2 Kongebok 20

1 Ved den tid blev Esekias dødssyk; da kom profeten Esaias, Amos' sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger.

Hiche phat laitah’in Hezekiah chu aha natlheh jingin ahileh, Amoz chapa Isaiah themgao chu aven achen ahi. Aman lengpa chu hiche thuhi aseipehtan ahi, “Hichehi Pakai thusei ahi, Nainsung kisemtoh tan, ajeh chu nang nathi ding ahitai. Hiche nanatna a kona hi nakiledoh joulou ding,” ati.

2 Da vendte han sitt ansikt mot veggen og bad til Herren og sa:

Hezekiah in hiche thu ajahdoh phat’in, “Akiheiyin banglang anga’in Pakai kom’ah ataovin ahi.

3 Akk, Herre! kom dog i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i trofasthet og med helt hjerte og gjort hvad godt er i dine øine! Og Esekias gråt høit.

“O Pakai na ang’a kitah tah le gunchu tah a nakin kabol jing geldoh in, chuleh ichangeiya nalunglhaina a kana umjing ti neihin geldoh peh in,” atin, hijouchun lhasetah in hakan akap’in ahi.

4 Men Esaias var ennu ikke kommet ut av den indre by, da kom Herrens ord til ham, og det lød så:

Hichun Isaiah in lengpa adalhan, ahinla leng inpi thutanna lailung aphah masangin Pakaiya konin hiche thuhi ahung lhungpai jeng in,

5 Vend tilbake og si til Esekias, mitt folks fyrste: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede dig; på den tredje dag skal du gå op til Herrens hus.

“Kamite lamkaipu Hezekiah kom’ah gache in lang hiti hin gaseijin, Napu David Pathen Pakai chun hitin aseije, keiman nataona kajan kasanpeh tai chuleh namitlhi jong kamun, keiman nangma hi kadamsah ding nahitai, tuapat ni thum nileh nalupna a kona nathodoh ding Pakai houin kaija nache ding ahitai.

6 Og jeg vil legge femten år til din alder, og jeg vil redde dig og denne by av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne by for min skyld og for min tjener Davids skyld.

Keiman nahinkho hi kum som le kum nga kapehbe ding nahi, chuleh hiche khopi hi Assyria lengpa a kona kahuhdoh ding ahi. Keiman hiche khopi hi kamin loupina dingleh kasohpa David khohsahna jal'a hiche khopi hi kavenbit ding ahi,” ati.

7 Og Esaias sa: Hent en fikenkake! Så hentet de en fikenkake og la den på bylden, og han frisknet til.

Hichu Isaiah in, “Theichanga konin lou teinang sem’un,” ati. Hiti chun Hezekiah lhachaten jong hiche lou chu anatna apomlai hochun anu uvin ahileh Hezekiah ahung damdoh tan ahi.

8 Og Esekias sa til Esaias: Hvad skal jeg ha til tegn på at Herren vil helbrede mig, så jeg den tredje dag kan gå op til Herrens hus?

Hichun Hezekiah in Isaiah kom’ah, “Tunia patna ni thum nileh kadamdoh’a Pakai houin kaija kache thei dingchu Pakaiyin ipi melchihna eipeh thei ding ham?” ati.

9 Esaias svarte: Dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han har lovt: Skal skyggen gå ti streker frem, eller skal den gå ti streker tilbake?

Isaiah in jong adonbut’in, “Pakaiyin nateppehna bang banga nadamdoh sahding melchihna chu hiche hiding ahi, hiche kalbi leiya nilim khu kalsom amachonding, nadeijem? Ahiloule anung chonding nadeijem?” ati.

10 Esekias sa: Det er en lett sak for skyggen å strekke sig ti streker frem; nei, skyggen skal gå ti streker tilbake.

Hezekiah in jong, “Nilim khu kalsom amchon ding chu abainan hijehchun kal som nungchon sah tan,” ati.

11 Da ropte profeten Esaias til Herren; og han lot skyggen gå tilbake de streker som den var gått ned på Akas' solskive - ti streker.

Hijeh chun Isaiah themgao chun Pakai kom’a ataovin ahile, Aman Ahaz kalbi leidoa nilim chu kalsom anungchon sah tan ahi.

12 På den tid sendte Berodak Baladan, Baladans sønn, kongen i Babel, brev og gaver til Esekias; for han hadde hørt at Esekias hadde vært syk.

