2 Kongebok 19
1 Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus.
Siangpahrang Hezekiah ni hote hah a thai toteh, a khohna hah a phi teh, burihni a kâkhu teh BAWIPA im vah a kâen.
2 Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn.
Imthung kahrawikung Eliakim hoi cakathutkung Shebna hoi vaihma kacuenaw ni burihni a kâkhu awh teh Amos capa profet Isaiah koevah a patoun awh.
3 Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde.
Siangpahrang ni Isaiah koevah, sahnin teh rucatnae hoi yuenae hoi pacekpahleknae hnin doeh. Bangkongtetpawiteh, camo a khenae tue yo a pha ei teh khe nahane a tha awm hoeh.
4 Kanskje Herren din Gud vil høre alt det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er iglen!
A bawipa Assiria siangpahrang ni, kahring Cathut pacekpahlek hanlah, a patoun e Rebshakeh ni a dei e lawknaw pueng hah BAWIPA Cathut ni thai vaiteh BAWIPA Cathut ni a thai e lawk dawk hoi a yue thai. Hote kecu dawk kaawmnaw hanlah ratoum pouh naseh.
5 Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias,
Hahoi teh, Siangpahrang Hezekiah e taminaw teh Isaiah koevah a cei awh.
6 sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med!
Isaiah ni, ahnimouh koe na bawipa koe hettelah na dei awh han, BAWIPA ni hettelah a dei, na thai awh e lawk Assiria siangpahrang e taminaw ni na pacekpahlek awh e hah taket hanh awh.
7 Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land.
Khenhaw! ahnimouh koe muitha buet touh ka patoun han. Kamthang a thai vaiteh, ama ram lah a ban han. Hahoi teh amae ram dawk roeroe vah, tahloi hoi ka kamlei sak han telah atipouh.
8 Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis.
Hahoi Rebshakeh teh, a ban teh Assiria siangpahrang ni, Libnah a tuk nah a hmu, bangdawk Lakhish hai yo a tâco toe tie hah a thai.
9 Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Så sendte han atter bud til Esekias og sa:
Hahoi khenhaw! nang hoi kâtuk hanelah, a kamthaw toe telah, Tirhakah, Ethiopia siangpahrang kong ayâ ni a dei e hah a thai. Hahoi Hezekiah koe patounenaw bout a patoun.
10 Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.
Hettelah Judah siangpahrang Hezekiah koe na dei pouh han, na kângue awh e na Cathut ni, Jerusalem heh Assiria siangpahrang kut dawk poe mahoeh na ti awh e hah, telah na dum hanh naseh.
11 Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet?
Khenhaw! Assiria siangpahrangnaw ni, ramnaw pueng koung a raphoe teh, ahnimouh lathueng a sak e naw na thai toe. Nang hah na rungngang han tangngak ma aw
12 Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar?
Kaie mintoenaw ni a raphoe e Gozan, Haran, Rezeph, Eden tami Telassar ahnimae cathutnaw ni a rungngang awh nama aw.
13 Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger?
Hamath siangpahrang, Arpad siangpahrang, Sepharvaim khopui siangpahrang, Hamath siangpahrang hoi Ivvah siangpahrangnaw hateh, namaw koung ao awh vaw telah atipouh.
14 Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn.
Hezekiah ni, a patounenaw kut dawk e ca hah a hmu teh a touk pouh. Hahoi teh Hezekiah teh BAWIPA im a kâen teh BAWIPA hmalah ca teh a kadai.
15 Og Esekias bad for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har gjort himmelen og jorden.
Hezekiah ni BAWIPA hmalah a ratoum teh Oe Bawipa, Cherubim rahak vah kho ka sak e Isarel Cathut, nang nama dueng doeh talai van pueng uknaeram thung Cathut lah na kaawm, talai hoi kalvan hai nang ni na sak e doeh.
16 Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!
Oe BAWIPA, na hnâpakeng haw nateh, na thai pouh haw. Oe BAWIPA na mit padai nateh khenhaw! kahring Cathut pacekpahlek e Sennacherib ni lawk a dei e hah thai haw.
17 Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land,
BAWIPA, Assiria siangpahrangnaw ni, miphunnaw hoi a ramnaw teh a raphoe ei.
18 og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet.
A cathutnaw hai hmai dawk koung a phum pouh ei. Bangkongtetpawiteh, hotnaw teh cathutnaw ka tang na hoeh. Tami kut hoi sak e, thing hoi talung doeh, hatdawkvah a raphoe awh.
19 Men frels oss nu. Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, Herre, alene er Gud!
Hatdawkvah oe BAWIPA, kaimae Cathut nang nama dueng doeh, BAWIPA Cathut lah na kaawm tie talai uknaeramnaw pueng ni, nang na panue thai nahan, na kut hoi na rungngang lah, telah atipouh.
