2 Samuel 12
1 Og Herren sendte Natan til David. Da han kom inn til ham, sa han til ham: Det var to menn i en by, en rik og en fattig.
Hiti chun Nathan themgaopa chu Pakaiyin David komah asol tan ahi: Hichun Nathanin jong David koma hitin aga seiye, “Khopi sung khat’a hin pasal ni acheng lhonin, khatpa chu mihao ahin, khat jopa vang chu mivaicha ahi.
2 Den rike hadde småfe og storfe i mengdevis;
Hichun mihaopa hin kelngoihon tamtah le bonghon tampi aneiyin ahi.
3 men den fattige hadde ikke annet enn et eneste lite lam, som han hadde kjøpt og fødd op; det vokste op hos ham sammen med hans barn; det åt av hans brød og drakk av hans beger og lå i hans fang og var som en datter for ham.
Ahin mivaichapa vang chun imacha aneipoi, ahin aman alel lel a akichoh kelngoipi khat seh seh bou aneiye. Hijongle aman akelngoipi chu akivah vah-in achate toh phatechan avah in ahi; kelngoipi hin ama changlhah aneh ding an jong anejin, adon ding twi jong ama khon sunga konin adon ji'e; chutengle a-angsunga alum jin, achanu tobang bangin aumtan ahi.
4 Så kom det en veifarende mann til den rike; men han nente ikke å ta noget av sitt småfe eller storfe og lage det til for den reisende som var kommet til ham, men tok den fattige manns lam og laget det til for den mann som var kommet til ham.
Hichelai hin kholjin mikhat mihaopa koma chun ahung lhung in ahileh, hiche kholjinpa thapeh ding chun mihaopan jong ama kelngoi hon lah a khattou thapeh ding jong a-ittan, chule ama bonghon lah a kona khattou thapeh ding jong a-it tai; ahin mivaichapa kelngoipi khat sheh anei chu aman in akoma hung kholjin pa ding chun atha peh tan ahi,” ati.
5 Da optendtes Davids vrede høilig mot den mann, og han sa til Natan: Så sant Herren lever: Den mann som har gjort dette, er dødsens,
Chutah chun David jong alung hangjah jengin hiche mihaopa douna chun Nathan themgao koma chun hitin aseitai, “Pakai hing jing mina kasei ahi, hitobanga kisa chonvalpa chu thi dinga kilom mong ahibouve!
6 og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste barmhjertighet.
Chujongle aman voujang natna beihela hitobang thilpi hi abol jeh hin aman kelngoipi chu ajat li’a asah kit ding ahi,’ atitai.
7 Da sa Natan til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet dig til konge over Israel, og jeg fridde dig ut av Sauls hånd,
Chuin Nathan themgaopan David koma aseipai jengin, “Hichea kisei mihaopa hi nangma nahi, Pakai Israel Pathenin hitin aseiye, ‘Nang hi keiman Israel chate chunga leng chang dinga thao kanusa nahin, chule Saul thaneina a kon kanahuhdoh nahiye.
8 og jeg gav dig din herres hus og din herres hustruer i din favn, og jeg gav dig Israels og Judas hus, og var det for lite, så vilde jeg ha gitt dig ennu mere, både det ene og det annet.
Chujongle napupa Saul’in, ajiteu jouse chule Israel insung pumpi le Judah insung pumpi jong kapeh nahi; hicheng jong hi alhom behseh na laiya ahileh tamtah kapehbe ding nahi nalaiye.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort hvad som er ondt i hans øine? Hetitten Uria har du slått med sverdet; hans hustru har du tatt til hustru for dig selv, og ham har du drept med Ammons barns sverd.
Chuti ahileh epi dinga nangman Pakai thusei nanot thap a hitabang tijat umtah thil hi nabol hitam? Nangman Hittite mipa Uriah chu nadengin Ammon mite chemjamin nathat nin, chule ajinu jong naji din nakipui jeng theiye.
10 Så skal nu sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet mig og tatt hetitten Urias hustru til hustru for dig selv.
Hijeh a chu tua hi nangma insunga kona jong chemjam lang jing jeng ding ahi. ajeh chu nangin keima nahsah mon neibolin, Hittite mipa Uriah jinu chu naji din nakipuitai,’ tin aseiye.
