2 Samuel 21
1 I Davids tid var det engang en hungersnød som varte i tre år efter hverandre. Da søkte David Herrens åsyn, og Herren svarte: Det er fordi det hviler blodskyld på Saul og hans hus, siden han drepte gibeonittene.
Əmma Dawutning künliridǝ uda üq yil aqarqiliⱪ boldi. Dawut uning toƣruluⱪ Pǝrwǝrdigardin soridi. Pǝrwǝrdigar uningƣa: Aqarqiliⱪ Saul wǝ uning ⱪanhor jǝmǝtidikilǝr sǝwǝbidin, yǝni uning Gibeonluⱪlarni ⱪirƣin ⱪilƣinidin boldi, dedi.
2 Kongen lot da gibeonittene kalle og talte med dem. Gibeonittene hørte ikke til Israels barn, men var av de amoritter som var blitt tilbake i landet, og Israels barn hadde svoret dem en ed, men Saul søkte å slå dem ihjel i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn.
Padixaⱨ Gibeonluⱪlarni qaⱪirip, ular bilǝn sɵzlǝxti (Gibeonluⱪlar Israillardin ǝmǝs idi, bǝlki Amoriylarning bir ⱪaldisi idi. Israil ǝslidǝ ular bilǝn ǝⱨdǝ ⱪilip ⱪǝsǝm iqkǝnidi; lekin Saul Israil wǝ Yǝⱨudalarƣa bolƣan ⱪizƣinliⱪi bilǝn ularni ɵltürüxkǝ intilgǝnidi).
3 David sa til gibeonittene: Hvad skal jeg gjøre for eder, og hvormed skal jeg gjøre soning, så I velsigner Herrens arv?
Dawut Gibeonluⱪlarƣa: Silǝrgǝ nemǝ ⱪilip berǝy? Mǝn ⱪandaⱪ ⱪilip bu gunaⱨni kafarǝt ⱪilip yapsam, andin silǝr Pǝrwǝrdigarning mirasiƣa bǝht-bǝrikǝt tiliyǝlǝysilǝr? — dedi.
4 Gibeonittene svarte: Vi krever ikke sølv eller gull hos Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å drepe nogen mann i Israel. Han sa: Hvad I krever, vil jeg gjøre for eder.
Gibeonluⱪlar uningƣa: Bizning Saul wǝ uning jǝmǝtidikilǝrdin altun-kümüx sorax ⱨǝⱪⱪimiz yoⱪ, wǝ bizning sǝwǝbimizdin Israildin bir adǝmnimu ɵlümgǝ mǝⱨkum ⱪildurux ⱨǝⱪⱪimiz yoⱪ, dedi. Dawut: Silǝr nemǝ desǝnglar, mǝn xundaⱪ ⱪilay, dedi.
5 Og de sa til kongen: Den mann som ødela oss, og som hadde i sinne å utrydde oss, så det ikke skulde finnes nogen av oss igjen innen hele Israels landemerker -
Ular padixaⱨⱪa: Burun bizni yoⱪatmaⱪqi bolƣan, bizni Israilning barliⱪ pasilliri iqidǝ turƣudǝk yeri ⱪalmisun dǝp, bizni ⱨalak ⱪilixⱪa ⱪǝstligǝn ⱨeliⱪi kixining,
6 la oss av hans sønner få syv menn, så vil vi henge dem op for Herren i Gibea, hvor Saul, Herrens utvalgte, hørte hjemme. Kongen svarte: Jeg skal gi eder dem.
ⱨazir uning ǝrkǝk nǝslidin yǝttisi bizgǝ tapxurup berilsun, biz Pǝrwǝrdigarning talliƣini bolƣan Saulning Gibeaⱨ xǝⱨiridǝ, Pǝrwǝrdigarning aldida ularni ɵltürüp, esip ⱪoyayli, dedi. Padixaⱨ: — Mǝn silǝrgǝ qoⱪum tapxurup berimǝn, dedi.