Hiche jou chun, Babylon lengpa Baladan chapa Merodach –baladan chun Hezekiah lengpa kipathu leh thilpeh ahin thotin ahi, ajeh chu aman Hezekiah chu aha nat lheh’e ti ana jahdoh ahi.

13 Da Esekias hadde hørt på dem, lot han dem få se hele sitt skattkammer, sølvet og gullet og krydderiene og den kostbare olje og hele sitt våbenhus og alt det som fantes i hans skattkammere; det var ikke den ting Esekias ikke lot dem få se i sitt hus og i hele sitt rike.

Hezekiah Babylon’a kona hung palai hochu anei agoukholna insunga thiljouse chu sana, dangka, gim-namtui ahin thaonamtui ahin avetsah soh keijin ahi. Aman amaho chu apuijin leng inpi sunga thilkholna a kikhol jouse chu gal manchah ho pum’in avetsah sohkeijin ahi. Aleng inpi sunga ahin aleng gam sunga ahin Hezekiah in avetsahlou aumtapon ahi.

14 Da kom profeten Esaias til kong Esekias og sa til ham: Hvad sa disse menn, og hvorfra kommer de til dig? Esekias svarte: De er kommet fra et land langt borte, fra Babel.

Hichun Isaiah themgao chu Hezekiah lengpa kom’ah achen hitin aga dongtan ahi, “Hiche hochun ipiham adei’u ham? Amaho hoiya hungkon hiuvem?” tin ana dongin ahile, Hezekiah in adonbut in, “Amaho chu Babylon khopi gamlatah a hung kon ahiuve,” tin adonbut in ahi.

15 Og han sa: Hvad fikk de se i ditt hus? Esekias svarte: Alt det som er i mitt hus, har de fått se; det var ikke den ting jeg ikke lot dem lå se i mine skattkammer.

“Amahon naleng inpia hi ipi pi amu uvem?” tin Isaiah in adongin ahileh, Hezekiah in adonbut in, “Keiman amaho chu kanei jouse kavetsah in, kaleng inpia kanei kagou jouse jong kavetsah soh keijin ahi,” ati.

16 Da sa Esaias til Esekias: Hør Herrens ord!

Hichun Isaiah in Hezekiah kom’achun, “Pakaija konin hiche thupeh hi ngaijin.”

17 Se, de dager kommer da alt det som er i ditt hus, og alle de skatter dine fedre har samlet like til denne dag, skal føres bort til Babel; det skal ikke bli nogen ting tilbake, sier Herren.

“Naleng inpia thiljouse, napu napate hon ana khollu leh tuchangeija um nanei nagou jouse hi Babylon khopi a akipohlut diu nikho chu hung lhung ding ahi. Thilkep ho chu khat a kahtcha kidalha louding ahi, tin Pakaiyin aseije,” ati.

18 Og blandt dine sønner som skal utgå av dig, som du skal avle, skal det være nogen som blir tatt til hoffmenn i kongen av Babels palass.

“Nangma chate tah hojeng jong phabep jong kikai mangding amaho chu Babylon leng inpi sunga nukiso ahisah uva soh a pangdiu ahi,” atipeh tan ahi.

19 Da sa Esekias til Esaias: Det Herrens ord som du har talt, er godt. Så sa han: Er det ikke så, når det skal være fred og trygghet i mine dager?

Hezekiah in Isaiah kom’ah, “Hiche thupeh Pakaija kona eikipe hi aphalheh jenge,” ati. “Ajeh chu lengpan ageldan’a chu, Keima hinkho sung beh’in chamnale lungmonna umnante atin ahi.”

20 Hvad som ellers er å fortelle om Esekias og om alle hans store gjerninger, og hvorledes han gjorde dammen og vannledningen og førte vannet inn i byen, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

Hezekiah vaihomlai sunga thilsoh jouse chuleh athanei na sunga ahin, chuleh aman twikul alaija, twilam anasem’a khopi sunga ana lonlutsah ho jouse chu Judah le lengho thusimbu kijih lutna lekhabuah aumsoh keijin ahi.

21 Og Esekias la sig til hvile hos sine fedre, og hans sønn Manasse blev konge i hans sted.

Hezekiah athin, hichun achapa Manasseh in lengmun ahinlo tan ahi.