2 Kongebok 20

1 Ved den tid blev Esekias dødssyk; da kom profeten Esaias, Amos' sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger.

Pea naʻe mahaki ʻa Hesekaia ʻi he ngaahi ʻaho ko ia ʻo teitei mate. Pea naʻe haʻu kiate ia ʻae palōfita ko ʻIsaia ko e foha ʻo ʻAmosi, ʻo ne pehē kiate ia, “ʻOku pehē ʻe Sihova, Teuteu ke lelei ho fale he te ke mate, pea ʻikai moʻui.”

2 Da vendte han sitt ansikt mot veggen og bad til Herren og sa:

Pea naʻe toki tafoki ai ʻe ia hono mata ki he holisi, pea ne lotu ʻe ia kia Sihova, ʻo pehē,

3 Akk, Herre! kom dog i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i trofasthet og med helt hjerte og gjort hvad godt er i dine øine! Og Esekias gråt høit.

“ʻOku ou kole kiate koe ʻe Sihova, ke ke manatu eni ʻa ʻeku ʻalu ʻi ho ʻao ʻi he moʻoni pea mo e loto angatotonu, pea kuo u fai ʻaia ʻoku lelei ʻi ho ʻao.” Pea naʻe tangi mamahi ʻa Hesekaia.

4 Men Esaias var ennu ikke kommet ut av den indre by, da kom Herrens ord til ham, og det lød så:

Pea naʻe hoko ʻo pehē, ʻi he teʻeki ʻalu ʻa ʻIsaia ki he loto kolo, mo ʻene haʻu kiate ia ʻae folofola ʻa Sihova, ʻo pehē,

5 Vend tilbake og si til Esekias, mitt folks fyrste: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede dig; på den tredje dag skal du gå op til Herrens hus.

“Foki atu, pea tala kia Hesekaia ko e ʻeiki ʻa hoku kakai, ‘ʻOku pehē ʻe Sihova, ko e ʻOtua ʻo Tevita ko hoʻo tamai, Kuo u ongoʻi hoʻo lotu, kuo u mamata ki ho ngaahi loʻimata: vakai te u fakamoʻui koe: ʻi hono tolu ʻoe ʻaho te ke ʻalu hake ki he fale ʻo Sihova.

6 Og jeg vil legge femten år til din alder, og jeg vil redde dig og denne by av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne by for min skyld og for min tjener Davids skyld.

Pea te u fakatolotolonga ʻa hoʻo ngaahi ʻaho ʻi he taʻu ʻe hongofulu ma nima; pea te u fakamoʻui koe mo e kolo ni mei he nima ʻoe tuʻi ʻo ʻAsilia; pea te u maluʻi ʻae kolo ni koeʻuhi ko au, pea koeʻuhi ko Tevita ko ʻeku tamaioʻeiki.”

7 Og Esaias sa: Hent en fikenkake! Så hentet de en fikenkake og la den på bylden, og han frisknet til.

Pea naʻe pehē ʻe ʻIsaia, “Toʻo mai ha takaonga fiki.” Pea naʻa nau ʻave ʻo ʻai ia ki he kiatolo, pea naʻa ne moʻui ai.

8 Og Esekias sa til Esaias: Hvad skal jeg ha til tegn på at Herren vil helbrede mig, så jeg den tredje dag kan gå op til Herrens hus?

Pea naʻe pehē ʻe Hesekaia kia ʻIsaia, “Ko e hā hono fakaʻilonga ʻoe fakamoʻui au, pea ki heʻeku ʻalu hake ki he fale ʻo Sihova ʻi hono tolu ʻoe ʻaho?”

9 Esaias svarte: Dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han har lovt: Skal skyggen gå ti streker frem, eller skal den gå ti streker tilbake?

Pea naʻe pehē ʻe ʻIsaia, “Ke ke maʻu ʻae fakaʻilonga ko eni meia Sihova, ki heʻene fai moʻoni ʻe Sihova ʻae meʻa ni ʻaia kuo ne folofola ai: ʻe fēfē, ʻe hiki ki muʻa ʻae ata ʻi he tikeli ʻe hongofulu, pe te ne foki ki mui ʻi he tikeli ʻe hongofulu?

10 Esekias sa: Det er en lett sak for skyggen å strekke sig ti streker frem; nei, skyggen skal gå ti streker tilbake.

Pea naʻe pehēange ʻe Hesekaia, “Ko eni ko e meʻa maʻamaʻa ke ʻalu hifo ʻae ata ʻi he tikeli ʻe hongofulu: ʻoua naʻa pehē, taʻetuku ke foki ki mui ʻae ata ʻi he tikeli hongofulu.”

11 Da ropte profeten Esaias til Herren; og han lot skyggen gå tilbake de streker som den var gått ned på Akas' solskive - ti streker.

Pea tangi ʻae palōfita ko ʻIsaia kia Sihova: pea naʻa ne fakafoki ki mui ʻae ata ʻi he tikeli ʻe hongofulu, ʻaia naʻe ʻalu hifo ai ia ʻi he meʻa ʻa ʻAhasi ʻaia naʻe fakaʻilonga ai ʻae ngaahi feituʻulaʻā,

12 På den tid sendte Berodak Baladan, Baladans sønn, kongen i Babel, brev og gaver til Esekias; for han hadde hørt at Esekias hadde vært syk.

