2 Kongebok 17
1 I Judas konge Akas' tolvte år blev Hosea, sønn av Ela, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i ni år.
ʻI hono hongofulu ma ua ʻoe taʻu ʻo ʻAhasi ko e tuʻi ʻo Siuta naʻe kamata pule ki ʻIsileli ʻi Samēlia ʻa Hosea ko e foha ʻo Ela, ʻi he taʻu ʻe hiva.
2 Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, dog ikke som de konger i Israel som hadde vært før ham.
Pea naʻa ne fai kovi ʻi he ʻao ʻo Sihova, ka naʻe ʻikai ke hangē ia ko e ngaahi tuʻi ʻo ʻIsileli ʻaia naʻe ʻi muʻa ʻiate ia.
3 Ham drog kongen i Assyria Salmanassar op imot, og Hosea blev hans tjener og måtte svare skatt til ham.
Naʻe haʻu kiate ia ʻa Salimanesa ko e tuʻi ʻo ʻAsilia ko hono tauʻi; pea naʻe fakatokalalo kiate ia ʻa Hosea, pea naʻa ne foaki ʻae ngaahi meʻaʻofa kiate ia.
4 Men da kongen i Assyria kom efter at Hosea hadde innlatt sig i en sammensvergelse, idet han hadde sendt bud til kongen i Egypten Soa og ikke lenger betalt skatt til kongen i Assyria, således som han før hadde gjort år for år, så satte kongen i Assyria ham fast og holdt ham i fengsel.
Pea naʻe ʻilo ʻe he tuʻi ʻo ʻAsilia ʻae teu lapa ʻe Hosea: he kuo fekau atu ʻe ia ʻae kau talafekau kia So ko e tuʻi ʻo ʻIsipite, pea naʻe ʻikai ʻomi ʻae meʻaʻofa ki he tuʻi ʻo ʻAsilia, ʻo hangē ko ia naʻa ne faʻa fai ʻi he taʻu kotoa pē; ko ia naʻe fakahū ia ʻe he tuʻi ʻo ʻAsilia ki he fale pōpula, mo ne haʻi ia ʻi he fale pōpula.
5 For kongen i Assyria drog op over hele landet, og han rykket frem mot Samaria og holdt det kringsatt i tre år.
Pea naʻe ʻalu hake ai ʻae tuʻi ʻo ʻAsilia ki he potu kotoa pē ʻoe fonua, mo ne ʻalu hake ki Samēlia, mo ne kāpui ia ʻaki ʻae tau ʻi he taʻu ʻe tolu.
6 I Hoseas niende år inntok den assyriske konge Samaria og bortførte Israel til Assyria; og han lot dem bo i Halah og ved Habor, en elv i Gosan, og i Medias byer.
Pea ʻi hono hiva ʻoe taʻu ʻo Hosea naʻe lavaʻi ʻa Samēlia ʻe he tuʻi ʻo ʻAsilia, pea naʻa ne ʻave ʻae kakai ʻIsileli ki ʻAsilia, mo ne tuku ʻakinautolu ʻi Hala pea ʻi Hapoa ki he vaitafe ʻo Kosani, pea ʻi he ngaahi kolo ʻae kakai Mitia.
7 Således gikk det fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem op fra Egyptens land og utfridd dem av den egyptiske konge Faraos hånd, og fryktet andre guder
He naʻe pehē, kuo fai angahala ʻe he fānau ʻa ʻIsileli kia Sihova ko honau ʻOtua, ʻaia naʻa ne ʻomi ʻakinautolu mei he fonua ko ʻIsipite, mei he lalo nima ʻo Felo ko e tuʻi ʻo ʻIsipite, pea kuo nau manavahē ki he ngaahi ʻotua kehe.
8 og vandret efter de hedningefolks skikker som Herren hadde drevet bort for Israels barn, og efter de skikker som Israels konger hadde innført.
Pea kuo nau ʻaʻeva ʻi he ngaahi fekau ʻae kakai hiteni, ʻakinautolu naʻe kapusi atu ʻe Sihova mei he ʻao ʻoe fānau ʻa ʻIsileli, pea mo e ngaahi tuʻi ʻo ʻIsileli naʻa nau fakanofo.
