2 Samuel 22
1 David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
And David spoke to the Lord the words of this canticle, in the day that the Lord delivered him out of the hand of all his enemies, and out of the hand of Saul,
2 Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
And he said: The Lord is my rock, and my strength, and my saviour.
3 min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
God is my strong one, in him will I trust: my shield, and the horn of my salvation: he lifteth me up, and is my refuge: my saviour, thou wilt deliver me from iniquity.
4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
I will call on the Lord who is worthy to be praised: and I shall be saved from my enemies.
5 Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
For the pangs of death have surrounded me: the floods of Belial have made me afraid.
The cords of hell compassed me: the snares of death prevented me. (Sheol h7585)
7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
In my distress I will call upon the Lord, and I will cry to my God: and he will hear my voice out of his temple, and my cry shall come to his ears.
8 Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
The earth shook and trembled, the foundations of the mountains were moved, and shaken, because he was angry with them.
9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
A smoke went up from his nostrils, and a devouring fire out of his mouth: coals were kindled by it.
10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
He bowed the heavens, and came down: and darkness was under his feet.
11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
And he rode upon the cherubims, and flew: and slid upon the wings of the wind.
12 Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
He made darkness a covering round about him: dropping waters out of the clouds of the heavens.
13 Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
By the brightness before him, the coals of fire were kindled.
14 Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
The Lord shall thunder from heaven: and the most high shall give forth his voice.
15 Og han utsendte piler og spredte dem omkring - lyn og forvirret dem.
He shot arrows and scattered them: lightning, and consumed them.
16 Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
And the overflowings of the sea appeared, and the foundations of the world were laid open at the rebuke of the Lord, at the blast of the spirit of his wrath.
17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
He sent from on high, and took me, and drew me out of many waters.
18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
He delivered me from my most mighty enemy, and from them that hated me: for they were too strong for me.
19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
He prevented me in the day of my affliction, and the Lord became my stay.
20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
And he brought me forth into a large place, he delivered me, because I pleased him.
21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
The Lord will reward me according to my justice: and according to the cleanness of my hands he will render to me.
22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
Because I have kept the ways of the Lord, and have not wickedly departed from my God.
23 for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
For all his judgments are in my sight: and his precepts I have not removed from me.
24 og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
And I shall be perfect with him: and shall keep myself from my iniquity.
25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
And the Lord will recompense me according to my justice: and according to the cleanness of my hands in the sight of his eyes.
26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
With the holy one thou wilt be holy: and with the valiant perfect.
27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
With the elect thou wilt be elect: and with the perverse thou wilt be perverted.
28 Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
And the poor people thou wilt save: and with thy eyes thou wilt humble the haughty.
29 For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
For thou art my lamp, O Lord: and thou, O Lord, wilt enlighten my darkness.
30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
For in thee I will run girded: in my God I will leap over the wall.
31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
God, his way is immaculate, the word of the Lord is tried by fire: he is the shield of all that trust in him.
32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
Who is God but the Lord: and who is strong but our God?
33 Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
God who hath girded me with strength, and made my way perfect.
34 Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
Making my feet like the feet of harts, and setting me upon my high places.
35 Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
He teacheth my bands to war: and maketh my arms like a bow of brass.
36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
Thou hast given me the shield of my salvation: and thy mildness hath multiplied me.
37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
Thou shalt enlarge my steps under me: and my ankles shall not fail.
38 Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
I will pursue after my enemies, and crush them: and will not return again till I consume them.
39 Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
I will consume them and break them in pieces, so that they shall not rise: they shall fall under my feet.
40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
Thou hast girded me with strength to battle: thou hast made them that resisted me to bow under me.
41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
My enemies thou hast made to turn their back to me: them that hated me, and I shall destroy them.
42 De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
They shall cry, and there shall be none to save: to the Lord, and he shall not hear them.
43 Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
I shall beat them as small as the dust of the earth: I shall crush them and spread them abroad like the mire of the streets.
44 Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
Thou wilt save me from the contradictions of my people: thou wilt keep me to be the head of the Gentiles: the people which I know not, shall serve me,
45 Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
The sons of the stranger will resist me, at the hearing of the ear they will obey me.
46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
The strangers are melted away, and shall be straitened in their distresses.
47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
The Lord liveth, and my God is blessed: and the strong God of my salvation shall be exalted:
48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
God who giveth me revenge, and bringest down people under me,
49 og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
Who bringest me forth from my enemies, and liftest me up from them that resist me: from the wicked man thou shalt deliver me.
50 Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
Therefore will I give thanks to thee. O Lord, among the Gentiles, and will sing to thy name.
51 Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
Giving great salvation to his king, and shewing mercy to David his anointed, and to his seed for ever.
