2 Kongebok 2
1 Dengang Herren vilde ta Elias op til himmelen i en storm, gikk Elias og Elisa fra Gilgal.
BAWIPA ni Elijah heh bongparui hoi kalvan lah tawm hanlah ao toung dawkvah, Elijah teh Elisha hoi Gilgal hoi a cei roi.
2 Og Elias sa til Elisa: Bli her! For Herren har sendt mig til Betel. Men Elisa sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de ned til Betel.
Elijah ni, Elisha koevah pahren lahoi hi la awm loe. Bangdawk tet pawiteh, BAWIPA ni Bethel vah pou cei hanelah na patoun atipouh. Hatei Elisha ni BAWIPA hoi na hringnae a hring e patetlah kaawm mahoeh ati teh Bethel lah a ceicathuk roi.
3 Da gikk profetenes disipler, som var i Betel, ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille!
Bethel kaawm e profet capanaw Elisha koe a tho awh teh, sahnin vah BAWIPA ni na bawipa hah na la pouh han tie na panue maw telah a pacei awh. Oe ka panue doeh, duem awm awh atipouh.
4 Så sa Elias til ham: Elisa, bli her! For Herren har sendt mig til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så kom de til Jeriko.
Elijah ni, Elisha koe pahren lahoi hi la awmh. BAWIPA ni Jeriko kho pou ceitakhai hanelah na patoun atipouh. Hatei BAWIPA a hring e hoi nang na hring e patetlah kaawm mahoeh ati teh Jeriko vah pou a cei roi.
5 Da gikk profetenes disipler, som var i Jeriko, frem til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille!
Jeriko kaawm e profet capanaw teh Elisha koe a cei teh, sahnin vah BAWIPA ni na bawipa he na la pouh han toe tie na panue maw atipouh awh. Oe ka panue bokheiyah duem awm awh telah a pathung.
6 Så sa Elias til ham: Bli her! For Herren har sendt mig til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de begge avsted.
Elijah ni pahren lahoi hi ma la awm lawih. BAWIPA ni Jordan pou cei hanelah, na patoun telah atipouh. BAWIPA hoi nang na hring e patetlah kaawm mahoeh atipouh teh kahni touh hoi rei a cei roi.
7 Og femti av profetenes disipler gikk avsted og blev stående midt imot dem langt borte; men selv stod de begge ved Jordan.
Hahoi profet capanaw thung dawk hoi tami 50 touh a cei teh kahni touh hoi Jordan palang a kangdue navah, ahnimouh koe lahoi kahlathnawn a kamlang roi teh kahlathnawn lah a kangdue roi.
8 Da tok Elias sin kappe og rullet den sammen og slo på vannet, og det skilte sig til begge sider, og de gikk begge over på det tørre.
Elijah ni a hni hah a la teh, a taoung hnukkhu, tui hah a hem teh a vangvang lah a kâkapek. Hahoi ahnimouh roi teh talai kaphui dawk a cei roi.
9 Da de nu var gått over, sa Elias til Elisa: Si hvad du ønsker jeg skal gjøre for dig før jeg blir tatt bort fra dig! Elisa sa: La en dobbelt del av din ånd tilfalle mig!
Palang namran lah a pha roi torei teh, Elijah ni Elisha koe kai hoi kamphei hoehnahlan vah, bangmaw na sak pouh han, het leih atipouh. Elisha ni nang ni na coe e muitha let hni touh na poe loe atipouh.
10 Han svarte: Det er en stor ting du ber om; hvis du ser mig når jeg blir tatt bort fra dig, skal du få det du ber om. Ellers får du det ikke.
Ahni ni ka ru poung e doeh na hei, ka ru nakunghai thoseh, nang koehai kai yout la e lah ka o navah na hmawt pawiteh, na coe han. Na hmawt hoehpawiteh, na coe mahoeh atipouh.
11 Mens de så gikk og talte sammen, kom det med én gang en gloende vogn og gloende hester og skilte dem fra hverandre; og Elias fór i stormen op til himmelen.
Hahoi teh cungtalah reirei pou a cei roi teh, khenhaw! hmaileng hoi hmaimarang a kamnue teh a rahak roi dawk a bo teh, a kâkapek roi. Elijah teh bongparui dawk hoi, kalvan a luen.
12 Elisa så det; da ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mere. Da tok han fatt i sine klær og rev dem i to stykker.
Hahoi Elisha ni a hmu teh, Apa, Apa Isarelnaw e leng hoi marangransanaw hoi kâvan e, telah a hram teh, ama teh hmawt hoeh toe. A hni hah a kuet teh kahni touh lah a phi.