9 Og Israels barn tilhyllet Herren sin Gud med ord som ikke var rette, og de bygget sig offerhauger på alle sine bosteder like fra vakttårnene til de faste byer,
Pea naʻe fai fakafufū ʻe he fānau ʻa ʻIsileli ʻae ngaahi meʻa naʻe ʻikai totonu kia Sihova ko honau ʻOtua, pea naʻa nau langa moʻonautolu ʻae ngaahi potu māʻolunga ʻi honau ngaahi kolo kotoa pē, mei he foʻi fale māʻolunga ʻoe kau leʻo ʻo fai hake ki he kolo naʻe fakaʻā.
10 og de reiste støtter og Astarte-billeder på hver høi bakke og under hvert grønt tre,
Pea naʻa nau fokotuʻu maʻanautolu ʻae ngaahi tamapua, mo e ngaahi vao tapu ʻi he tafungofunga māʻolunga kotoa pē, pea ʻi he lolo ʻakau mata kotoa pē:
11 og de brente røkelse der på alle haugene likesom de hedningefolk Herren hadde drevet bort for dem, og de gjorde onde ting, så de vakte Herrens harme,
Pea naʻa nau tutu ʻae meʻa namu kakala ʻi he potu māʻolunga kotoa pē, ʻo hangē ko e hiteni ʻaia naʻe fakaʻauha atu mei honau ʻao ʻe Sihova; pea naʻa nau fai ʻae ngaahi meʻa kovi ke fakatupu ʻae houhau ʻo Sihova:
12 og de dyrket de motbydelige avguder om hvem Herren hadde sagt til dem: Det skal I ikke gjøre.
He naʻa nau tauhi ki he ngaahi tamapua, ʻaia naʻe pehē ai ʻe Sihova kiate kinautolu, ʻE ʻikai te mou fai ʻae meʻa ni.
13 Og Herren vidnet for Israel og for Juda ved alle sine profeter, alle seerne, og sa: Vend om fra eders onde veier og hold mine befalinger og bud efter hele den lov som jeg gav eders fedre, og som jeg sendte til eder ved mine tjenere profetene!
Ka naʻe valokiekina ʻe Sihova ki ʻIsileli pea ki Siuta ʻi heʻene kau palōfita kotoa pē mo e kau kikite kotoa pē, ʻo pehē, “Ke tafoki ʻakimoutolu mei homou ngaahi hala kovi, pea tauhi ki heʻeku ngaahi fekau mo ʻeku ngaahi tuʻutuʻuni ʻo fakatatau mo e fono kotoa pē ko ia ʻaia naʻaku fekau ki hoʻomou ngaahi tamai, peau fekauʻi kiate kimoutolu ʻi heʻeku kau tamaioʻeiki ko e kau palōfita.”
14 Men de vilde ikke høre og var hårdnakkede som sine fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud,
Ka neongo ia naʻe ʻikai te nau fie ongoʻi, ka naʻa nau fakakekeva ʻa honau kia, ʻo hangē ko e kia ʻo ʻenau ngaahi tamai, ʻakinautolu naʻe ʻikai tui kia Sihova ko honau ʻOtua.
15 og de forkastet hans bud og den pakt som han hadde gjort med deres fedre, og de vidnesbyrd som han hadde gitt dem, og fulgte de tomme avguder og blev dårlige og efterlignet de hedningefolk som bodde rundt omkring dem, om hvilke Herren hadde budt dem at de ikke skulde gjøre som de,
Pea naʻa nau siʻaki ʻa ʻene ngaahi tuʻutuʻuni, pea mo ʻene fuakava ʻaia naʻa ne fai mo ʻenau ngaahi tamai, mo ʻene ngaahi fakamoʻoni naʻa ne fakamoʻoni ʻaki kiate kinautolu; pea naʻa nau muimui ki he vaʻinga, pea naʻa nau hoko ʻo vaʻinga, mo nau muimui ki he kakai hiteni naʻe nofo takatakai ʻiate kinautolu, ʻaia naʻe fekau ai ʻe Sihova kiate kinautolu, ke ʻoua naʻa nau fai ʻo hangē ko kinautolu.
16 og de forlot alle Herrens, sin Guds bud og gjorde sig støpte billeder, to kalver, og de gjorde et Astarte-billede og tilbad hele himmelens hær og dyrket Ba'al,
Pea naʻa nau siʻaki ʻae ngaahi fekau kotoa pē ʻo Sihova ko honau ʻOtua, pea naʻa nau ngaohi maʻanautolu ʻae ngaahi meʻa fakatātā naʻe haka, ʻio, ʻae ʻuhiki pulu ʻe ua, mo nau ngaohi ha vao tapu, mo nau lotu ki he nāunau kotoa pē ʻoe langi, mo nau tauhi kia Peali.
