2 Samuel 14
1 Men Joab, Serujas sønn, skjønte at kongens hjerte droges mot Absalom.
Manghai kaha lungbuei tah Absalom taengla a om te Zeruiah capa Joab loh a ming.
2 Da sendte Joab bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og han sa til henne: Lat som om du har sorg, og klæ dig i sørgeklær og salv dig ikke med olje, men te dig som en kvinne som alt i lang tid har sørget over en død,
Te dongah Joab loh Tekoa la ol a tah tih te lamkah huta aka cueih te a khuen. Te phoeiah anih te, “Nguekcoi mai lamtah nguekcoinah himbai bai mai laeh. Situi hluk boeh, aka duek ham khohnin yung ah aka nguekcoi huta bangla om laeh.
3 og gå så inn til kongen og tal således til ham - og Joab la henne ordene i munnen.
Te phoeiah manghai taengla cet lamtah amah taengah hekah ol bangla thui pah,” a ti nah tih Joab loh anih ka dongah ola khuehpah.
4 Og kvinnen fra Tekoa talte til kongen - hun kastet sig ned for ham med ansiktet mot jorden og sa: Hjelp, konge!
Tekoa nu loh manghai tea voek vaengah a maelhmai diklai laa buluk thil tiha bawk pueng. Te phoeiah ni, “Manghai nang loh ng'khang,” a tinah.
5 Kongen sa til henne: Hvad fattes dig? Hun svarte: Akk, jeg er enke; min mann er død.
Te dongah amah te manghai loh, “Nang te ba dae lae,” a tinah. Te vaengah, “Kai tah nuhmai nu tih ka va khaw duek coeng.
6 Og din tjenerinne hadde to sønner, og de to kom i trette med hverandre ute på marken, og det var ingen som kunde skille dem at; så slo den ene til den andre og drepte ham.
Na salnu taengkah capa panit he amamih rhoiTe lohma ah hnueiuhrhoi. Amih rhoi laklo ah sim uh pawh. Te dongah pakhat loh pakhat tea ngawn tih duek.
7 Og nu har hele slekten reist sig mot din tjenerinne og sier: Kom hit med ham som slo sin bror ihjel, så vi kan ta hans liv til hevn for hans bror som han slo ihjel, og så vi også får ryddet arvingen av veien. Således kommer de til å utslukke den siste gnist jeg ennu har igjen, så de ikke levner min mann navn og efterkommere på jorden.
Te dongaha huiko boeih loh na salnu he m'pai thil tih, 'A manuca aka ngawn te han tloeng lamtah anih loh a ngawn a manuca kah hinglu ah anih te ka ngawn uh pawn eh. A pang tueng khaw ka phae uh ni,’ a tiuh. Te dongah ka hmai-alh aka sueng te thih koinih ka va ming neha meet he diklai hman ah khueh rhoe khueh mahpawh he,” a tinah.
8 Da sa kongen til kvinnen: Gå hjem igjen! Jeg skal ordne saken for dig.
Te dongah manghai loh huta te, “Na im la mael laeh, nang hamTe kamah loh ka uen bitni,” a tinah.
9 Og kvinnen fra Tekoa sa til kongen: På mig, herre konge, og på min fars hus faller skylden, men kongen og hans trone skal være uten skyld.
Tedae Tekoa nu loh manghai taengah, “Ka boei manghai kathaesainah he kamah so neh a pa imkhui ah om saeh lamtah manghai neh a ngolkhoel ta ommongsitoe la om saeh,” a tinah.
10 Kongen sa: Taler nogen til dig, skal du føre ham til mig; så skal han ikke mere gjøre dig noget.
Te phoeiah manghai loh, “Nang taengah aka thui te kamah taengla hang khuen, nang koep m'ben hamTe khoep boel saeh,” a tinah.
11 Da sa hun: Kongen komme Herren sin Gud i hu, så ikke blodhevneren skal volde ennu mere ulykke, og de ikke får ryddet min sønn av veien. Han svarte: Så sant Herren lever: Det skal ikke falle et hår av din sønns hode til jorden.
Te phoeiah, “BOEIPA na Pathen loh manghai te n'thoelh pawn saeh. Thii phu aka suk te a rhaep, rhaep la thup nawn saeh. Te daengah ni ka capa tea diil sak uh pawt eh,” a tinah. Te vaengah manghai loh, “BOEIPA kah hingnah rhangneh na capa kah a sam pakhat pataeng diklai la rhul mahpawh,” a tinah.
