< 2 Kongebok 8 >
1 Elisa sa til den kvinne hvis sønn han hadde gjort levende: Gjør dig rede og dra bort med hele ditt hus og ophold dig på et eller annet fremmed sted! For Herren har kalt på hungersnøden, og den kommer også over landet og skal vare i syv år.
Elisha’n achapa thisa ahindohsa peh numeinu kom’ah chun hitin anaseijin ahi, “Na insungmite kipuijin lang munchom dang khatna chetan ajeh chu Pakaiyin Israel chunga kum sagi kel alhah sahding ahi,” ati.
2 Og kvinnen gjorde sig rede og gjorde efter den Guds manns ord; hun drog bort med hele sitt hus og opholdt sig som fremmed i filistrenes land i syv år.
Hijeh chun Pathen mipan aseibang bangin numeinu chun aboltan ahi. Amanun ainsung mite apuidohin Philistine gam’ah kum sagi aga cheng tan ahi.
3 Men da syv år var gått, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land; og hun gikk avsted for å be kongen om hans hjelp til å få igjen sitt hus og sin jord.
Kellhah akichai jouvin Philistine gam’ah konin ainlam ah ahung kile kit tan ahi. Ain leh agam nungmu kitna dingin lengpa kom’ah achen ahi.
4 Kongen holdt da på å tale med Gehasi, den Guds manns dreng, og sa: Fortell mig om alle de store gjerninger Elisa har gjort!
Hitia chu amanu lengpa kom’a agalut chun, lengpa chu Pathen mipa sohpa Gehazi chutoh ana kihoulim pet ahin, lengpa chun Gehazi kom’ah chun, “Elisha thilbol kidangho phabep neiseipeh in,” anatin ahi.
5 Og just som han fortalte kongen at han hadde gjort den døde levende, kom den kvinne hvis sønn han hadde gjort levende, og bad kongen om hans hjelp til å få sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: Herre konge! Her er kvinnen, og her er hennes sønn som Elisa gjorde levende.
Chule Gehazi chun, Elisha in chapang thisa khat ahindoh sah kit thu chu ana seipeh in ahi. Hichepet tah chun hiche chapangpa nuchu lengpa kom’ah tao dingin ahunglut in ahi.
6 Så spurte kongen kvinnen, og hun fortalte ham det; og kongen lot henne få en av hoffolkene med sig og sa: Sørg for at hun får igjen alt det som hører henne til, og alt hvad hennes jord har kastet av sig fra den dag hun forlot landet, og til nu!
Lengpan numeinu chu adongin, “Hichu dih hinam?” ati. Hichun amanun athusim chu aseipeh tai. Chuin lengpa anoija natong pipui ho khat chu akouvin numeinu thil le lo hochu ale chan kitna dinga agontoh peh dingin anganse tan ahi.
7 Elisa kom til Damaskus mens kongen i Syria Benhadad lå syk. Da det blev fortalt kongen at den Guds mann var kommet dit,
Elisha chu Ben-hadad damlouva alupna Syria khopi Damascus a chun achen ahi. Mikhat in lengpa kom’ah chun Pathen mipa ahunge tia aseipeh phat chun,
8 sa han til Hasael: Ta en gave med dig og gå den Guds mann i møte og spør Herren gjennem ham om jeg skal komme mig av denne sykdom!
Lengpan Hazael kom’ah chun, “Kipa thilpeh khat chu choijinlang Pathen mipa chu gapenlang, chule hiche kanat na akona hi kadamdoh ding hinam? Pakai chu eidoh pehtan,” tin asollin ahi.
9 Så drog Hasael ham i møte og tok en gave med sig av det beste som fantes i Damaskus, så meget som firti kameler kunde bære; og han kom og stod frem for ham og sa: Din sønn Benhadad, kongen i Syria, har sendt mig til dig og lar spørre: Skal jeg komme mig av denne sykdom?
