2 Samuel 15
1 Nogen tid efter la Absalom sig til vogn og hester og femti mann som løp foran ham.
To naah Absalom mah angmah hanah hrang hoi hrang lakok to sak moe, a hmaa ah kami quipangato cawnhsak.
2 Og Absalom pleide å stå tidlig op og stille sig ved siden av veien til porten; og så ofte det kom en mann som hadde en sak han vilde føre frem for kongen og få dom i, kalte Absalom på ham og spurte: Hvilken by er du fra? Når han så svarte: Din tjener er fra den og den av Israels stammer,
Anih loe khawnbang khawnthaw ah angthawk moe, khongkha akunhaih loklam ah angdoet. Lokpunghaih oh naah siangpahrang khaeah lok takroek han angzo kaminawk boih to, Absalom mah angmah khaeah kawk moe, Nang loe naa vangpui ih kami maw? tiah a dueng. To kami mah, Na tamna kai loe Israel acaeng thung ih kami ni, tiah a naa.
3 sa Absalom til ham: Din sak er god og rett; men hos kongen er det ingen som hører på dig.
To naah Absalom mah anih khaeah, Khenah, na thuih ih lok loe hoih moe, toeng; toe na lok tahngai hanah siangpahrang ih kami midoeh om ai, tiah a naa.
4 Så sa Absalom: Bare de vilde sette mig til dommer i landet! Da skulde hver mann som hadde en trette eller sak, komme til mig, og jeg skulde hjelpe ham til sin rett.
To pacoengah Absalom mah, Prae thungah kai hae lokcaekkung ah ka oh nahaeloe, lokpunghaih tawn kami hoi lokthuih han tawn kaminawk kai khaeah angzoh o naah, kai mah anih hanah katoeng ah lok ka caek pae han, tiah a naa.
5 Og når nogen gikk frem og vilde bøie sig for ham, rakte han ut sin hånd og tok fatt i ham og kysset ham.
Mi kawbaktih kami doeh anih khaeah caeh moe, a hmaa ah akuep o naah, Absalom mah anih to ban hoiah pazut, anih to patawnh moe, a mok.
6 Således gjorde Absalom med hele Israel når de kom til kongen for å få dom, og Absalom stjal Israels menns hjerte.
Absalom loe siangpahrang khae lokthuih han angzo Israel kaminawk boih khaeah to tiah sak; to pongah Israel kaminawk ih palungthin to lak thaih.
7 Da det nu var gått fire år, sa Absalom til kongen: La mig få dra til Hebron og innfri det løfte jeg har gjort Herren!
Saning quipalito boeng naah loe, Absalom mah siangpahrang khaeah, Hebron ah ka caeh moe, ka sak ih Angraeng khaeah lokkamhaih baktih toeng ah ka sak han.
8 For din tjener gjorde et løfte dengang jeg bodde i Gesur i Syria, og sa: Fører Herren mig tilbake igjen til Jerusalem, så vil jeg ofre til Herren.
Na tamna kai Syria prae Geshur vangpui ah ka oh naah, Angraeng mah Jerusalem ah amlaemsak let nahaeloe, Hebron ah Angraeng to ka bok han, tiah lokkamhaih ka sak boeh, tiah a naa.
9 Kongen svarte: Gå i fred! Så gjorde han sig rede og drog til Hebron.
Siangpahrang mah anih khaeah, Longhoihta hoiah caeh ah, tiah a naa. To pongah anih loe, Hebron ah caeh.
10 Og Absalom sendte speidere omkring i alle Israels stammer og sa: Når I hører basunen lyde, så skal I si: Absalom er blitt konge i Hebron.
To naah Absalom mah Israel prae boih ah tamquta hoi laicaehnawk to patoeh moe, Mongkah lok na thaih o naah, Absalom loe, Hebron ah siangpahrang ah oh, tiah thui oh, tiah a naa.
11 Sammen med Absalom gikk to hundre menn fra Jerusalem, som var innbudt, og som gikk med i all troskyldighet og ikke visste av nogen ting.
Absalom loe Jerusalem ih kami cumvai hnetto hoi nawnto caeh; to kaminawk loe poekciimhaih hoiah caeh o, to ah kaom hmuen to tidoeh panoek o ai.
12 Og mens Absalom bar frem offerne, hentet han gilonitten Akitofel, Davids rådgiver, fra hans by Gilo. Og sammensvergelsen blev sterk, og det samlet sig flere og flere folk hos Absalom.
Absalom mah David poekhaih kahoih paekkung, Gilo vangpui kami, Ahithophel mah angmah ih vangpui Giloh ah angbawnhaih sak naah, Absalom mah kawk. Absalom hnukbang kaminawk pop o aep aep pongah, tamquta hoiah sak pacaeng ih hmuen doeh pop aep.
