2 Samuel 22
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
And Dauid spake the woordes of this song vnto the Lord, what time the Lord had deliuered him out of the handes of all his enemies, and out of the hand of Saul.
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
And he sayd, The Lord is my rocke and my fortresse, and he that deliuereth mee.
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
God is my strength, in him will I trust: my shielde, and the horne of my saluation, my hie tower and my refuge: my Sauiour, thou hast saued me from violence.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
I will call on the Lord, who is worthy to be praysed: so shall I be safe from mine enemies.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
For the pangs of death haue compassed me: the floods of vngodlinesse haue made mee afrayd.
The sorowes of the graue compassed mee about: the snares of death ouertooke mee. (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
But in my tribulation did I call vpon the Lord, and crie to my God, and he did heare my voyce out of his temple, and my crie did enter into his eares.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
Then the earth trembled and quaked: the foundations of the heauens mooued and shooke, because he was angrie.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
Smoke went out at his nostrels, and consuming fire out of his mouth: coles were kindled thereat.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
He bowed the heauens also, and came downe, and darkenes was vnder his feete.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
And he rode vpon Cherub and did flie, and hee was seene vpon the winges of the winde.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
And hee made darkenesse a Tabernacle round about him, euen the gatherings of waters, and the cloudes of the ayre.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
At the brightnesse of his presence the coles of fire were kindled.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
The Lord thundred from heauen, and the most hie gaue his voyce.
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
He shot arrowes also, and scattered them: to wit, lightning, and destroyed them.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
The chanels also of the sea appeared, euen the foundations of the worlde were discouered by the rebuking of the Lord, and at the blast of the breath of his nostrels.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
He sent from aboue, and tooke me: hee drewe me out of many waters.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
He deliuered me from my strong enemie, and from them that hated me: for they were too strong for me.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
They preuented me in the day of my calamitie, but the Lord was my stay,
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
And brought me foorth into a large place: he deliuered me, because he fauoured me.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
The Lord rewarded me according to my righteousnesse: according to the purenesse of mine handes he recompensed me.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
For I kept the wayes of the Lord, and did not wickedly against my God.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
For all his lawes were before me, and his statutes: I did not depart therefrom.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
I was vpright also towarde him, and haue kept me from my wickednesse.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
Therefore the Lord did reward me according to my righteousnesse, according to my purenesse before his eyes.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
With the godly thou wilt shewe thy selfe godly: with the vpright man thou wilt shew thy selfe vpright.
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
With the pure thou wilt shewe thy selfe pure, and with the frowarde thou wilt shew thy selfe frowarde.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
Thus thou wilt saue the poore people: but thine eyes are vpon the hautie to humble them.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
Surely thou art my light, O Lord: and the Lord will lighten my darkenes.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
For by thee haue I broken through an hoste, and by my God haue I leaped ouer a wall.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
The way of God is vncorrupt: the word of the Lord is tryed in the fire: he is a shield to all that trust in him.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
For who is God besides the Lord? and who is mightie, saue our God?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
God is my strength in battel, and maketh my way vpright.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
He maketh my feete like hindes feete, and hath set me vpon mine hie places.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
He teacheth mine handes to fight, so that a bowe of brasse is broken with mine armes.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Thou hast also giuen me the shield of thy saluation, and thy louing kindnesse hath caused me to increase.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Thou hast inlarged my steppes vnder me, and mine heeles haue not slid.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
I haue pursued mine enemies and destroyed them, and haue not turned againe vntill I had consumed them.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
Yea, I haue consumed them and thrust them through, and they shall not arise, but shall fall vnder my feete.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
For thou hast girded me with power to battell, and them that arose against me, hast thou subdued vnder me.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
And thou hast giuen me the neckes of mine enemies, that I might destroy them that hate me.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
They looked about, but there was none to saue them, euen vnto the Lord, but he answered them not.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
Then did I beate them as small as the dust of the earth: I did treade them flat as the clay of the streete, and did spread them abroad.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Thou hast also deliuered me from the contentions of my people: thou hast preserued me to be the head ouer nations: the people which I knewe not, doe serue me.
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
Strangers shalbe in subiection to me: assoone as they heare, they shall obey me.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
Strangers shall shrinke away, and feare in their priuie chambers.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
Let the Lord liue, and blessed be my strength: and God, euen the force of my saluation be exalted.
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
It is God that giueth me power to reuenge me, and subdue the people vnder me,
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
And rescueth me from mine enemies: (thou also hast lift me vp from them that rose against me, thou hast deliuered me from the cruell man.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Therefore I will praise thee, O Lord amog the nations, and will sing vnto thy Name)
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
He is the tower of saluation for his King, and sheweth mercie to his anointed, euen to Dauid, and to his seede for euer.