7 Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, for den eds skyld som de - David og Jonatan, Sauls sønn - hadde svoret hverandre ved Herren.
Lekin Dawut bilǝn Saulning oƣli Yonatanning Pǝrwǝrdigar aldida iqixkǝn ⱪǝsimi wǝjidin padixaⱨ Saulning nǝwrisi, Yonatanning oƣli Mǝfiboxǝtni ayidi.
8 Men de to sønner som Rispa, Ajas datter, hadde fått med Saul, Armoni og Mefiboset, og de fem sønner som Mikal, Sauls datter, hadde fått med Adriel, sønn av meholatitten Barsillai, dem tok kongen
Padixaⱨ Ayaⱨning ⱪizi Rizpaⱨning Saulƣa tuƣup bǝrgǝn ikki oƣli Armoni wǝ Mǝfiboxǝtni wǝ Saulning ⱪizi Miⱪal Mǝⱨolatliⱪ Barzillayning oƣli Adriǝl üqün beⱪiwalƣan bǝx oƣulni tutup,
9 og overgav dem til gibeonittene, og de hengte dem op på fjellet for Herrens åsyn; de omkom alle syv på en gang. Det var i de første dager av høsten, i begynnelsen av bygghøsten, de blev drept.
Gibeonluⱪlarning ⱪoliƣa tapxurdi. Bular ularni dɵngdǝ Pǝrwǝrdigarning aldida esip ⱪoydi. Bu yǝttǝylǝn bir kündǝ ɵltürüldi; ular ɵltürülgǝndǝ arpa ormisi aldidiki künlǝr idi.
10 Men Rispa, Ajas datter, tok sin sørgedrakt og bredte den ut på klippen fra høstens begynnelse inntil det strømmet vann ned på dem fra himmelen; og hun lot ikke himmelens fugler få slå ned på dem om dagen eller markens ville dyr om natten.
Andin Ayaⱨning ⱪizi Rizpaⱨ bɵz rǝhtni elip, ⱪoram üstigǝ yeyip saldi. U orma baxlanƣandin tartip asmandin yamƣur qüxkǝn waⱪitⱪiqǝ, u yǝrdǝ olturup kündüzi ⱪuxlarning jǝsǝtlǝrning üstigǝ ⱪonuxiƣa, keqisi yirtⱪuqlarning ularni dǝssǝp qǝylixigǝ yol ⱪoymidi.
11 Da David fikk vite hvad Rispa, Ajas datter, Sauls medhustru, hadde gjort,
Birsi Saulning keniziki, Ayaⱨning ⱪizi Rizpaⱨning ⱪilƣanlirini Dawutⱪa eytti.
12 tok han avsted og hentet Sauls og hans sønn Jonatans ben fra mennene i Jabes i Gilead, som hemmelig hadde tatt dem bort fra torvet i Betsan; der hadde filistrene hengt dem op den dag de slo Saul på Gilboa.
Xuning bilǝn Dawut Yabǝx-Gileadtikilǝrning ⱪexiƣa berip, u yǝrdin Saulning wǝ uning oƣli Yonatanning sɵngǝklirini elip kǝldi (Filistiylǝr Gilboada Saulni ɵltürgǝn künidǝ ularning jǝsǝtlirini Bǝyt-Xandiki mǝydanda esip ⱪoyƣanidi; Yabǝx-Gileadtikilǝr ǝslidǝ bularni xu yǝrdin oƣriliⱪqǝ elip kǝtkǝnidi).
13 Og da han hadde ført Sauls og hans sønn Jonatans ben op derfra, samlet de også benene av dem som var hengt,
Dawut Saul bilǝn uning oƣli Yonatanning sɵngǝklirini xu yǝrdin elip kǝldi; ular esip ɵltürülgǝn yǝttǝylǝnning sɵngǝklirinimu yiƣip ⱪoydi,
14 og de begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i hans far Kis' grav. De gjorde alt det kongen hadde befalt. Og derefter hørte Gud landets bønn.
andin xularni Saul bilǝn oƣli Yonatanning sɵngǝkliri bilǝn Binyamin zeminidiki Zelada, atisi kixning ⱪǝbrisidǝ dǝpnǝ ⱪildi. Ular padixaⱨ ǝmr ⱪilƣandǝk ⱪildi. Andin Huda [hǝlⱪning] zemin toƣruluⱪ dualirini ijabǝt ⱪildi.