ʻI he kuonga ko ia naʻe fekau ʻe Pelotakipalatani, ko e foha ʻo Palatani, ko e tuʻi ʻo Papilone, ʻae ngaahi tohi mo e meʻaʻofa kia Hesekaia: he naʻe fanongo ia kuo mahaki ʻa Hesekaia.

13 Da Esekias hadde hørt på dem, lot han dem få se hele sitt skattkammer, sølvet og gullet og krydderiene og den kostbare olje og hele sitt våbenhus og alt det som fantes i hans skattkammere; det var ikke den ting Esekias ikke lot dem få se i sitt hus og i hele sitt rike.

Pea naʻe tokanga ʻa Hesekaia kiate kinautolu, ʻo ne fakahā kiate kinautolu ʻae fale kotoa ʻo ʻene ngaahi meʻa maʻongoʻonga, ko e siliva, mo e koula, mo e ngaahi meʻa nanamu mo e lolo maʻongoʻonga, mo e fale ʻo ʻene mahafutau, mo ia kotoa pē naʻe ʻilo ʻi hono fale koloa: naʻe ʻikai ha meʻa ʻi hono fale, mo hono puleʻanga kātoa naʻe taʻefakahā ʻe Hesekaia, kiate kinautolu.

14 Da kom profeten Esaias til kong Esekias og sa til ham: Hvad sa disse menn, og hvorfra kommer de til dig? Esekias svarte: De er kommet fra et land langt borte, fra Babel.

Pea naʻe toki haʻu ai ʻa ʻIsaia ko e palōfita ki he tuʻi ko Hesekaia, ʻo ne pehē kiate ia, “Ko e hā ʻae lea naʻe fai ʻe he kau tangata na? Pea naʻa nau haʻu mei fē kiate koe?” Pea naʻe pehē ʻe Hesekaia. “Kuo nau haʻu mei he fonua mamaʻo, ʻio, mei Papilone.”

15 Og han sa: Hvad fikk de se i ditt hus? Esekias svarte: Alt det som er i mitt hus, har de fått se; det var ikke den ting jeg ikke lot dem lå se i mine skattkammer.

Pea naʻe pehē ʻe ia, “Ko e hā kuo nau mamata ki ai ʻi ho fale?” Pea naʻe pehē ʻe Hesekaia, ʻae meʻa kotoa pē ʻoku ʻi hoku fale kuo nau mamata ki ai: ʻoku ʻikai ha meʻa ʻi hoku ngaahi koloa naʻe ʻikai te u fakahā kiate kinautolu.

16 Da sa Esaias til Esekias: Hør Herrens ord!

Pea pehē ʻe ʻIsaia kia Hesekaia, “Fanongo ki he folofola ʻa Sihova.

17 Se, de dager kommer da alt det som er i ditt hus, og alle de skatter dine fedre har samlet like til denne dag, skal føres bort til Babel; det skal ikke bli nogen ting tilbake, sier Herren.

Vakai, ʻoku haʻu ʻae ngaahi ʻaho, ʻe fetuku ai ki Papilone ʻaia kotoa pē ʻoku ʻi ho fale, mo ia kotoa pē naʻe tānaki ʻe hoʻo ngaahi tamai ʻo aʻu ki he ʻaho ni: ʻoku pehē ʻe Sihova, ʻE ʻikai ha meʻa ʻe toe.

18 Og blandt dine sønner som skal utgå av dig, som du skal avle, skal det være nogen som blir tatt til hoffmenn i kongen av Babels palass.

Pea koeʻuhi ʻi ho ngaahi foha ʻe tupu ʻiate koe, ʻaia ʻe fānau kiate koe, te nau ʻave ke mamaʻo; pea te nau nofo ko e kau talifekau ʻi he fale ʻoe tuʻi ʻo Papilone.”

19 Da sa Esekias til Esaias: Det Herrens ord som du har talt, er godt. Så sa han: Er det ikke så, når det skal være fred og trygghet i mine dager?

Pea naʻe pehē ai ʻe Hesekaia kia ʻIsaia, “ʻOku lelei ʻae folofola ʻa Sihova ʻaia kuo ke lea ʻaki. Pea pehē ʻe ia, ʻIkai ʻoku lelei, ʻo kapau ʻe ai ʻae melino mo e moʻoni ʻi hoku ngaahi ʻaho ʻoʻoku?”

20 Hvad som ellers er å fortelle om Esekias og om alle hans store gjerninger, og hvorledes han gjorde dammen og vannledningen og førte vannet inn i byen, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

Pea ko hono toe ʻoe ngaahi ngāue ʻa Hesekaia, mo ʻene mālohi kotoa pē, pea mo ʻene ngaohi ʻae tukunga vai, mo e tafeʻanga vai, mo ʻene ʻomi ʻae vai ki he kolo, ʻikai kuo tohi ia ʻi he tohi fakamatala ki he ngaahi tuʻi ʻo Siuta?

21 Og Esekias la sig til hvile hos sine fedre, og hans sønn Manasse blev konge i hans sted.

Pea naʻe mohe ʻa Hesekaia mo ʻene ngaahi tamai: pea naʻe fetongi ia ʻi he pule ʻe hono foha ko Manase.