2 Korintierne 1
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:
Paul, an apostle of Jesus Christ by the will of God, and Timothy our brother, to the church of God in Corinth, together with all the saints throughout Achaia:
2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
Grace to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ.
3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,
Blessed be the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of mercies and God of all comfort,
4 han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!
who comforts us in all our affliction, so that we can comfort those experiencing any kind of affliction with the comfort we ourselves have received from God.
5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.
For just as we share abundantly in the sufferings of Christ, so also our comfort abounds through Christ.
6 Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;
If we are afflicted, it is for your comfort and salvation, which helps you patiently endure the same sufferings that we suffer. And our hope for you is steadfast. If we are comforted, it is also for your comfort and salvation,
7 og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.
because we know that just as you share in our sufferings, so also you share in our comfort.
8 For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;
We do not want you to be unaware, brothers, of the affliction we experienced in Asia. For we were so utterly burdened beyond our strength that we despaired of life itself.
9 ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,
Indeed, we felt that we had received the sentence of death. But this happened so that we would not rely on ourselves, but on God, who raises the dead.
10 han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,
He rescued us from such a terrible death, and continues to rescue us. We have put our hope in him that he will rescue us yet again
11 idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.
as you join in helping us by your prayers. Then many will give thanks on your behalf for the favor granted to us through the prayers of many.
12 For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
Now this is the reason for our confidence: Our conscience testifies that we have conducted ourselves in the world, and especially toward you, with integrity and godly sincerity, not by worldly wisdom, but by the grace of God.
13 For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden
For we are not writing anything to you other than what you can read and understand. And I hope that you will understand completely—
14 - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.
just as you have understood us in part—that on the day of the Lord Jesus you will be proud of us just as we will be proud of you.
15 Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,
Because I was confident of this, I intended to come to you first, so that you would be blessed by a second visit.
16 og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.
I wanted to visit you on my way to Macedonia and return to you from Macedonia, and then have you send me on my way to Judea.
17 Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?
Was I vacillating when I planned to do this? Or do I make my plans in a worldly manner, ready to say “Yes” and “No” at the same time?
18 Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!
As surely as God is faithful, our message to you did not waver between “Yes” and “No.”
19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;
For the Son of God, Jesus Christ, whom Silvanus, Timothy, and I preached among you, did not waver between “Yes” and “No.” On the contrary, in him God's answer has always been “Yes.”
20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.
For in him every one of God's promises is “Yes,” and in him we say “Amen” to the glory of God.
21 Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,
Now it is God who establishes us with you in Christ and who anointed us.
22 han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.
He has also sealed us and put his Spirit in our hearts as a guarantee.
23 Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;
I call upon God as a witness against me, that the reason I did not return to Corinth was to spare you.
24 ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.
Not that we rule over your faith; rather, we work with you for your joy, because by faith you stand firm.