13 Så kom det nogen med bud til David og sa: Hver manns hjerte i Israel henger ved Absalom.
To naah laicaeh maeto David khaeah angzoh moe, Israel kaminawk ih palungthin loe Absalom khaeah ni oh boih boeh, tiah a naa.
14 Da sa David til alle sine menn som var hos ham i Jerusalem: Kom, la oss flykte! Ellers kan vi ikke berge oss for Absalom. Skynd eder avsted, så ikke han skal skynde sig og nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg.
To naah David mah Jerusalem ah angmah hoi nawnto kaom a tamnanawk khaeah, Angthawk oh, cawn o si boeh; to tih ai nahaeloe aicae loe Absalom ih ban hoi a loih o mak ai boeh; Karangah caeh o si boeh; to tih ai nahaeloe aicae kae hanah karangah angzo o ueloe, aicae to hum pacoengah, vangpui doeh sumsen hoiah paro o boih tih boeh, tiah a naa.
15 Kongens tjenere svarte: Alt hvad du vil, herre konge, er dine tjenere rede til å gjøre.
Siangpahrang ih tamnanawk mah, siangpahrang khaeah, Ka angraeng siangpahrang mah qoih ih hmuen to na tamnanawk mah sak han ka oh o coek boeh hmang, tiah a naa o.
16 Så tok kongen ut, og hele hans hus fulgte ham; bare ti medhustruer lot kongen bli tilbake for å ta vare på huset.
Siangpahrang loe tacawt, to naah a imthung takoh boih a hnukah bang o. Toe zula hatonawk loe siangpahrang im khetzawn hanah a caeh taak.
17 Så tok da kongen ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved det siste hus.
Siangpahrang tacawt naah, kaminawk boih anih hnukah bang o; nasetto maw kangthla ah a caeh o pacoengah, anghak o.
18 Og alle hans menn og hele livvakten drog frem ved siden av ham, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, drog frem foran kongen.
A tamnanawk mah anih to hmabang ah caeh o taak; Kereth kaminawk, Peleth kaminawk, anih hnukah Gath prae hoi angzo Git kami cumvai taruktonawk mah, doeh siangpahrang to poeng o moe, anih hmaa ah caeh o.
19 Da sa kongen til gittitten Ittai: Hvorfor går du og med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en fremmed og tilmed bortført fra ditt hjemsted.
Siangpahrang mah Git kami Ittai khaeah, Tipongah kaicae khaeah nang zoh loe? Caeh loe Absalom siangpahrang khaeah om khae; nang loe prae kalah kami ah na oh moe, na prae thung hoi kaproeng tamna ah ni na oh.
20 Igår kom du, og idag skulde jeg la dig vanke om med oss, jeg som ikke vet hvor min vei kan falle. Vend tilbake og før dine brødre tilbake med dig, og Guds miskunnhet og trofasthet være med eder!
Nang loe cangduem ah ni nang zoh vop; vaihniah kaicae hoi nawnto nam het han maw? tiah a naa. Kai loe caeh thaih karoek to ka caeh han pongah, nam nawkamyanawk to kawk loe, amlaem let ah; tahmenhaih hoi loktang loe na nuiah om nasoe, tiah a naa.
21 Men Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der hvor min herre kongen er, enten det bærer til død eller til liv, der og intet annet sted vil din tjener være.
Toe Ittai mah siangpahrang khaeah, Angraeng loe hing moe, ka angraeng siangpahrang nang, na hing baktih toengah, duekhaih maw, hinghaih maw, ka angraeng ohhaih kawbaktih ahmuen ah doeh, na tamna ka oh toeng han, tiah a naa.
22 Da sa David til Ittai: Vel, så dra med oss! Så drog gittitten Ittai frem med alle sine menn og alle de barn han hadde med sig.
To naah David mah Ittai khaeah, Caeh ah, hmabang caeh ah, tiah a naa. To pongah Git acaeng Ittai loe, angmah hoi nawnto kaom kathoeng kalen kaminawk hoi nawnto caeh o poe.
23 Og hele landet gråt høit, da alt folket drog frem, og kongen gikk over bekken Kidron, og alt folket gikk og over og tok veien bortimot ørkenen.
Prae kaminawk boih qah o; a hnukbang kaminawk loe caeh o poe, siangpahrang Kidron vacong poeng pacoengah, kaminawk boih loe praezaek bangah caeh o.
24 Da kom også Sadok med alle levittene; de bar Guds pakts-ark, og de satte Guds ark ned, og på samme tid gikk Abjatar op, inntil alt folket hadde draget ut av byen.
Zadok hoi Levi kaminawk boih doeh to ah oh o moe, Levinawk mah Sithaw lokkamhaih thingkhong to aput o. Sithaw ih thingkhong to amtik o moe, kaminawk mah vangpui tacawt o taak boih ai karoek to, Abiathar mah angbawnhaih to sak.
