2 Korintierne 1
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:
Poul, apostle of Jhesu Crist, bi the wille of God, and Tymothe, brothir, to the chirche of God that is at Corinthi, with alle seyntis that ben in al Acaie, grace to you,
2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
and pees of God oure fadir and of the Lord Jhesu Crist.
3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,
Blessid be God and the fadir of oure Lord Jhesu Crist, fadir of mercies, and God of al coumfort,
4 han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!
which coumfortith vs in al oure tribulacioun, that also we moun coumforte hem, that ben in al diseese, bi the monestyng bi which also we ben monestid of God.
5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.
For as the passiouns of Crist ben plenteuouse in vs, so also bi Crist oure coumfort is plenteuouse.
6 Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;
And whether we ben in tribulacioun, for youre tribulacioun and heelthe, ethir we ben coumfortid, for youre coumfort, ethir we ben monestid, for youre monestyng and heelthe. Which worchith in you the suffring of the same passiouns, whiche `we also suffren,
7 og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.
that oure hope be sad for you; witynge for as ye ben felowis of passiouns, so ye schulen ben also of coumfort.
8 For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;
For, britheren, we wolen that ye wite of oure tribulacioun, that was don in Asie; for ouer maner we weren greued ouer myyt, so that it anoiede vs, yhe, to lyue.
9 ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,
But we in vs silf hadden answere of deth, that we truste not in vs, but in God that reisith deed men.
10 han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,
Which delyuerede vs, and delyuerith fro so grete perelis, in to whom we hopen, also yit he schal delyuere,
11 idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.
while also ye helpen in preier for vs; that of the persones of many faces of that yyuyng that is in vs, thankyngis ben don for vs bi many men to God.
12 For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
For oure glorie is this, the witnessyng of oure conscience, that in symplenesse and clennesse of God, and not in fleischli wisdom, but in the grace of God, we lyueden in this world, but more plenteuousli to you.
13 For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden
And we writen not othere thingis to you, than tho that ye han red and knowe, and Y hope that in to the ende ye schulen knowe,
14 - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.
as also ye han knowe vs a parti; for we ben youre glorie, as also ye ben oure in the dai of oure Lord Jhesu Crist.
15 Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,
And in this tristyng Y wolde first come to you, that ye schulden haue the secounde grace,
16 og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.
and passe bi you in to Macedonye, and eft fro Macedonye come to you, and of you be led in to Judee.
17 Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?
But whanne Y wolde this thing, whether Y vside vnstidfastnesse, ether tho thingis that Y thenke, Y thenke aftir the fleisch, that at me be, it is and it is not?
18 Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!
But God is trewe, for oure word that was at you is and is not, is not ther ynne, but is is in it.
19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;
For whi Jhesus Crist, the sone of God, which is prechid among you bi vs, bi me, and Syluan, and Tymothe, ther was not in hym is and is not, but is was in hym.
20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.
For whi hou many euer ben biheestis of God, in thilke is, `that is, ben fillid. And therfor and bi hym we seien amen to God, to oure glorie.
21 Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,
Sotheli it is God that confermeth vs with you in Crist, and the which God anoyntide vs,
22 han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.
and which markide vs, and yaf ernes of the spirit in oure hertis.
23 Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;
For Y clepide God to witnesse ayens my soule, that Y sparynge you cam not ouer to Corynthe;
24 ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.
not that we ben lordis of youre feith, but we ben helperis of youre ioye; for thorouy bileue ye stonden.