12 Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale ennu et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
Te phoeiah huta loh, “Na salnu long he ka boeipa manghai taengah ol kan thui dae eh,” a ti nah hatah, “Thui saw,” a tinah.
13 Så sa kvinnen: Hvorfor tenker du da på slikt mot Guds folk? Efter det ord kongen har talt, er det som han selv var skyldig, når kongen ikke lar den han har støtt fra sig, komme tilbake.
Te dongah huta loh, “Balae tih tahae kah bangla, Pathen kah pilnam he na moeh thil. A heh uhTe manghai loh na khue pawt vaengah, a rhaem banghui la hekah ol he manghai loh a thui.
14 For alle må vi dø og bli som vann som er utøst på jorden og ikke kan samles op igjen, og Gud tar ikke livet, men tenker ut hvad som kan gjøres forat en som er støtt bort, ikke skal være bortstøtt fra ham.
Diklai dongah tuia luh tih a coi thai voel pawt bangla n'duek rhoe n'duek uh pawn ni. Pathen loh a hinglu bawt pah pawt cakhawa kopoek te a moeh pah ta. Te dongaha heh tangtae khaw amah taeng lamloh loh a bung moenih.
15 Og at jeg nu er kommet for å tale dette til min herre kongen, det er fordi folket skremte mig, og din tjenerinne tenkte da: Jeg vil tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre efter sin tjenerinnes ord;
Te dongah he ol he ka boei manghai taengah thui ham ni ka pawk coeng. Pilnam loh kai ng'hih cakhawa ti banglam ni na salnu loh manghai taengah ka thui eh. A salnu kah olkaTe manghai loh a rhoirhi mai khaming.
16 kongen vil nok høre på mig og fri sin tjenerinne fra den manns hånd som vil utrydde både mig og min sønn av Guds arv.
Pathen kah rho dong lamloh kamah neh ka capa rhenten aka mitmoeng sak ham khaw, hlang kut lamloh a sal nu a huul ham khaw manghai loh ya pai saeh.
17 Og så tenkte din tjenerinne: Gid min herre kongens ord måtte bli mig til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å høre både på godt og ondt! Så være da Herren din Gud med dig!
Na salnu long tah ka boei manghai kah ol he Pathen puencawn bangla duemnah la om saeh a ti dae ta. Ka boei manghai loh a thaea then khaw a yaak dongah BOEIPA na Pathen tah namah taengah om nawn saeh,” a tinah.
18 Da tok kongen til orde og sa til kvinnen: Dølg ikke for mig det som jeg nu vil spørre dig om! Kvinnen sa: Tal, herre konge!
Te phoeiah manghai loh huta tea doo tih, “Namah kan dawt bangla kai taengah ol phah boel mai,” a tinah. Te vaengah huta long khaw, “Ka boei manghai nang thui laeh,” a tinah.
19 Da sa kongen: Har ikke Joab sin hånd med i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, herre konge: Ingen kan komme utenom noget av det min herre kongen taler, hverken til høire eller venstre. Det var din tjener Joab som påla mig dette og la alle disse ord i din tjenerinnes munn.
Te vaengah manghai loh, “Nang taengkah olka boeih dongah he Joab kah kutngo om nama?,” a tinah. Te dongah huta loh a doo tih, “Ka boei manghai kah na hinglu kah hingnah vanbangla ka boei manghai loha thui te pakhat khaw banvoei bantang laa hlihloeh moenih. Na sal Joab loh kai ng'uen tih he rhoek kah olka boeih he na salnu kah a ka dongaha khueh.
20 For å gi saken et annet utseende har din tjener Joab gjort dette; men min herre er vis, som en Guds engel i visdom, så han vet alt som hender på jorden.
Olka tea hmuethma hoilae ham ni hekah olka he na sal Joab loh a saii. Tedae ka boeipa tah Pathen puencawn kah cueihnah banglaa cueih dongah, diklai hman kah khaw boeiha ming,” a tinah.
21 Derefter sa kongen til Joab: Vel! jeg skal gjøre så! Ta nu avsted og før den unge mann Absalom tilbake!
Te daengah manghai loh Joab te, “Ol he ka tloek bitni ne, cet lamtah Absalom camoe te lo laeh,” a tinah.
22 Da kastet Joab sig ned med ansiktet mot jorden og velsignet kongen, og han sa: Idag skjønner din tjener at jeg har funnet nåde for dine øine, herre konge, siden kongen vil gjøre efter sin tjeners ord.