17 og de lot sine sønner og døtre gå gjennem ilden og gav sig av med spådomskunster og varseltydning og solgte sig selv til å gjøre hvad ondt var i Herrens øine, så de vakte hans harme.
Pea naʻa nau pule ki honau ngaahi foha mo honau ngaahi ʻofefine ke nau ʻalu atu ʻi he lotolotonga ʻoe afi, pea naʻa nau fai fakatēvolo mo nau fai ʻae sausau, pea naʻa nau fakatau atu ʻakinautolu ke fai ʻae kovi ʻi he ʻao ʻo Sihova, ke fakatupu ai ʻa hono houhau.
18 Da blev Herren såre vred på Israel og støtte dem bort fra sitt åsyn; det blev ingen tilbake uten Juda stamme alene.
Ko ia naʻe houhau lahi ai ʻa Sihova ki ʻIsileli, mo ne fetuku atu ʻakinautolu mei hono ʻao: naʻe ʻikai tuku ha taha ka ko e faʻahinga pe taha ʻo Siuta.
19 Heller ikke Juda holdt Herrens, sin Guds bud, men de vandret i de skikker som Israel hadde innført.
Pea naʻa mo Siuta naʻe ʻikai tauhi ʻe ia ʻae ngaahi fekau ʻa Sihova ko honau ʻOtua, ka naʻa nau ʻalu ʻi he ngaahi tuʻutuʻuni ʻo ʻIsileli ʻaia naʻa nau fokotuʻu ʻekinautolu.
20 Derfor forkastet Herren hele Israels ætt og plaget dem og gav dem i røveres hånd, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn.
Pea naʻe siʻaki ʻe Sihova ʻae hako kotoa pē ʻo ʻIsileli, mo ne fakamamahi ʻakinautolu, mo ne tukuange ʻakinautolu ki he nima ʻoe kau maumau, kaeʻoua ke ʻosi ʻa ʻene liʻaki ʻakinautolu mei hono ʻao.
21 For han hadde revet Israel løs fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge; og Jeroboam drog Israel bort fra Herren og forførte dem til stor synd.
He naʻa ne haea mai ʻa ʻIsileli mei he fale ʻo Tevita; pea naʻa nau fakanofo ke tuʻi ʻa Selopoami ko e foha ʻo Nipati: pea naʻe teketekeʻi ʻa ʻIsileli ʻe Selopoami mei he muimui kia Sihova, pea naʻa ne fakaangahalaʻi ʻakinautolu ʻi he angahala lahi.
22 Og Israels barn vandret i alle de synder som Jeroboam hadde gjort; de vek ikke fra dem,
He naʻe ʻaʻeva ʻae fānau ʻa ʻIsileli ʻi he ngaahi angahala kotoa pē ʻa Selopoami ʻaia naʻa ne fai; naʻe ʻikai mahuʻi ʻakinautolu mei ai;
23 inntil Herren støtte Israel bort fra sitt åsyn, således som han hadde talt ved alle sine tjenere profetene. Så blev Israel bortført fra sitt land til Assyria, hvor de har vært til denne dag.
Pea naʻe hiki atu ʻa ʻIsileli ʻe Sihova mei hono ʻao, ʻo hangē ko e folofola naʻa ne fai ʻi heʻene kau tamaioʻeiki ko e kau palōfita kotoa pē. Ko ia naʻe fetuku atu ai ʻa ʻIsileli mei honau fonua ʻonautolu ki ʻAsilia ʻo aʻu mai ki he ʻaho ni.
24 Og kongen i Assyria lot det komme folk fra Babel og Kuta og Avva og Hamat og Sefarva'im og lot dem bo i Samarias byer istedenfor Israels barn; og de tok Samaria i eie og bosatte sig i byene der.
Pea naʻe ʻomi ʻe he tuʻi ʻo ʻAsilia ʻae kakai mei Papilone, pea mei Kuta, pea mei ʻAva, pea mei Hemati, pea mei Sifaveimi, mo ne tuku ʻakinautolu ʻi he ngaahi kolo ʻo Samēlia, ko e fetongi ʻoe fānau ʻa ʻIsileli: pea naʻa nau maʻu ʻa Samēlia, mo nofo ʻi hono ngaahi kolo ʻo ia.