25 Da sa kongen til Sadok: Før Guds ark tilbake til byen! Finner jeg nåde for Herrens øine, så fører han mig tilbake og lar mig se den og dens bolig;
To naah siangpahrang mah Zadok khaeah, Sithaw ih thingkhong to vangpui thungah amlaem o haih let ah; Angraeng mikcuk naakrak ah ka oh nahaeloe, angmah kai hanah na sin pae let ueloe, a ohhaih ahmuen doeh na hnusak let tih hmang.
26 men dersom han sier således: Jeg har ikke velbehag i dig - så er jeg her; han får gjøre med mig som han synes!
Toe anih mah kai khaeah, na nuiah palung ka hoih ai, tiah na thui nahaeloe, khenah, kai loe hae ah ka oh; angmah hoih, tiah poek ih baktih toengah, ka nuiah sah halat nasoe, tiah a naa.
27 Og kongen sa til presten Sadok: Forstår du mig? Vend tilbake til byen i fred, og din sønn Akima'as og Abjatars sønn Jonatan - begge eders sønner - skal være med eder!
Siangpahrang mah qaima Zadok khaeah, Nang loe tahmaa na ai maw? Na capa Ahimaaz, Abiathar capa Jonathan hoi capa hnik to kawkah loe, longhoihta ah vangpui ah amlaem o let ah.
28 Husk på at jeg vil dryge på moene i ørkenen inntil det kommer et ord fra eder med budskap til mig.
Na lok kai khaeah angzo ai karoek to, azawn ih praezaek ah kang zing han, tiah a naa.
29 Så førte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de blev der.
To pongah Zadok hoi Abiathar mah Sithaw ih thingkhong to lak hoi moe, Jerusalem ah amlaem hoi pacoengah, to ah oh hoi.
30 Men David gikk gråtende opefter Oljeberget med tilhyllet hode og barfotet, og alt folket som var med ham, hadde og tilhyllet sine hoder og gikk gråtende opover.
Toe David loe Olive mae nuiah dawh tahang poe, anih loe qahhaih hoiah caeh tahang, a lu to khuk moe, khokpanai abuen ai ah caeh tahang; anih hoi nawnto caeh kaminawk doeh lu to khuk o moe, qahhaih hoiah caeh o tahang.
31 Da David fikk bud om at Akitofel var blandt de sammensvorne hos Absalom, sa han: Gjør Akitofels råd til dårskap, Herre!
Absalom hoi nawnto kasae sak han pacaeng abu thungah, Ahithophel doeh athum toeng, tiah David khaeah thuih pae o. To pongah David mah, Aw ka Angraeng, Ahithophel poekhaih to amthuhaih ah angcoengsak ah, tiah lawkthuih.
32 Da nu David kom til toppen, hvor han vilde tilbede Gud, fikk han se arkitten Husai som kom ham i møte med sønderrevet kjortel og jord på sitt hode.
Mae nui phak naah David loe Sithaw to bok; khenah, Ark acaeng Hushai loe a khukbuen to asih moe, a lu nuiah maiphu phuih pacoengah, anih hnuk hanah a zing;
33 David sa til ham: Dersom du drar videre med mig, vil du bare bli til byrde for mig;
David mah anih khaeah, Kai khaeah nang zoh nahaeloe, kai han hmuenzit ah na om moeng tih.
34 men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge! Jeg har før vært din fars tjener, men nu vil jeg være din tjener - så vil du gjøre Akitofels råd til intet for mig.
Toe vangpui ah nam laem let moe, Absalom khaeah, Aw siangpahrang, na tamna ah ka oh han; canghniah doeh nampa ih tamna ah ni ka oh, toe vaihi loe na tamna ah ka oh han boeh, tiah na naa nahaeloe, Ahithophel mah paek ih poekhaih pazawkkung ah na om ueloe, kai abomhaih ah doeh om tih.
35 Der har du jo og prestene Sadok og Abjatar hos dig. Alt du får høre fra kongens hus, skal du melde prestene Sadok og Abjatar.
Qaima Zadok, Abiathar hoiah nawnto om oh loe, siangpahrang im ah na thaih ih loknawk to nihnik khaeah thui paeh.
36 Begge deres sønner, Akima'as, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn, er der hos dem; med dem skal I sende mig bud om alt det I får høre.
Khenah, Zadok capa Ahimaaz hoi Abiathar capa Jonathan, hnik doeh to ah nawnto oh o; na thaih ih loknawk to nihnik khae thui boih ah, nihnik mah kai na thaih hoi sak tih hmang, tiah a naa.
37 Så kom da Husai, Davids venn, til byen, og på samme tid kom også Absalom til Jerusalem.
To pongah Absalom loe Jerusalem vangpui thungah akun, David ih ampui Hushai doeh vangpui ah amlaem let.
