2 Kongebok 22

1 Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem; hans mor hette Jedida; hun var datter av Adaja og var fra Boskat.

Josiah hi leng ahungchan kum chun ama kum get bou anahi, chuleh aman Jerusalem’ah kum somthum le khat sung lengvai anahom’in ahi. Anuchu Jedidah ahin Bozkath kho a kona Adaiah chanu ahi.

2 Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret i alle deler på sin far Davids vei; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre.

Amahin Pathen mitmu’n thilpha jing anabollin, apu David khonung chu anajuijin ahi. Amahin thildih bolna dinga hin ana nungchon pon ahi.

3 I kong Josias' attende år hendte det at kongen sendte statsskriveren Safan, sønn av Asalja, Mesullams sønn, til Herrens hus og sa:

Ama vaihom kum somle get alhinin, Josiah lengpan Meshullam tupa Azaliah chapa Shaphan chu thutanna munna lekhasunpa chu Pakai houin’ah ana sollin, hitihin thu anapen ahi,

4 Gå op til ypperstepresten Hilkias og be ham telle sammen alle de penger som er kommet inn til Herrens hus, og som vokterne ved dørtreskelen har samlet inn hos folket,

“Nangma thempulen Hilkiah koma gache inlang, kot ngah pan Pakai houin'a mipi akona adondoh’u sum hochu simtoh henlang,

5 og overgi dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus, forat de igjen kan gi dem til dem som utfører arbeidet - dem som arbeider i Herrens hus for å bøte husets brøst,

Houin semphatna dinga vaihom ho khutna pelut hen, chutileh amahon Pakai houin sahphatna a natong ho chu athaman u peh nan mangcha theiyun te,” ati.

6 til tømmermennene og bygningsmennene og murerne, og likeså til innkjøp av tre og hugne stener for å sette huset i stand.

Amahon thingthembol ho, insa ho chule songkhengthem ho goina’a amanchah theidiu ahi. Chujongleh Houin semphatna man dingin thing chuleh song kikhengsa ho chule adang houin semphatna dinga ngaichat umho chu chohnan mang’u hen,” ati.

7 Men det skal ikke holdes regnskap med dem for de penger som overgis til dem; for de farer redelig frem.

“Ahinla insahna dinga vaihom hochun akhut uva sum hunglut hochu ajat simtoh suhtoh le kholtoh angaipoi, ajeh chu amaho lungtheng cheh leh tahsan theidolcheh ahinauve,” ati.

8 Da sa ypperstepresten Hilkias til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias gav boken til Safan, og han leste den.

Hilkiah thempu lenpa chun thutanna lekhasunpa kom’a chun, “Keiman Pakai houin sunga chun Dan buchu kamu dohtai,” ati. Hichun Hilkiah chun hiche lekhajol chu Shaphan kom’a apen aman jong asim’in ahi.

9 Så kom statsskriveren Safan tilbake til kongen og meldte: Dine tjenere har tømt ut de penger som fantes i huset, og overgitt dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus.

Shaphan chu lengpa kom’a achen thilsoh ho chu alhut un, “Nanoija mopohna neiho chun Pakai houin na sum hunglut hochu houin’a natong hole toh lamkai ho khutna apelut tauve,” atiuvin.

10 Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde gitt ham en bok. Og Safan leste den for kongen.

Shaphan chun lengpa chu aseipeh kit’in, “Hilkiah thempu pachun lekhajol khat eipe in ahi,” ati, hichun Shaphan in jong lengpa chu asim pehtan ahi.

11 Da kongen hørte lovbokens ord, sønderrev han sine klær.

Lengpa chun hiche Dan lekhabua kijih chu ajah phat chun, lungkham tah’in apon abot eh jengin ahi.

12 Og kongen bød presten Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Akbor, Mikajas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja:

Hiche jouchun aman, Hilkiah thempupa, Shaphan chapa Ahikam, Micaiah chapa Acbor, Shaphan thutanna'a lekhasunpa chuleh Asaiah lengpa thumop a pang, amaho koma chun hiche thupeh apetan ahi.

13 Gå og spør Herren for mig og for folket og for hele Juda om det som står i denne bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er optendt mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot denne boks ord og ikke gjort alt det som er oss foreskrevet.

“Nangho cheuvin lang keima leh Judah mipi ho jouse thalhengin Pakai kom’ah tao unlang, akimudoh lekahjol akijih thucheng ho chung chang hi gakhol toh tauvin. Ajeh chu ipu ipateu vin hiche lekhajol kijih thucheng ho dungjuijahi ana chonloujeh uvin, achung'uva Pakai lunghan na hi adeojah jing in ahi. Eihon itohtei diuva kisei i-toh diu thilho chu khatcha jong ihin tong pouvin ahi,” ati.

14 Så gikk presten Hilkias og Akikam og Akbor og Safan og Asaja til profetinnen Hulda, hustru til klædeskammervokteren Sallum, sønn av Tikva, Karkas' sønn; hun bodde Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne.

Hijeh chun Hilkiah thempupa, Ahikam, Achor, Shapahn leh Asaiah chu Jerusalem a chenna ding munthah lang achun Huldah themgaonu ga dongtoh dingin acheuvin ahi. Amanu hi Harhas chapa Tikvah chapa Shallum jinu, houin a vonchol vesuija pang ahi.

15 Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig:

Amanu chun amaho kom’ah chun, “Israel Pakai Pathen chun hitin aseije, kileuvin lang nahin solpa kom’a chun hitin aseijun,” ati.

16 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere - alt det som står i den bok som Judas konge har lest,

“Hiche hi Pakai thusei ahi, Keiman hiche khopile amite chunga hi thohgimna kahin chuhsah ding ahi. Judah lengpan asimdoh hiche lekhajolla kijih ho chengsehi hung guilhung teiding ahi.

17 fordi de har forlatt mig og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede er optendt mot dette sted, og den skal ikke utslukkes.

Ajeh chu kamiten eipaidoh tauvin, Pathen neilou namdangte semthu pathen ho kom’ah kilhaina gantha akatdoh tauvin, athilbol hojouse jeh in keima eilunghan sahlheh tauvin ahi. Hiche mun douna kalunghan hi deojah jeng ding ahin hiche chu chen-mitjou hilou ding ahi,” ati.

18 Og til Judas konge, som sendte eder for å spørre Herren, til ham skal I si således: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nu hørt disse ord;

“Ahinlah Pakai holding’a nahin sol uvah Judah lengpa kom’achun cheuvinlang hitin seipehun, Hichehi Israel Pathen Pakaiyin nathujah thupeh chungchanga chun hitin aseije,

19 men fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket dig for Herrens åsyn da du hørte hvad jeg har talt mot dette sted og dets innbyggere - at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse - og fordi du sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren.

Nangma nalungkham’in, nang le nang nakisunem lhehjingin, nangin hiche khopi le amite douna kasei hiche gamhi sapsetna aching ding chule ahomkeo hung hiding ahi, kitichu najah phat’in lungkham tah in napon nabottel jengin chuleh kisih tah in nakap jah jengin ahi. Hijehchun keiman tahbeh in nataona chu kajatai tin Pakaiyin aseije,” ati.

20 Derfor vil jeg samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øine skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted. Med dette svar kom de tilbake til kongen.

“Hijeh chun keiman kateppeh hamsetna chu nangma nathi’a lungmong’a nakivui kahsen hinchuhsah taponge. Keiman hiche khopi chunga kachuhsah ding suhgimna chu nangin namutah louding ahi,” ati. Hiti chun amanu kona thupeh chu lengpa kom’ah ale pohlut peh tauvin ahi.