15 Atter kom det til krig mellem filistrene og Israel; og David drog ned med sine menn, og de stred med filistrene. David blev trett,
Filistiylǝr bilǝn Israilning ottursida yǝnǝ jǝng boldi, Dawut ɵz adǝmliri bilǝn qüxüp, Filistiylǝr bilǝn soⱪuxti. Əmma Dawut tolimu qarqap kǝtti;
16 og Jisbo-Benob, som hørte til Rafas barn - han hadde en lanse som veide tre hundre sekel kobber, og han var omgjordet med et nytt sverd - han tenkte på å slå David ihjel.
Rafaⱨning ǝwladliridin bolƣan Ixbi-Binob Dawutni ɵltürmǝkqi idi; uning mis nǝyzisining eƣirliⱪi üq yüz xǝkǝl idi; uningƣa yǝnǝ yengi sawut baƣlaⱪliⱪ idi.
17 Men Abisai, Serujas sønn, kom ham til hjelp og slo filisteren og drepte ham. Da svor Davids menn og sa til ham: Du skal ikke mere dra ut med oss i striden, forat du ikke skal utslukke Israels lys.
Lekin Zǝruiyaning oƣli Abixay uningƣa yardǝmgǝ kelip Filistiyni ⱪiliqlap ɵltürdi. Xu küni Dawutning adǝmliri uningƣa ⱪǝsǝm ⱪilip: Sǝn yǝnǝ biz bilǝn jǝnggǝ qiⱪmiƣin! Bolmisa Israilning qiriƣi ɵqüp ⱪalidu, — dedi.
18 Siden blev det atter strid med filistrene; det var ved Gob; da slo husatitten Sibbekai Saf, som hørte til Rafas barn.
Bu ixtin keyin xundaⱪ boldiki, Gobta Filistiylǝr bilǝn yǝnǝ jǝng boldi; u waⱪitta Ⱨuxatliⱪ Sibbikay Rafaⱨning ǝwladidin bolƣan Safni ɵltürdi.
19 Ennu en gang blev det strid med filistrene ved Gob, og betlehemitten Elhanan, sønn av Ja'are-Orgim, slo gittitten Goliat, som hadde et spyd hvis skaft var som en veverstang.
Gobta yǝnǝ bir ⱪetim Filistiylǝr bilǝn jǝng boldi; u qaƣda Bǝyt-Lǝⱨǝmlik Yairning oƣli Əl-Ⱨanan Gatliⱪ Goliyatning inisini ɵltürdi. Uning nǝyzisining sepi bapkarning hadisidǝk idi.
20 Så kom det atter til strid ved Gat. Der var en høivoksen mann som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot - i alt fireogtyve fingrer og tær; han var og en efterkommer av Rafa.
Yǝnǝ bir jǝng Gatta boldi; u yǝrdǝ egiz boyluⱪ bir adǝm bar idi, ⱪollirining altidin barmaⱪliri, putlirining altidin barmaⱪliri bolup jǝmiy yigirmǝ tɵt barmiⱪi bar idi. U ⱨǝm Rafaⱨning ǝwladi idi.
21 Han hånte Israel; men Jonatan, sønn av Davids bror Simea, hugg ham ned.
U Israillarning aldida turup ularni mazaⱪ ⱪildi; lekin Dawutning akisi Ximiyaning oƣli Yonatan uni ɵltürdi.
22 Disse fire var efterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids og hans menns hånd.
Bu tɵt kixi Gatliⱪ Rafaⱨning ǝwladi bolup, ⱨǝmmisi Dawutning ⱪolida yaki uning hizmǝtkarlirining ⱪolida ɵltürüldi.
