2 Kongebok 21
1 Manasse var tolv år gammel da han blev konge, og han regjerte fem og femti år i Jerusalem; hans mor hette Hefsiba.
Manasseh chu leng ahungchan chun ama kum somle kumni alhingbep in ahi. Amahin kum som nga le nga geijin vai ahom’in ahi. Anu min chu Hephzibah ahi.
2 Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, efter de vederstyggelige skikker hos de hedningefolk Herren hadde drevet bort for Israels barn.
Amahin Pakai mitmu’n thilse jing anabollin ahi. Amahin Pathen in Israelte masanga ana nodoh pathen neilou nam mite thet umtah chonna ho chu anajuijin ahi.
3 Han bygget op igjen de offerhauger som hans far Esekias hadde ødelagt, og reiste altere for Ba'al og gjorde et Astarte-billede, likesom Israels konge Akab hadde gjort, og han tilbad hele himmelens hær og dyrket den.
Apa Hezekiah in ana suhmang pathen neilouho doiphung chu atungdoh kit’in ahi. Aman Baal maicham jong asemdoh kit’in, chule Asherah doikhomjong atungdoh kit’in Israel lengpa Ahab bol tobang bangin in abollin ahi. Vanthamjolla thaneiho jouse anga ana bohkhup’in chuleh hiche hochu ahouvin ahi.
4 Og han bygget altere i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem vil jeg la mitt navn bo.
Pakaiyin “Jerusalem’ah kamin umden jing ding ahi,” ana tina Pakai houin mun’ah, pathen neilouho maicham ana semdoh in ahi.
5 For hele himmelens hær bygget han altere i begge forgårdene til Herrens hus.
Aman hiche van thanei ho pathen doiphung hole maicham phungho jouse Pakai houin mun jousea ana thah tundoh kit in ahi.
6 Han lot sin sønn gå gjennem ilden og gav sig av med å spå av skyene og å tyde varsler og fikk sig dødningemanere og sannsigere; han gjorde meget som var ondt i Herrens øine, så han vakte hans harme.
Manasseh in ama cha tahbeh jeng jong doi pathen ho hounan anakatdoh in, meiya ana gouvin, themka pou ana dongin, ai-lhimpou anabollin, gaochang miho jong atahsan in, mitphel doithem hopou anamang chan ahi. Hitihin aman Pakai mitmu’n thilse jeng ana bollin Pakai chu ana sulung hangin ahi.
7 Og han satte det Astarte-billede han hadde gjort, i det hus hvorom Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid,
Manasseh hin Asherah semthu pathen lim jeng jong ana sem’in, Pakaiyin David leh achapa Solomon anaseipeh na mun laitah houin sunga chun ana tungdoh in ahi. “Israel phungho jouse lah a kona kana lhendoh Jerusalem khopi leh a houin nahi kamin hi atonsot na kijajing ding ahi,” anati ahi.
8 og jeg vil ikke mere la Israel vandre hjemløs bort fra det land jeg gav deres fedre, så sant de bare gir akt på å gjøre alt det jeg har pålagt dem, efter hele den lov min tjener Moses gav dem.
Israelte hin chingthei tah a kathupeh holeh kasohpa Mose kana pehsa kadan sem hohi anit sohkei uva ahileh keiman apu apateu kanapeh gamsunga kona gamdanga sohchanga kasoldoh louhel diu ahi.
9 Men de vilde ikke høre, og Manasse forførte dem, så de gjorde ennu mere ondt enn de hedningefolk som Herren hadde utryddet for Israels barn.
Ahinlah hiche mipite hin sei angai pouvin, chuleh Manasseh chun Israelte gamtepgam agalut’un, Pathen in ana suhmang Pathen neilou namdangte sanga thilsejo Manasseh in ana bolsah in ahi.
10 Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa:
Hiche jouchun Pakaiyin alhachate themgao ho mangchan thu ana seijin ahi.
11 Fordi Judas konge Manasse har gjort disse vederstyggelige ting - gjort det som er verre enn alt det amorittene som var før ham gjorde, og tilmed har forført Juda til synd med sine motbydelige avguder,
“Judahte lengpa Manasseh in thet um tahtah thil tamtah ana boldoh in ahi. Israelte hiche gam’a achenlut masang uva anacheng Amor mite sangin thilsejo ana boldoh in ahi. Aman Judah mitehi milim semthu doilim houna a ana chonset sah in ahi,” ati.
12 derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg fører ulykke over Jerusalem og Juda, så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det.