Hiti chun Hazael chun sangonsang somli chu Damascus a thilsoh phapen ho chutoh, Elisha kom’a achen, hitin aseitan ahi, “Nasohpa Benhadad Syria lengpan nangkom’a eihinsol ahi chule hiche kanat na akona hi kadamdoh ding hi nam? tin eiga dohpeh in atia eihinsol ahi,” atin ahileh,
10 Elisa svarte: Gå du bare og si til ham: Du skal leve. Men Herren har latt mig se at han skal dø.
Elishan adonbut in, “Chenlang hiti hin gasei peh tan, nangma nadamdoh teiding ahi, tihi Pakaiyin atahbeh in eimusah in ahi, ahinla amavang thitei ding ahi!” ati.
11 Og den Guds mann holdt sine øine festet på ham overmåte lenge og begynte å gråte.
Hichun Elisha’n Hazael chun nommo asah tokah sen mitlha louhellin avechang mellin, chujouvin Pathen mipa chu ahung kaplha jengtan ahi.
12 Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet at du skal gjøre Israels barn meget ondt; deres festninger skal du sette ild på, deres unge menn skal du drepe med sverdet, deres små barn skal du knuse, og deres fruktsommelige kvinner skal du opskjære.
“Ipithu hitam kapu!” tin, Hazael’in adongin ahile, Elisha in adonbut in, “Nangman Israelte chunga thil tijat um tahtah hohi nahin tohding kahen ahi. Nangin kul kiget khum akhopi hou nahin hal lhahding, agollhanghou chemjamma nahin ban satlih gamding, achapang teu toltoh nahin chotnat ding, anumei hou agailai nahin khojalding hi kahe in ahi,” ati.
13 Hasael sa: Hvad er din tjener, den hund, at han skulde gjøre så store ting? Elisa svarte: Herren har latt mig se dig som konge over Syria.
Hazael lin adonbut in, “Keitobang imacha hilou khat mai maijin chutobang thil nasa chu katoh thei ding ham?” ati. Ahin Elisha’n adonbut in, “Nangma Syria leng nahung hiding ahite Pakaiyin eimusah in ahi,” ati.
14 Så forlot han Elisa og kom til sin herre; han spurte ham: Hvad sa Elisa til dig? Han svarte: Han sa til mig at du skal leve.
Hazael in Elisha adalhan lengpa kom ah akile kittan ahi, hicun lengpa jong ama kom ah chun, “Elisha ipi nahin seipeh em?” tin anadongin ahi. Hazael in adonbut in, “Nangma hi nadamdoh tei ding ahi tin aman eiseipeh e.” ati.
15 Men dagen efter tok han et teppe og dyppet det i vann og bredte det over hans ansikt, og han døde; og Hasael blev konge i hans sted.
Ahinlah ajing nikhon Hazael in ponlum twiya asu-kotin amai akhun athi tokah in amai ah akhuden pehtan ahi. Hijouchun Hazael chun Syria te leng achangin Benhadad akheltan ahi.
16 I Israels konge Jorams, Akabs sønns femte år, mens Josafat ennu var konge i Juda, blev Joram, Josafats sønn, konge i Juda.
Israel lengpa Ahab chapa Joram vaihom kum nga channa in Judah te leng Jehoshaphat chapa Jehoram min Judahte chunga vai ana homin ahi.
17 Han var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem.
Jehoram hi leng ahung hichun ama kum somthum le ni ana lhingtan amahin Jerusalem mah kum get lengvai anapon ahi.
18 Han vandret på Israels kongers vei, likesom Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til hustru, og han gjorde hvad ondt var i Herrens øine.
Jehoram hin Israel lengte chonchan ajuijin Ahab lengpa phatmo tobang'in aphamon ahi. Ajeh chu aman Ahab chanu ho lah’a khat ana kichenpin ahi. Hiti chun Jehoram hin Pakai mitmu’n thilsejing ana bollin ahi.