11 Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over dig fra ditt eget hus; jeg vil ta dine hustruer for dine øine og gi dem til en annen mann, og han skal ligge hos dine hustruer, så solen her er vidne til det.
Chuin Pakaiyin hitin aseiye, ajeh chu nangman nathil bol banga, keiman nangma insunga kona nadou ding thilse kahin kondoh sah ding ahi. chule namitmu changtah a najite jeng jong kalah peh a naheng nakom mite kapeh doh ding, chule amahon japi mitmu lai jenga jong najite chu aluppi dingu ahi.
12 For det du gjorde, gjorde du i lønndom, men jeg vil gjøre dette for hele Israels øine og midt på lyse dagen.
Ijeh inem itileh nangman nathil bol chu guhthima nabol ahin, keiman vang Israel chate pumpi mitmu dinga kabol ding ahi,’ tin aseiye.”
13 Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Så har også Herren borttatt din synd; du skal ikke dø.
Chutah chun David in jong Nathan koma hitin aseiye, “Keima Pakai dounan kachonsetai,” atin ahileh; Nathan jong chun David koma aseipaiyin, “Pakaiyin nachonset angaidam tai. hijeh a chu hiche chonset jeh in nangma thi tapon nate.
14 Men fordi du ved denne gjerning har gitt Herrens fiender årsak til å spotte, så skal også den sønn du har fått, visselig dø.
Hijongle nangin hiche thil hi nabol a Pakai chu nahsah mo tah a nabol a nataitom ahitan, hijeh a chu ahung peng ding nacha chu thitei tei ding ahi tai,” tin aseitai.
15 Så gikk Natan hjem igjen, og Herren slo barnet som David hadde fått med Urias hustru, så det blev meget sykt.
Hichun Nathan ainlama achijou chun. Pakaiyin Uriah jinu hin David chapa chu gotna apen ahileh naosen chu apet petin adammo pai tan ahi.
16 Og David søkte Gud for barnets skyld, og David fastet strengt, og hver gang han gikk inn, blev han liggende på jorden hele natten.
Hijeh chun David jong naosen adamna din Pakai henga atao tao tan ahi; David chun an angolin apotdoh in, jan khovah hel chun tollhanga alumin ahi.
17 De eldste i hans hus kom og vilde reise ham op fra jorden; men han vilde ikke og åt ikke sammen med dem.
Chuphat’in ainsung mi upa chengsen ajol jol jenguvin chule tollhanga alupnaa kona tho doh sah tei din agouve; ahinla David chu akithou doh deh pon, chule an jong aneh pi deh pouve.
18 På den syvende dag døde barnet; men Davids tjenere torde ikke fortelle ham at barnet var død; de tenkte: Mens barnet var i live, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss; hvorledes kan vi da nu si til ham at barnet er død? Han kunde gjøre en ulykke på sig.
Ahivangin nisagi lhin nin naosen chu athi tan ahi. Hichun naosen chu athitai’ tia David koma sei peh ding asohte chu akicha tauve; ajeh chu amaho geldola, vetan, naosen ahinlaiya bon eiho thusei angai louva ahileh, tua naosen athitai, tia iti iseidoh ngam diu ham? Amale ama kithalo mai ding ahi,” tia angaitou ahiye.
19 Da David så at hans tjenere hvisket sig imellem, skjønte han at barnet var død; og han sa til sine tjenere: Er barnet død? De svarte: Ja, han er død.
Ahin David chun asohte chu akhoisa cheh tauve ti ahetdoh phat’in naosen chu athi ahitai tin David’in ahedoh pai paitan ahi; hijeh chun David chun asohte chu adong in, “Naosen chu athia hitam?” atileh amahon jong, “Athitai,’ atiuve.
20 Da stod David op fra jorden og tvettet sig og salvet sig og skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han hjem igjen og bad om mat, og de satte mat frem for ham, og han åt.
Chuphat’in David jong tol'a alupna a konin ahung thou dohin akisil ngim in, thao akinun, aponsil akhel’in, Pakai houin sunga avah lut’in chibai agaboh-e; chujouvin David chu ama inlama ahung in an athum in amahon jong ankong aluipeh-uva ahileh, an anetan ahi.
21 Da sa hans tjenere til ham: Hvorledes er det du bærer dig at? Mens barnet var i live, fastet du og gråt for ham; men nu som barnet er død, står du op og eter.
