind.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
And he put darkness around him shelters a sieve of waters dark clouds of clouds.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
From [the] brightness before him they burned coals of fire.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
He thundered from heaven Yahweh and [the] Most High he gave voice his.
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
And he sent arrows and he scattered them [with] lightning (and he routed [them]. *Q(K)*)
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
And they appeared [the] channels of [the] sea they were uncovered [the] foundations of [the] world at [the] rebuke of Yahweh from [the] breathing of [the] breath of nose his.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
He stretched out from a high place he took hold of me he drew me from waters many.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
He rescued me from enemy my mighty from [those who] hate me for they were [too] strong for me.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
They confronted me in [the] day of calamity my and he was Yahweh a support of me.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
And he brought out to roomy place me he rescued me for he delighted in me.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
He dealt with me Yahweh according to righteousness my according to [the] cleanness of hands my he repaid to me.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
For I have kept [the] ways of Yahweh and not I have acted wickedly from God my.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
For all (judgments his *Q(K)*) [are] to before me and statutes his not I turn aside from it.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
And I was blameless to him and I kept myself! from iniquity my.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
And he repaid Yahweh to me according to righteousness my according to cleanness my to before eyes his.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
With a faithful [person] you show yourself faithful with a mighty [man] blameless you show yourself blameless.
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
With [one who] purifies himself you show yourself pure and with a perverse [person] you show yourself twisted.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
And a people afflicted you save and eyes your [are] on haughty [people] you bring [them] low.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
For you [are] lamp my O Yahweh and Yahweh he lightens darkness my.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
For by you I run a marauding band by God my I leap over a wall.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
God [is] blameless way his [the] word of Yahweh [is] refined [is] a shield he for all those [who] seek refuge in him.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
For who? [is] God except Yahweh and who? [is] a rock except God our.
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
God [is] place of refuge my strength and he set free a blameless [person] (way my. *Q(K)*)
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
[he is] making (Feet my *Q(K)*) like does and on high places my he makes stand firm me.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
[he has] trained Hands my for battle and it will stretch a bow of bronze arms my.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
And you gave to me [the] shield of salvation your and answering your you make great me.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
You enlarge step[s] my under me and not they slip ankles my.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
Let me pursue enemies my and I destroyed them and not I returned until brought to an end them.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
And I brought to an end them and I shattered them and not they will rise! and they fell under feet my.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
And you have girded me strength for battle you make bow down [those who] rise against me under me.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
And enemies my you have given to me a neck [those who] hate me and I destroyed them.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
They looked and there not [was] a deliverer to Yahweh and not he answered them.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
And I beat fine them like [the] dust of [the] earth like [the] mud of [the] streets I pulverized them I beat out them.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
And you rescued me from [the] strifes of people my you kept me to [the] head of [the] nations a people [whom] not I knew they served me.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Sons of foreignness they cringed to me to hear an ear they became obedient to me.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Sons of foreignness they withered and they may girdethemselves from strongholds their.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
[is] living Yahweh and [be] blessed rock my and may he be exalted [the] God of [the] rock of salvation my.
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
God [is] the [one who] gives vengeance to me and [is] bringing down peoples under me.
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
And [is] bringing out me from enemies my and from [those who] rise against me you lift up me from a man of violence you rescue me.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
There-fore I will give thanks you O Yahweh among the nations and to name your I will sing praise.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
([the] tower *Q(K)*) Of [the] salvation of king his and [who] does covenant loyalty to anointed his to David and to offspring his until perpetuity.