20 Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si! Så sier Herren, Israels Gud: Hvad du har bedt mig om vedkommende kongen i Assyria Sankerib, har jeg hørt.
Hote tueng dawk Amos capa Isaiah ni, Hezekiah koevah Isarel BAWIPA Cathut ni telah a dei. Assiria siangpahrang Sennacherib taran lahoi yah, kai koe a ratoum e teh ka thai toe.
21 Således lyder det ord Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig.
Hetheh, hot kong dawk hoi BAWIPA ni a dei e doeh. Zion canu tanglakacuem ni, pacekpahlek hoi na panuikhai e hah, Jerusalem canu ni a lû a kahek.
22 Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige.
Apimaw a min na mathoe sak teh, na pacekpahlek. Apimaw lawk hoi na hram sin, na mit na ueng sin, Isarel tami kathoung koe kai ma.
23 Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: Med mine tall-løse vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste hvilested, dets frodige skog;
Na patounenaw hno lahoi BAWIPA teh na pacekpahlek. Kaie rangleng moikapap hoi Lebanon ram kadung poung hoi monnaw koe ka pha teh, haw e sidar thing kahawinaw hoi hmaica thingnaw ka tâtueng vaiteh, talai ahawinae ratu, kho a rasang na koe hoe a dung nah koevah, ka kâen han.
24 jeg gravde brønner og drakk av fremmede vann, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler.
Ram alouknaw e tui hah ka tai teh, ka tâco sak teh ouk ka nei, ka khoktabei ni Izip ramnaw pueng koung ka hak sak han telah ati.
25 Har du da ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger.
Kai ni ayan hai ka sak e nahoehmaw, Atu teh kai ni ka sak e ti teh na panuek hoeh maw. Vaipuen lah a coung nahan raphoe e khopui rapan lah na o nahanelah, hottelah atu koung kahma sak toe.
26 Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset.
Hatdawkvah a thung a kaawm e taminaw teh, tha a youn awh dawkvah, a yawng awh teh yeirai a phu awh.
27 Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig.
Hatei na onae hmuen na kâen, na tâco, kai taranlahoi na lungphuen tie ka panue.
28 Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom.
Bangkongtetpawiteh, kai taranlahoi na lungphuen pawiteh, kai koe ut na sin e teh ka hnâ koe koung a pha toe. Hatdawkvah na hnawng dawk hradang ka ta vaiteh, na pahni hah khakkhui vaiteh, hahoi na thonae koe lam hoi bout na ban sak han.
29 Og dette skal du ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt.
Hetheh, nang hanlah kamnuenae lah ao han. Takum teh amahmawk ka paw e hah, na khan awh vaiteh, palawng haiyah, amahmawk ka paw e na khan awh han. A kum pâthum teh, cang tu awh nateh, misur takha hah sak awh nateh a paw hah cat awh.
30 Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil.
Judah imthungkhunaw thung dawk ka hlout ni teh kacawiraenaw ni, rahim lah khongyang a pabo vaiteh lathueng lah a paw a paw awh han.
31 For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.
Bangtelah tetpawiteh, kaawm e naw hah Jerusalem lahoi a ban awh han. Zion mon dawk kacawiraenaw hah a cei awh han. Ransahu BAWIPA ngaikhainae lahoi hothateh, a sak han.
32 Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den.
Hatdawkvah BAWIPA ni Assiria siangpahrang kong teh, telah doeh a dei. Ahni teh hete khopui kâen mahoeh. Khokhu dawk pala pathui mahoeh. Khopui hmalah bahling hah patue mahoeh, kho lawi vah talai na paten mahoeh.
33 Den vei han kommer, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren.
A thonae lam koe lahoi a ban vaiteh, khopui thung kâen mahoeh.
34 Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.
Kai kecu dawk hoi thoseh, ka san Devit kecu dawk hoi thoseh, hete khopui teh ka rungngang hanelah ka ring han, BAWIPA ni ati, telah tami a patoun.
35 Og samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper.
Hahoi teh hote tangmin vah, BAWIPA kalvantami hah a cei teh, Assirianaw ni a roenae hmuen dawk 185,000 a thei awh. Amom maya a thaw toteh khenhaw! ro doeh patkâhai toe.
36 Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake; og siden holdt han sig i ro i Ninive.
Hahoi Assiria siangpahrang Sennacherib teh, a tâco, im vah a ban teh Nineveh kho vah pou ao.
37 Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo Adrammelek og Sareser ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted.
Hahoi, a cathut Nisroch im vah a bawk lahun nah a capa Adrammelek hoi Sharezer ni, tahloi hoi a thei roi teh, Ararat ram vah a yawng roi. Hahoi a capa Esarhaddon ni a yueng lah a uk.