25 Men da de i begynnelsen av sitt ophold. der ikke fryktet Herren, sendte Herren løver iblandt dem, og de herjet mellem dem.
Pea ʻi he kamataʻanga ʻo ʻenau nofo ʻi ai, naʻe ʻikai te nau manavahē kia Sihova: pea ko ia naʻe tuku atu ai ʻe Sihova ʻae fanga laione kiate kinautolu, pea naʻe mate ai ʻa honau niʻihi.
26 Da sa folk til kongen i Assyria: De folk som du førte bort og lot bo i Samarias byer, vet ikke hvorledes landets gud skal dyrkes; og han har sendt løver iblandt dem, og de dreper dem, fordi de ikke vet hvorledes landets gud skal dyrkes.
Ko ia naʻa nau lea ai ki he tuʻi ʻo ʻAsilia, ʻo pehē, ʻOku ʻikai ʻilo ʻae anga ʻoe ʻOtua ʻoe fonua ʻe he ngaahi puleʻanga kuo ke hiki mo tuku ki he ngaahi kolo ʻo Samēlia: ko ia kuo ne fekau atu ʻae fanga laione kiate kinautolu, pea vakai, ʻoku nau tāmateʻi ʻakinautolu, koeʻuhi ʻoku ʻikai ke ʻilo ʻekinautolu ʻae anga ʻoe ʻOtua ʻoe fonua.
27 Da bød kongen i Assyria: La en av de prester som I har ført bort derfra, fare dit! De skal dra avsted og bosette sig der, så han kan lære dem hvorledes landets gud skal dyrkes.
Pea naʻe toki fekau ai ʻe he tuʻi ʻo ʻAsilia, ʻo pehē, “ʻAve ki ai ha tokotaha ʻi he kau taulaʻeiki ʻaia naʻa mou ʻomi mei ai; pea tuku ke nau ʻalu ʻo nofo ʻi ai, pea tuku ke ne akoʻi ʻakinautolu ʻi he anga ʻoe ʻOtua ʻoe fonua.”
28 Så kom da en av de prester som de hadde ført bort fra Samaria, og bosatte sig i Betel; og han lærte dem hvorledes de skulde frykte Herren.
Pea naʻe toki haʻu ai ha tokotaha ʻi he kau taulaʻeiki ʻaia naʻa nau ʻave mei Samēlia ʻo ne nofo ʻi Peteli, pea naʻa ne akonakiʻi ʻakinautolu ke nau manavahē kia Sihova.
29 Hvert folk gjorde sig sine gudebilleder og satte dem i husene på de hauger som Samarias innbyggere hadde gjort - hvert folk i de byer hvor de bodde.
Ka naʻe fokotuʻu ʻe he ngaahi puleʻanga taki taha ʻa hono ngaahi ʻotua ʻonautolu, mo nau ʻai ʻakinautolu ki he ngaahi fale ʻoe ngaahi potu māʻolunga ʻaia naʻe ngaohi ʻe he kakai Samēlia, ko e taki taha ʻae puleʻanga ʻi he ngaahi kolo naʻa nau nofo ki ai.
30 Mennene fra Babel gjorde sig et billede av Sukkot-Benot, og mennene fra Kut et billede av Nergal, og mennene fra Hamat et billede av Asima,
Pea naʻe fokotuʻu ʻe he kakai ʻo Papilone ʻa Sukote-Pinoti, pea ʻe he kakai ʻo Kuta naʻe fokotuʻu ʻa Nelikali, pea ʻe he kakai ʻo Hemati naʻe fokotuʻu ʻa ʻAsima,
31 Og avvittene et billede av Nibhas og av Tartak, og sefarvittene brente sine sønner i ilden for Adrammelek og Anammelek, Sefarva'ims guder.
Pea ʻe he kakai ʻAvi naʻe fokotuʻu ʻa Nipasi mo Talitaki, pea ʻe he kakai Sifaveimi naʻe tutu ʻenau fānau ʻi he afi kia ʻAtilameleki mo ʻAnameleki, ko e ngaahi ʻotua ʻo Sifaveimi.
32 Men de fryktet også Herren og gjorde hvem de vilde av sine egne til prester for haugene, og de ofret for dem i husene på haugene.
Ko ia naʻa nau manavahē kia Sihova, pea naʻa nau ngaohi kiate kinautolu mei he kakai meʻavale ʻaupito ʻiate kinautolu ʻae kau taulaʻeiki ki he ngaahi potu māʻolunga, pea naʻa nau fai feilaulau ʻekinautolu ʻi he ngaahi fale ʻoe ngaahi potu māʻolunga maʻanautolu.