Hijeh chun hichehi Israel Pakai Pathen chun hitin aseije, “Keiman Israelte Judah mipite chunga kahinpoh lutding hamsetna hi ajachan jouse tijatna kihot ling gamdiu ahi,” ati.
13 Jeg vil utstrekke samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Akabs hus, og jeg vil tørke bort Jerusalem, likesom en tørker av et fat og når det er avtørket, snur op ned på det.
“Keiman Jerusalem chunga thu katanding hi Samaria chungle Ahab insung mite chunga kanatanbang banga katantoh chet ding ahi. Keiman Jerusalem mipite chu min annehna kong akhup athalla asop banga kasuhmang ding ahi,” ati.
14 Og jeg vil støte fra mig levningen av min arv og overgi dem i deres fienders hånd, og de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender,
“Hijouteng chule kamite amoh chengse jeng jong kapaidoh ding chuleh agalmi teuvin achom gam diuva kapehdoh ding ahi,” ati.
15 fordi de har gjort hvad ondt er i mine øine, og egget mig til vrede fra den dag deres fedre gikk ut av Egypten og like til denne dag.
“Ajeh chu amahon kamitmu’n thilse jeng abolluvin, Egypt akona apu apateu kahin puidoh apat tunigei hin eilunghansah jing jeng un ahi,” ati.
16 Manasse utøste også uskyldig blod i så stor mengde at han fylte Jerusalem dermed fra ende til ende, foruten den synd at han forførte Juda til å synde og gjøre hvad ondt var i Herrens øine.
Manasseh in themmo nabei mitamtah athat’in, Jerusalem ning langkhatna konin ning langkhat geijin themmona bei thisan adimset tokah in athat that jing in ahi. Hiche hi aman Judahte achonsetsah chungchonna chonset abolbesah nahlai chu ahin, hitia hi Pakai mitmua thilse bolna a anapuilut jing ahi.
17 Hvad som ellers er å fortelle om Manasse og om alt det han gjorde, og om den synd som han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.
Manasseh in avaihom sunga thilsoh adangho jouse chuleh anatoh athibolho jouse, athilse bol ho jouse pum’in, Judah lengte thusimbu kijihna lekhabua aum’in ahi.
18 Og Manasse la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i haven til sitt hus, i Ussas have, og hans sønn Amon blev konge i hans sted.
Manasseh athiphat’in, Uzza hon leng inpi hon sunga chun anavui tauvin ahi. Hijouchun achapa Amon nin lengmun ahinlo tan ahi.
19 Amon var to og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte to år i Jerusalem; hans mor hette Mesullemet; hun var datter av Harus og var fra Jotba.
Amon chu leng ahung chan chun ama kum somni le ni alhin in chuleh aman Jerusalem’ah kum ni sung lengvai ana po in ahi. Anu chu Meshullemeth, Jotbah khopi akon Haruz chanu ahi.
20 Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom hans far Manasse hadde gjort.
Amahin apa bol bol ana bollin, apan milimdoi ho ana hou ho mama chu ana houvin ahi.
21 Han vandret i alle deler på den vei hans far hadde vandret, og dyrket de motbydelige avguder hans far hadde dyrket, og tilbad dem.
Amahin apa Manasseh in anabolbang bangin Pakai mitmu’n thilse jing ana bollin ahi.
22 Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.
Aman apu apte Pathen Pakai ana paidoh in, Pakai lampi chu anajui nompon ahi.
23 Og Amons tjenere sammensvor sig mot ham og drepte kongen i hans hus.
Hiti chun Amon noija natong pipui ho chun ama dounan tohgon ana neijun aleng inpi sunga ana that tauvin ahi.
24 Men landets folk slo ihjel alle dem som hadde sammensvoret sig mot kong Amon, og så gjorde de hans sønn Josias til konge i hans sted.
Ahinlah agamsung mipiten Amon lengpa douna tohgon ananei ho jouse chu ana that gam’un chuleh amahon achapa Josiah chu leng mun analosah tauvin ahi.
25 Hvad som ellers er å fortelle om Amon, om det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.
Amon vaihom sunga anasoh thildang ho jouse chuleh anatoh thilbol hojouse Judah lengte thusimbu kijihna lekhabua aum’in ahi.
26 Han blev begravet i sin grav i Ussas have, og hans sønn Josias blev konge i hans sted.
Amachu Uzza honsung lhan nachun. Anavui taovin ahi. Hijouchun achapa Josiah chu leng ahung chang tai.
