2 Kongebok 21
1 Manasse var tolv år gammel da han blev konge, og han regjerte fem og femti år i Jerusalem; hans mor hette Hefsiba.
Manasseh teh siangpahrang lah ao nah, kum 12 touh a pha. Jerusalem vah kum 55 siangpahrang lah ao. A manu min teh Hephzibah doeh.
2 Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, efter de vederstyggelige skikker hos de hedningefolk Herren hadde drevet bort for Israels barn.
Isarel catounnaw hmalah BAWIPA ni a pâlei e miphunnaw ni panuettho e hnokahawi hoeh e ouk a sak awh e naw hah BAWIPA mithmu vah ouk a sak awh.
3 Han bygget op igjen de offerhauger som hans far Esekias hadde ødelagt, og reiste altere for Ba'al og gjorde et Astarte-billede, likesom Israels konge Akab hadde gjort, og han tilbad hele himmelens hær og dyrket den.
Bangtelane tetpawiteh, A na pa Hezekiah ni a raphoe e hmuenrasang hah bout a sak dawkvah, Isarel siangpahrang Ahab ni ouk a sak e Baal bawknae khoungroe lah bout kangdue teh thingmeikaphawk a sak awh, kalvan kaawmnaw pueng hah a bawk awh teh a thaw hah a tawk pouh awh.
4 Og han bygget altere i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem vil jeg la mitt navn bo.
BAWIPA ni Jerusalem vah ka min ka o sak han ati e patetlah BAWIPA im vah thuengnae khoungroe a sak awh.
5 For hele himmelens hær bygget han altere i begge forgårdene til Herrens hus.
BAWIPA bawknae im thongma kahni touh dawkvah, kalvan âsinaw bawk nahanelah thuengnae khouengroe a sak awh.
6 Han lot sin sønn gå gjennem ilden og gav sig av med å spå av skyene og å tyde varsler og fikk sig dødningemanere og sannsigere; han gjorde meget som var ondt i Herrens øine, så han vakte hans harme.
Amae a ca hah, hmaisawi thuengnae lah a sak teh kutkhetkathoumnaw a khet sak teh, sueânnae hah a hno awh. Hmaui hoi kahrainaw hah a kambawngkhai awh. Cathut e lungkhueknae hoe a kâan sak awh teh, BAWIPA hmalah yonnae kalen a sak awh.
7 Og han satte det Astarte-billede han hadde gjort, i det hus hvorom Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid,
BAWIPA ni, Devit hoi a capa Solomon koevah hete im hoi Jerusalem, Isarel miphunnaw pueng thung hoi ka rawi e dawkvah, ka min teh yungyoe ka o sak vaiteh,
8 og jeg vil ikke mere la Israel vandre hjemløs bort fra det land jeg gav deres fedre, så sant de bare gir akt på å gjøre alt det jeg har pålagt dem, efter hele den lov min tjener Moses gav dem.
Kâ na poe e pueng hoi ka san Mosi koe kâ ka poe e naw pueng patetlah na tarawi awh pawiteh, na mintoenaw koe ka poe tangcoung e, ram thungup hai Isarelnaw teh nâtuek hai a khok paheng sak mahoeh atipouh e imthung vah, thingmeikaphawk a sak awh e hah a ta awh.
9 Men de vilde ikke høre, og Manasse forførte dem, så de gjorde ennu mere ondt enn de hedningefolk som Herren hadde utryddet for Israels barn.
Hatei banglahai noutna awh hoeh teh, BAWIPA ni Isarel catounnaw hmalah a pâlei awh e miphunnaw ni a sak awh e hlak hai ka mathout lah sak hanlah, Manasseh ni ayânaw a pasawt.
10 Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa:
Hatdawkvah, BAWIPA ni a san profet hno lahoi a dei e teh,
11 Fordi Judas konge Manasse har gjort disse vederstyggelige ting - gjort det som er verre enn alt det amorittene som var før ham gjorde, og tilmed har forført Juda til synd med sine motbydelige avguder,
Judah siangpahrang Manasseh ni, het hloi e panuettho e hno hah ayan vah Amornaw hlak hai hoe ka nut lah a sak awh teh Judahnaw hah meikaphawk hno lahoi yonnae a saksak.
12 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg fører ulykke over Jerusalem og Juda, så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det.
