2 Peters 2
1 Men det opstod også falske profeter blandt folket, likesom det og blandt eder skal komme falske lærere, som skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som kjøpte dem, og fører over sig selv en brå fortapelse.
But false prophets also developed among the people, as false teachers will also be among you, who will sneak in pernicious denominations, even denying the Master who bought them, bringing upon themselves swift destruction.
2 Og mange skal følge dem efter i deres skamløshet, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet,
And many will follow their wantonness, because of whom the way of the truth will be blasphemed.
3 og av havesyke skal de med opdiktede ord utnytte eder til sin vinning. Men dommen over dem er fra gammel tid ikke ørkesløs, og deres fortapelse sover ikke.
And they will exploit you in greed with fabricated words, whose judgment is not idle for long, and their destruction will not slumber.
4 For så sant Gud ikke sparte engler da de syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen og overgav dem til mørkets huler i varetekt til dom, (Tartaroō g5020)
For if God did not spare agents who sinned, but delivered them up to chains of darkness, having been cast into hell being reserved for judgment, (Tartaroō g5020)
5 og ikke sparte den gamle verden, men opholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige,
and he did not spare the ancient world, but preserved Noah, the eighth, a herald of righteousness, when he brought on a flood upon the world of the irreverent,
6 og la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og dermed har satt dem til et forbillede på de ugudelige i fremtiden,
and he condemned the cities of Sodom and Gomorrah to destruction, being reduced to ashes, having made an example of men who were going to be irreverent,
7 og fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd
and he rescued righteous Lot, being distressed by the conduct of the lawless in their licentiousness
8 - for den rettferdige som bodde blandt dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte -
(for that righteous man dwelling among them day after day, in the sight and hearing of their lawless deeds, it anguished his righteous soul),
9 så sant vet Herren å utfri de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag,
the Lord knows how to rescue the pious out of temptation, and to hold in reserve unrighteous men being cut off for a day of judgment.
10 aller mest dem som går efter kjød i uren lyst og forakter herredømme. De selvgode vågehalser! De skjelver ikke for å spotte de høie makter,
And especially those going rear of flesh in a degenerate lust, and who despise lordship. Reckless, self-willed men, they do not tremble when speaking evil of dignities.
11 mens dog engler, som er større i styrke og makt, ikke fremfører for Herren nogen spottende dom imot dem;
Whereas agents, being greater in might and power, do not bring a railing judgment against them before the Lord.
12 men disse, likesom ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og forgå - de skal, fordi de spotter det de ikke kjenner, også forgå i sin vanart
But these men, like irrational beasts of nature, having been born for capture and destruction, speaking evil at which things they do not understand, will be destroyed in their corruption,
13 og få urettferdighets lønn. De setter sin lyst i å bruke dagen til vellevnet; disse styggelser og skamflekker, de fråtser i sin svik når de holder gilde med eder;
getting back a wage of unrighteousness. Men who consider soft living in the daytime to be pleasure, spots and blemishes reveling in their deceitfulness, feasting together with you,
14 de har øine som er fulle av skjøgen og umettelige i synd; de forlokker ubefestede sjeler; de har et hjerte som er opøvd i havesyke, de forbannelsens barn!
having eyes full of adultery, and unceasing sin, enticing unstable souls, having a heart trained in greed, children of a curse,
15 De har forlatt den bene vei og faret vill, idet de har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn
having forsaken a straight path, they were led astray, men who followed the way of Balaam, son of Beor, who loved the wage of unrighteousness.
16 og blev refset for sin egen brøde: et umælende trældyr talte med et menneskes mæle og hindret profetens dårskap.
But he had a rebuke of his own lawbreaking. A mute donkey, uttering in a man's voice, restrained the madness of the prophet.
17 Disse er vannløse brønner, skodde som drives av stormvind; mørkets natt er rede for dem.
These men are waterless wells, and clouds driven by a fierce wind, for whom the gloom of darkness has been reserved into an age. (questioned)
18 For idet de taler skrytende, tomme ord, forlokker de i kjødslyster ved usedelighet dem som just har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelse,
For, uttering swollen things of vanity, they entice (to sensuality by lusts of flesh) those who actually escaped from those who live in error,
19 idet de lover dem frihet, de som selv er vanartens træler; for det som en ligger under for, det er han og blitt træl av.
promising them freedom, while they themselves are bondmen of corruption, for by what any man has been overcome, of this he has also been enslaved.
20 For om de har flyktet bort fra verdens urenhet ved å ha lært vår Herre og frelser Jesus Kristus å kjenne, og så atter lar sig fange av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre med dem enn det første.
For if, having escaped the defilements of the world by knowledge of the Lord and Savior Jesus Christ, and, having been again entangled in these, they are overcome, the last things have become worse for them than the first.
21 For det var bedre for dem at de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så vendte sig bort fra det hellige bud som var overgitt dem.
For it were better for them not to have known the way of righteousness, than having known it, to turn back from the holy commandment delivered to them.
22 Det er gått dem som det sanne ordsprog sier: Hunden vender sig om til sitt eget spy, og den vaskede so velter sig i søle.
But that of the true proverb has happened to them, The dog returning to his own vomit, and the sow that washed to wallowing in mire.