33 De fryktet Herren, men dyrket også sine egne guder på samme vis som de hedningefolk de var bortført fra.
Naʻa nau manavahē kia Sihova, kae tauhi pe ki honau ngaahi ʻotua ʻonautolu, ʻo hangē ko e anga ʻoe ngaahi puleʻanga naʻa nau ʻave pōpula mei ai.
34 Ennu den dag idag følger de sine forrige skikker; de frykter ikke Herren og gjør ikke efter de forskrifter og regler de har fått, eller efter den lov og de bud Herren har gitt efterkommerne av Jakob, han som han gav navnet Israel,
ʻOku nau fai ki heʻenau anga ʻi muʻa ʻo aʻu mai ki he ʻaho ni: ʻoku ʻikai te nau manavahē kia Sihova, pea ʻoku ʻikai fai ʻekinautolu ke tatau mo ʻenau ngaahi tuʻutuʻuni, pe ko ʻenau ngaahi fekau, pe hangē ko e fono mo e fekau ʻaia naʻe fekau ʻe Sihova ki he fānau ʻa Sēkope, ʻaia naʻa ne fakahingoa ko ʻIsileli;
35 og Herren gjorde en pakt med dem og bød dem: I skal ikke frykte andre guder og ikke tilbede dem og ikke dyrke dem og ikke ofre til dem,
ʻAia naʻe fai ʻe Sihova mo ia ha fuakava, pea naʻa ne valoki ʻakinautolu, ʻo pehē, “ʻE ʻikai te mou manavahē ki he ngaahi ʻotua kehe, pe fakatōmapeʻe ʻakimoutolu kiate kinautolu, pe tauhi ki ai, pe feilaulau kiate kinautolu:
36 men Herren, som førte eder op fra Egyptens land med stor kraft og med utrakt arm, ham skal I frykte, og ham skal I tilbede, og til ham skal I ofre,
Ka ko Sihova ʻaia naʻe ʻomi ʻakimoutolu mei he fonua ko ʻIsipite ʻi he mālohi lahi, mo e nima naʻe mafao atu, ko ia ia te mou manavahē ki ai, pea ko ia ia te mou lotu ki ai, pea ko ia ia te mou fai ki ai ʻae feilaulau.
37 og de forskrifter og regler og den lov og de bud han lot skrive for eder, skal I gi akt på å holde alle dager, og I skal ikke frykte andre guder;
Pea ko e ngaahi tuʻutuʻuni, mo e ngaahi fakamaau, pea mo e fono, mo e fekau, ʻaia naʻa ne tohi maʻamoutolu, te mou tokanga ke fai ia ʻo lauikuonga; pea ʻe ʻikai te mou manavahē ki ha ngaahi ʻotua kehe.
38 og den pakt jeg gjorde med eder, skal I ikke glemme, og I skal ikke frykte andre guder,
Pea ko e fuakava ʻaia kuo u fai mo kimoutolu, ʻe ʻikai te mou fakangaloʻi; pea ʻe ʻikai foki te mou manavahē ki he ngaahi ʻotua kehe.
39 men Herren eders Gud skal I frykte, og han skal fri eder av alle eders fienders hånd.
Ka te mou manavahē kia Sihova ko homou ʻOtua; pea te ne fakamoʻui ʻakimoutolu mei he nima ʻo homou ngaahi fili kotoa pē.”
40 Men de vilde ikke høre, de bar sig at på samme vis som før.
Ka naʻe ʻikai te nau fanongo, pea naʻa nau fai pe ʻo hangē ko ʻenau muʻaki anga.
41 Så fryktet da disse hedningefolk Herren, men dyrket på samme tid sine utskårne billeder; også deres barn og deres barnebarn har helt til denne dag gjort som deres fedre gjorde.
Ko ia, naʻe manavahē ʻae ngaahi puleʻanga ko ia kia Sihova, ka naʻa nau tauhi ki he ngaahi meʻa fakatātā naʻe tongi, ʻa ʻenau fānau mo e fānau ʻo ʻenau fānau: ʻo hangē ko ia naʻe fai ʻe heʻenau ngaahi tamai, kuo pehē pe ʻenau fai ʻekinautolu ʻo aʻu mai ki he ʻaho ni.