Hatdawkvah Isarel BAWIPA Cathut ni, hettelah a dei, khenhaw! Jerusalem hoi Judahnaw koe kamthang ka thai tangkuem koe a hnâ kahni touh hoi hoe ka tâdeng sak han.
13 Jeg vil utstrekke samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Akabs hus, og jeg vil tørke bort Jerusalem, likesom en tørker av et fat og når det er avtørket, snur op ned på det.
Jerusalem khopui koe Samaria bangnuenae rui hoi Ahab imthungnaw ka bangnue e patetlah, Jerusalem ka bangnue han. Ailo pâle hnukkhu det pakhup e patetlah ka ta han.
14 Og jeg vil støte fra mig levningen av min arv og overgi dem i deres fienders hånd, og de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender,
Kacawie hnonaw teh ka tâkhawng vaiteh a taran kut dawk ka poe pouh han. Hottelah, a na mintoenaw Izip ram hoi a tâco hnin hoi sahnin totouh ka mithmu vah, hnokathout a sak awh teh ka lungkhueknae na pahrue awh toe telah ati.
15 fordi de har gjort hvad ondt er i mine øine, og egget mig til vrede fra den dag deres fedre gikk ut av Egypten og like til denne dag.
Hatdawkvah, mintoenaw ni, Izip ram hoi na tâconae hnin hoi sahnin totouh nangmae catounnaw ni kai ka hmalah, yonnae doeh pou na sak awh.
16 Manasse utøste også uskyldig blod i så stor mengde at han fylte Jerusalem dermed fra ende til ende, foruten den synd at han forførte Juda til å synde og gjøre hvad ondt var i Herrens øine.
Hothloilah BAWIPA mithmu vah, hawihoehnae hah a sak awh teh Judahnaw pueng yonnae a saksak hloilah, Jerusalem avangvanglah totouh, Manasseh ni yon ka tawn hoeh naw e thi moi a palawng.
17 Hvad som ellers er å fortelle om Manasse og om alt det han gjorde, og om den synd som han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.
Hahoi Manasseh tawksaknae hoi kaawm rae, yon a sak e naw teh Judah siangpahrangnaw setouknae cauk dawk thut e lah ao nahoehmaw.
18 Og Manasse la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i haven til sitt hus, i Ussas have, og hans sønn Amon blev konge i hans sted.
Manasseh teh a na mintoenaw koe a kâhat teh, Uzziah takha amae imteng vah a pakawp awh. Hahoi a capa Amon ni a yueng lah a uk.
19 Amon var to og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte to år i Jerusalem; hans mor hette Mesullemet; hun var datter av Harus og var fra Jotba.
Amon teh siangpahrang lah ao nah kum 22 touh a pha. Jerusalem vah kum 2 touh a bawi, a manu min teh Meshullemeth, Jotbah kho e Haruz canu doeh.
20 Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom hans far Manasse hadde gjort.
A na pa Manasseh ni, ouk a sak e patetlah BAWIPA mithmu vah thoenae a sak.
21 Han vandret i alle deler på den vei hans far hadde vandret, og dyrket de motbydelige avguder hans far hadde dyrket, og tilbad dem.
A na pa ni a dawn e lamnaw hah a dawn van teh, a na pa ni meikaphawk thaw a tawk e hah a tawk teh a bawk.
22 Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.
A na mintoenaw e BAWIPA Cathut a ceitakhai teh BAWIPA lamthung dawn hoeh.
23 Og Amons tjenere sammensvor sig mot ham og drepte kongen i hans hus.
Amon e a taminaw ni pouk a youk awh teh, siangpahrang teh ama im vah a thei awh.
24 Men landets folk slo ihjel alle dem som hadde sammensvoret sig mot kong Amon, og så gjorde de hans sønn Josias til konge i hans sted.
Hatei hote ram e taminaw ni pouk ka youk e Amon e taminaw pueng hah be a thei awh. Hahoi teh hote ram e taminaw ni a capa Josiah teh a yueng lah siangpahrang a tawk sak awh.
25 Hvad som ellers er å fortelle om Amon, om det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.
Amon tawksaknae dawk hoi kaawm rae teh, Judah siangpahrangnaw setouknae cauk dawk be thut lah ao toung nahoehmaw.
26 Han blev begravet i sin grav i Ussas have, og hans sønn Josias blev konge i hans sted.
Hahoi Uzzah e takha thung, amae tangkom dawkvah a pakawp awh teh a capa Josiah ni a yueng lah a uk.