Te dongah Joab loh a maelhmai te diklai laa buluk tiha bawk phoeiah manghai tea uem. Te phoeiah Joab loh, “Tihnin ah tah ka boei manghai na mikhmuh ah mikdaithen ka dang te na sal loh ka ming. Na sal kah a sal patoeng ol he manghai loha rhoi coeng,” a ti.
23 Så gjorde Joab sig rede og drog til Gesur og førte Absalom til Jerusalem.
JoabTe thoo tih Geshuri la cet tih Absalom te Jerusalem la a mael puei.
24 Men kongen sa: La ham ta hjem til sitt eget hus, men han skal ikke komme for mine øine. Så tok Absalom hjem til sitt eget hus og kom ikke for kongens øine.
Tedae manghai loh, “Amah im la mael saeh lamtah ka maelhmai he hmu boel saeh,” a tinah. Te dongah AbsalomTe amah im la mael tih manghai kah maelhmai khaw hmu pawh.
25 Men så fager en mann som Absalom fantes det ikke i hele Israel, ingen som blev prist så høit; fra fotsåle til isse fantes det ikke lyte på ham.
Absalom bangla sakthen hlang he Israel boeih khuiaha om moenih. A khopha lamloh a luki duela thangthen hamla om. A pum dongaha lolhmaih pakhat khaw om pawh.
26 Og når han klippet håret på sitt hode - og det gjorde han hver gang året var til ende, fordi håret blev ham for tungt, og han måtte klippe det - så veide han sitt hår, og det veide to hundre sekel efter kongens vekt.
A kum, kum ah apata pha atah a luTe vok. Te khaw amah mat a nan vaengah ni a vok pueng. A lu dongkah sam tea vok tiha thuek vaengah manghai coilung ah shekel yahnih a lo pah.
27 Absalom fikk tre sønner og én datter som hette Tamar; hun var en fager kvinne.
Absalom loh capa pathum neh canu pakhata sak. A canu ming tah Tamar tih, a mueimae khaw sakthen nu la om.
28 Absalom bodde i Jerusalem i to år men kom ikke for kongens øine.
Absalom tah Jerusalem ah khohnin la kum nit kho a sak dae manghai maelhmai hmuh pawh.
29 Så sendte Absalom bud til Joab for å få ham til å gå til kongen, men han vilde ikke komme til ham; og han sendte bud ennu en gang, men han vilde ikke komme da heller.
Te dongah Absalom loh Joab tea tah tih manghai taenglaa tueih. Tedae a taenglaa pawk pah ham te a ngaih pah moenih. Te dongaha pabae la koepa tueih dae lo sak ham ngaih pah pawh.
30 Da sa han til sine tjenere: Se, her ved siden av mig har Joab et jordstykke, og der har han bygg; gå og sett ild på det! Og Absaloms tjenere satte ild på jordstykket.
Te vaengah a sal rhoek taengah, “So uh lah, Joab kah lo he kamah kut ah om, te lamkah cangtun te paan uh lamtah hmai neh hlup la hlup pa uh,” a tinah. Te dongah Absalom kah sal rhoek loh lo te hmai neha hlupuh.
31 Da stod Joab op og gikk til Absaloms hus, og han sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt ild på det jordstykke som hører mig til?
Te daengah JoabTe too tih Absalom tea im laa paan. Te vaengah, “Balae tih na sal rhoek loh kai lo ke hmai neha hlup uh,” a tinah.
32 Absalom svarte: Jeg sendte jo bud til dig og bad dig komme hit, så jeg kunde sende dig til kongen og si ham fra mig: Hvorfor er jeg kommet hit fra Gesur? Det hadde vært bedre for mig om jeg ennu var der. Og nu vil jeg komme for kongens øine, og er det nogen brøde hos mig, så får han drepe mig.
Absalom loh Joab te, “'Hela halo dae,’ ka ti tih la nang te kan tah. Te daengah man manghai te voek hamla nang te kan tueih ve. Geshuri lamkah ka pawk parhiTe kai hamla balaea then, ka om palueng vetih manghai kah maelhmai ka hmuh laeh mako, tedae kai pum dongah thaesainah a om atah kai he ng'ngawn saeh,” a tinah.
33 Da gikk Joab inn til kongen og sa det til ham, og han kalte Absalom til sig, og han kom inn til kongen; og han kastet sig på sitt ansikt til jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
JoabTe manghai taengla cet tiha thuipah. Te daengah Absalom tea khue tih manghai taengla koep ha pawk. Te vaengah manghai kah mikhmuh ah a maelhmai diklai la a buluk tih a bawk. Manghai loh Absalom tea mok.
