2 Korintierne 1
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:
PAUL a legate of Jesus the Messiah, by the good pleasure of God; and Timothy a brother; to the church of God that is at Corinth, and to all the saints that are in all Achaia.
2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
Grace be with you, and peace, from God our Father, and from our Lord Jesus the Messiah.
3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,
Blessed be God, the Father of our Lord Jesus the Messiah, the Father of mercies, and the God of all consolation;
4 han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!
who comforteth us in all our afflictions, that we also might be able to comfort those who are in all afflictions, with the consolation wherewith we are comforted by God.
5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.
For, as the sufferings of the Messiah abound in us, so also our consolation aboundeth by the Messiah.
6 Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;
And whether we be afflicted, it is for your consolation and for your life that we are afflicted; or whether we be comforted, it is, that ye may be comforted; and that there may be in you an eagerness, wherewith ye may endure those sufferings which we also suffer.
7 og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.
And our hope concerning you is steadfast: for we know, that if ye partake of the sufferings, ye will also partake of the consolation.
8 For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;
But, my brethren, we wish you to know, respecting the affliction that was upon us in Asia, that we were afflicted exceedingly, beyond our strength, insomuch that our life was ready to terminate.
9 ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,
And we passed a sentence of death upon ourselves, that our confidence might not be in ourselves, but in God, who raiseth up the dead;
10 han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,
who rescued us from imminent death: and we hope that he will again rescue us,
11 idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.
by the aid of your prayers in our behalf; so that his gift to us may be a favor done for the sake of many, and many may praise him on our account.
12 For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
For our rejoicing is this, the testimony of our conscience, that in simplicity and purity, and by the grace of God, and not in the wisdom of the flesh, we have conducted ourselves in the world, and especially towards you.
13 For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden
We write no other things unto you, than those which ye know and acknowledge. And I trust, ye will acknowledge them to the end:
14 - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.
as ye have also partially acknowledged that we are your rejoicing, as ye also are ours, in the day of our Lord Jesus the Messiah.
15 Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,
And in this confidence, I was before disposed to come to you, that ye might receive the grace doubly;
16 og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.
and to pass by you into Macedonia, and again to come to you from Macedonia, and so ye would accompany me to Judaea.
17 Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?
When therefore I thus purposed, did I purpose as one inconsiderate? Or, were the things I purposed, things of the flesh; so that there should be in them Yes, yes, and No, no?
18 Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!
God is the witness, that our word to you was not Yes and No.
19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;
For the Son of God, Jesus the Messiah, who was preached to you by us, namely, by me, by Sylvanus, and by Timotheus, was not Yes and No; but it was Yes in him.
20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.
For all the promises of God in him, the Messiah, are Yes; for which cause, we through him give our Amen, to the glory of God.
21 Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,
Now it is God who establisheth us, with you, in the Messiah, and hath anointed us,
22 han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.
and hath sealed us, and hath given the earnest of his Spirit in our hearts.
23 Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;
Moreover, I call God for a witness on my soul, that it was in order to spare you, that I came not to Corinth.
24 ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.
Not that we are lords over your faith, but we are helpers of your joy; for it is by faith ye stand.
