2 Peters 2
1 Men det opstod også falske profeter blandt folket, likesom det og blandt eder skal komme falske lærere, som skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som kjøpte dem, og fører over sig selv en brå fortapelse.
But there were false prophets also in the nation, just as there will be false teachers among you, men who will secretly introduce ruinous divisions, disowning even the Lord who bought them, and bringing speedy Ruin upon themselves.
2 Og mange skal følge dem efter i deres skamløshet, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet,
There will be many, too, who will follow their licentious courses, and cause the Way of the Truth to be maligned.
3 og av havesyke skal de med opdiktede ord utnytte eder til sin vinning. Men dommen over dem er fra gammel tid ikke ørkesløs, og deres fortapelse sover ikke.
In their covetousness they will try to make you a source of profit by their fabrications; but for a long time past their Sentence has not been standing idle, nor their Ruin slumbering.
4 For så sant Gud ikke sparte engler da de syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen og overgav dem til mørkets huler i varetekt til dom, (Tartaroō g5020)
Remember, God did not spare angels when they sinned, but sent them down to Tartarus, and committed them to caverns of darkness, to be kept under guard for judgment. (Tartaroō g5020)
5 og ikke sparte den gamle verden, men opholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige,
Nor did he spare the world of old; though he preserved Noah, the Preacher of Righteousness, and seven others, when he brought a flood upon the godless world.
6 og la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og dermed har satt dem til et forbillede på de ugudelige i fremtiden,
He condemned the cities of Sodom and Gomorrah and reduced them to ashes, holding them up as a warning to the godless of what was in store for them;
7 og fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd
but he rescued righteous Lot, whose heart was vexed by the wanton licentiousness of his neighbours;
8 - for den rettferdige som bodde blandt dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte -
for, seeing and hearing what he did, as he lived his righteous life among them, day after day, Lot’s righteous soul was tortured by their wicked doings.
9 så sant vet Herren å utfri de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag,
The Lord, therefore, knows how to deliver the pious from temptation, and to keep the wicked, who are even now suffering punishment, in readiness for ‘the Day of Judgment’ —
10 aller mest dem som går efter kjød i uren lyst og forakter herredømme. De selvgode vågehalser! De skjelver ikke for å spotte de høie makter,
especially those who, following the promptings of their lower nature, indulge their polluting passions and despise all control. Audacious and self-willed, they feel no awe of the Mighty, maligning them,
11 mens dog engler, som er større i styrke og makt, ikke fremfører for Herren nogen spottende dom imot dem;
even where angels, though excelling them in strength and power, do not bring against them a malignant charge before the Lord.
12 men disse, likesom ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og forgå - de skal, fordi de spotter det de ikke kjenner, også forgå i sin vanart
These men, however, like animals without reason, intended by nature to be caught and killed — these men, I say, malign those of whom they know nothing, and will assuredly perish through their own corruption,
13 og få urettferdighets lønn. De setter sin lyst i å bruke dagen til vellevnet; disse styggelser og skamflekker, de fråtser i sin svik når de holder gilde med eder;
suffering themselves, as the penalty for the suffering that they have inflicted. They think that pleasure consists in the self-indulgence of the moment. They are a stain and a disgrace, indulging, as they do, in their wanton revelry, even while joining you at your feasts.
14 de har øine som er fulle av skjøgen og umettelige i synd; de forlokker ubefestede sjeler; de har et hjerte som er opøvd i havesyke, de forbannelsens barn!
They have eyes only for adulteresses, eyes never tired of sin; they entice weak souls; their minds are trained to covet; they live under a curse.
15 De har forlatt den bene vei og faret vill, idet de har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn
Leaving the straight road, they have gone astray and followed in the steps of Balaam, the son of Beor, who set his heart on the reward for wrong-doing,
16 og blev refset for sin egen brøde: et umælende trældyr talte med et menneskes mæle og hindret profetens dårskap.
but was rebuked for his offence. A dumb animal spoke with the voice of a man, and checked the prophet’s madness.
17 Disse er vannløse brønner, skodde som drives av stormvind; mørkets natt er rede for dem.
These men are like springs without water, or mists driven before a gale; and for them the blackest darkness has been reserved.
18 For idet de taler skrytende, tomme ord, forlokker de i kjødslyster ved usedelighet dem som just har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelse,
With boastful and foolish talk, they appeal to the passions of man’s lower nature, and, by their profligacy, entice those who are just escaping from the men who live such misguided lives.
19 idet de lover dem frihet, de som selv er vanartens træler; for det som en ligger under for, det er han og blitt træl av.
They promise them freedom, while they themselves are slaves to corrupt habits; for a man is the slave of anything to which he gives way.
20 For om de har flyktet bort fra verdens urenhet ved å ha lært vår Herre og frelser Jesus Kristus å kjenne, og så atter lar sig fange av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre med dem enn det første.
If, after having escaped the polluting influences of the world, through knowing our Lord and Saviour, Jesus Christ, men are again entangled in them, and give way to them, their last state has become worse than their first.
21 For det var bedre for dem at de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så vendte sig bort fra det hellige bud som var overgitt dem.
It would, indeed, have been better for them not to have known the Way of Righteousness, than, after knowing it, to turn away from the holy Command delivered to them.
22 Det er gått dem som det sanne ordsprog sier: Hunden vender sig om til sitt eget spy, og den vaskede so velter sig i søle.
In their case is seen the truth of the proverb — ‘A dog returns to what he has vomited’ and ‘A sow after washing to her wallowing-place in the mud.’