13 Så tok han op Elias' kappe, som var falt av ham, og han vendte tilbake og stod ved Jordans bredd.
Elijah koehoi e ka bawt e hni hah a la, hahoi a ban teh Jordan palang teng a kangdue.
14 Og han tok Elias' kappe, som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Således slo også Elisa på vannet, så det skilte sig til begge sider, og han gikk over.
Ka bawt e Elijah e hni hah a la teh, tui a hem nah, BAWIPA, Elijah Cathut teh nâmaw ao telah ati. Hahoi tui bout a hem torei teh avangvanglah a kâkapek teh Elisha teh namran lah a takhang.
15 Da profetenes disipler i Jeriko, som stod midt imot ham, så ham gjøre dette, sa de: Elias' ånd hviler over Elisa. Og de kom ham i møte og bøide sig til jorden for ham.
Jeriko kho e profet capanaw ni Elisha a hmu awh toteh, Elijah e muitha Elisha koe ao toe telah ati awh. Ahni kâhmo hanlah a cei awh teh talai dawkvah a tabo awh.
16 Og de sa til ham: Der er her hos dine tjenere femti sterke menn; la dem gå avsted og lete efter din herre! Kanskje Herrens Ånd har tatt ham og kastet ham på et eller annet fjell eller i en eller annen dal. Han svarte: I skal ikke sende nogen avsted.
Ahnimouh ni ama koe khenhaw! na sannaw ni, athakaawme tami 50 touh ni na okhai han, pahren lahoi na bawipa tawng sak hanlah kamthaw sak. BAWIPA e a Muitha ni a luenkhai e patetlah mon dawk na ou, hoeh pawiteh tanghling dawk na ou bout a pabo yawkaw han doeh ati awh. Elisha ni apihai patoun hanh leih atipouh.
17 Men da de lenge blev ved å trenge inn på ham, sa han: Send dem da avsted! Så sendte de femti mann avsted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
Hatei, ahnimouh ni kayatho totouh a kâhei awh toteh, ti boum teh patoun lawih atipouh. Hat torei teh tami 50 touh a patoun awh. Hnin thum touh thung a tawng awh hat ei hmawt awh hoeh toe.
18 Og de vendte tilbake til ham, mens han ennu opholdt sig i Jeriko; og han sa til dem: Sa jeg ikke til eder at I ikke skulde gå?
Jeriko kho ao navah, ahnimouh bout a tho torei teh ahnimouh koevah, cet hanh awh ka ti nahoehmaw atipouh.
19 Mennene i byen sa til Elisa: Byen ligger godt til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet lider under for tidlige fødsler.
Hote khonaw ni, Elisha koevah khenhaw! hete kho heh bawipa ni na hmu e patetlah phuneppoung e doeh. Hateiteh tui hawihoeh dawkvah camo koung a ro atipouh awh.
20 Da sa han: Hent mig en ny skål og legg salt i den! Så gjorde de det.
Ahni ni tuium katha e na poe awh palawi theng awh ati pouh teh, a poe awh.
21 Og han gikk ut til det sted hvor vannet vellet frem, og kastet salt nedi og sa: Så sier Herren: Nu har jeg gjort dette vann godt; det skal ikke mere volde død eller for tidlige fødsler.
Tuiphuek koe a cei teh, hote hah a thung vah a phuen pouh teh BAWIPA ni hettelah a dei. Hete tui teh ka thoung sak toe. Atu hoi teh duenae hoi camo rawknae awm hoeh toe.
22 Og vannet blev godt og har så vært til denne dag, efter det ord som Elisa hadde talt.
Elisha ni a dei e patetlah atu totouh tui teh a thoung.
23 Derfra gikk han op til Betel, og mens han gikk opefter veien, kom det nogen smågutter ut fra byen; de spottet ham og ropte til ham: Kom her op, din snauskalle! Kom her op, din snauskalle!
Hahoi teh Bethel lah a takhang. Hote lam a cei awh navah, nawsainaw a tho awh. Koe a panuikhai awh teh, lû luengpalueng e cet takhang haw. Lû luengpalueng e cet takhang haw atipouh awh.
24 Da han så vendte sig om og fikk se dem, lyste han forbannelse over dem i Herrens navn; da kom det to bjørner ut av skogen og sønderrev to og firti av barna.
A kamlang sin teh, ahnimanaw a hmu toteh BAWIPA min lahoi thoe a bo. Kahrawngum hoi tavom manu ka hni touh a tâco teh, ahnimouh koe e camo 42 touh a kei pouh.
25 Derfra gikk han til Karmel-fjellet og vendte derfra tilbake til Samaria.
Hahoi teh Karmel mon lah a cei awh teh Samaria kho vah a ban awh.