Hichun asohten ajah a aseiyuve, “Ipibola hitia hi naum ham? naosen ahai hai pet in an nangol in nakap kap jengin, naosen athi tah bah phat in nathou doh in an nane jenge,’ atiuve.
22 Han svarte: Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt; for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren forbarmer sig over mig, så barnet blir i live?
Hichun David in jong hitin adonbut’e, “Naosen ahinpet a chu an kangola kaka ka ahin, “Kon ija ahet thei ham, ajo le Pakaiyin eilungset a naosen hi ahin hin sah thei ahi?” tia keiman kagel jeh ahi.
23 Men nu som han er død, hvorfor skulde jeg nu faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til mig.
Ahin tun vang ama athia ahitan ibola an kangol ngol nah lai ding ham? ken ama chu kahinsah theiya nabol’uham? keibou ama koma nikhat le kache ding ahin, ama chu kahenga hung kile kit louhel ding ahitai,” ati.
24 David trøstet Batseba, sin hustru, og han gikk inn til henne og lå hos henne; og hun fødte en sønn, som han kalte Salomo. Og Herren elsket ham.
Hichun David’in ajinu Bathsheba alhem lung mongin akoma aga lut kit’in aluppin ahileh amanun nao ahinvop in chapa khat ahing kit’e; Chule David in amin Solomon asah in ahi. Pakaiyin amahi angailui.
25 og han sendte bud med profeten Natan, og han kalte ham Jedidja, for Herrens skyld.
Hijeh chun Nathan themgaopa henga ahin hetsah in ahileh Nathanin Pakai thusei dungjuiyin ama chu amin Jedidiah tinjong aminvo kit’e, (hichu Pakaiyin angailut tina ahi).
26 Joab stred mot Rabba i ammonittenes land og inntok kongestaden.
Chuin Joab chun Ammon mite khopi lanlung Rabbah chu adel khumin gal’in akisat pin ahileh ajouvin leng khopi chu alatan ahi.
27 Så sendte Joab bud til David og lot si: Jeg har stridt mot Rabba og inntatt vannbyen.
Chuin Joab chun David koma sottolle miho asol’in agasei sah tai, “Keiman Rabbah kaga kisat pin, twiphai khopi chu kajoutai tin.
28 Samle nu du resten av folket og leir dig mot byen og innta den, så det ikke blir jeg som inntar byen, og mitt navn blir nevnt over den!
Hijeh chun tun mipi amoh cheng khom tup’in lang khopi dounan ngahmun hung sem tan, chule akhopi jong hung toupha jengin, achuti louva ahileh keiman akhopi hi kalah a keima min kaputsah ding ahi tai,” ati.
29 Da samlet David alt folket og drog til Rabba; og han stred mot det og inntok det.
Hijeh chun David in mipi abonchan akhom soh keiyin Rabbah khopi lama achen, chule akhopi dou nan gal abol’in akisat pin ahileh ajouvin akhopi chu alatan ahi.
30 Og han tok deres konges krone fra hans hode; den veide en talent gull, og der var på den en kostbar sten; nu kom den på Davids hode. Og det store hærfang han hadde tatt i byen, førte han med sig bort.
Chule alengpau lallukhuh chu David in aluchanga konin alahdoh peh in chule amalu changah akikoi tan ahi. alallukhuh chu sana le songman tam a kisem chule agih dan chu pound somsagi le nga ahi. chujongle asunga chun song mantam tah akikoiyin. Chujongleh David chun Rabbah khopia thil thang tamtah ahin chom doh in ahi.
31 Og folket som bodde der, førte han ut og la dem under sager og treskesleder av jern og jernøkser og lot dem gå gjennem teglovner. Så gjorde han med alle Ammons barns byer. Derefter vendte David og alt folket tilbake til Jerusalem.
Chujongle akhopi sunga cheng mipi jouse chu gal hing-in akaiyin, chule thing-at dingle tuphul kheng dingle, heicha kheng dingin agoiyin, chule cheh dengin apansah tai. Hitichun David chun hitobanga hi Ammon mite khopi jouse anabol ahi; chujouvin David le mipi chu abonchauvin Jerusalema ahung kile kit tauvin ahi.