19 Men Herren vilde ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, fordi han hadde lovt ham at han vilde la en lampe brenne for ham og hans sønner gjennem alle tider.
Ahinlah Pakaiyin Judah mite ana sumang nompon ahi, ajeh chu aman David toh kitepna ana neijin achilhah ten vai ahopjom ding chule aitih a thaomei banga vahjing dinga anatep peh ahi.
20 I hans dager falt Edom fra Juda og tok sig en konge.
Jehoram vaihom sungin, Edomten Judah dounan gal ahin bollun, leng atum’in ahin kitundoh tauvin ahi.
21 Da drog Joram over til Sa'ir med alle sine stridsvogner; han brøt op om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham, og høvedsmennene over deres vogner; men folket flyktet til sine hjem.
Hichun Jehoram in asakol kangtalai chengse chutoh akon un Zair khopi aga nokhum tauvin ahi. Ahin Edom miten asakol kangtalai chule gal lamkaiho chu ahin umkhum tauvin ahileh ama jong jan noiya chun apotdohin amaho chu jan muthim noija chun adelkhum min ahi. Ahinlah Jehoram chu asepaiten ajam sannun ainlam uvah ana jam san tauvin ahi.
22 Således falt Edom fra Juda og har vært skilt fra dem til den dag idag; på samme tid falt også Libna fra.
Hitihin Edom miten tuni changeiyin Judah a konin chamlhatna ana mutauvin ahi. Libnah khopi injong hichephat sunga chun kiphinna ahin neijun ahi.
23 Hvad som ellers er å fortelle om Joram og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike.
Jehoram vaihom sunga thilsoh holeh natoh dohho jouse Judah lengte thusim bua akijihlut soh keijin ahi.
24 Og Joram la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad; og hans sønn Akasja blev konge i hans sted.
Jehoram athi phat chun, David khopia apu apate toh akivui khom’in ahi.
25 I Israels konge Jorams, Akabs sønns tolvte år, blev Akasja, Jorams sønn, konge i Juda.
Ahab chapa Joram lengvai poh kum somle ni channa a hin, Jehoram chapa Ahaziah hin Judah chungah lengvai ana po in ahi.
26 Akasja var to og tyve år gammel da han blev konge, og regjerte ett år i Jerusalem; hans mor hette Atalja og var en datter av Israels konge Omri.
Ahaziah hi leng ahung chan chun ama kum somni le ni alhingin chuleh amahin, Jerusalem ah kum khat vai ana hom’in ahi. Anuchu Israel leng Omri tunu Athaliah ahi.
27 Han vandret på samme vei som Akabs hus og gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom Akabs hus; for han var en slektning av Akabs hus.
Ahaziah chun Ahab lengpa insung mite chondan dihlou chu ana juiyin ahi. Aman Pakai mitmu’n thiphalou ngen ana bollin ahi. Ajeh chu aman Ahab insung ana kichenpi in ahi.
28 Sammen med Joram, Akabs sønn, drog han ut i krig mot Hasael, kongen i Syria, og stred mot ham ved Ramot i Gilead. Men syrerne såret Joram.
Ahaziah hin Israel lengpa Ahab chapa Joram chu Ramoth-gilead munnah Syria lengpa Hazael te kisat dingin ana pan khompi in ahi. Syriaten Joram lengpa chu gal kisatna munnah ana kisuhkhah jeh chun,
29 Da vendte kong Joram tilbake for å la sig læge i Jisre'el for de sår syrerne hadde slått ham ved Rama da han stred mot Syrias konge Hasael; og Judas konge Akasja, Jorams sønn, drog ned til Jisre'el for å se til Joram, Akabs sønn, fordi han var syk.
Jezreel langah akisuh khahna a adamna dingin ana kinunglen, Ramoth kho ah ana lamto un ahi. Hitia chu Joram ana kisuhkhah jeh'in, Judah lengpa Ahaziah chu ama veding in Jezreel langa anachen ahi.