2 Korintierne 1
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:
Paul, an emissary of Messiah Yeshua through the will of God, and Timothy our brother, to the congregation of God which is at Corinth, with all the kadoshim who are in the whole of Achaia:
2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
Grace to you and peace from God our Father and the Lord Yeshua the Messiah.
3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,
Blessed be the God and Father of our Lord Yeshua the Messiah, the Father of mercies and God of all comfort;
4 han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!
who comforts us in all our affliction, that we may be able to comfort those who are in any affliction, through the comfort with which we ourselves are comforted by God.
5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.
For as the sufferings of Messiah abound to us, even so our comfort also abounds through Messiah.
6 Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;
But if we are afflicted, it is for your comfort and salvation. If we are comforted, it is for your comfort, which produces in you the patient enduring of the same sufferings which we also suffer.
7 og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.
Our hope for you is steadfast, knowing that, since you are partakers of the sufferings, so also are you of the comfort.
8 For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;
For we do not desire to have you uninformed, brothers, concerning our affliction which happened in Asia, that we were weighed down exceedingly, beyond our power, so much that we despaired even of life.
9 ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,
Yes, we ourselves have had the sentence of death within ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God who raises the dead,
10 han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,
who delivered us out of so great a death, and he will deliver us. On him we have set our hope that he will also deliver us again;
11 idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.
you also helping together on our behalf by your petition; that, for the gift bestowed on us by means of many, thanks may be given by many persons on our behalf.
12 For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
For our boasting is this: the testimony of our conscience, that with pure motives and sincerity of God, not in fleshly wisdom but in the grace of God we conducted ourselves in the world, and more abundantly toward you.
13 For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden
For we write no other things to you, than what you read or even acknowledge, and I hope you will fully acknowledge;
14 - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.
as also you acknowledged us in part, that we are your boasting, even as you also are ours, in the day of our Lord Yeshua.
15 Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,
In this confidence, I was determined to come first to you, that you might have a second benefit;
16 og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.
and by you to pass into Macedonia, and again from Macedonia to come to you, and to be sent forward by you on my journey to Judea.
17 Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?
When I therefore was planning this, did I do it lightly? Or the things that I purpose, do I purpose according to the flesh, that with me there should be the "Yes, yes" and the "No, no?"
18 Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!
But as God is faithful, our word toward you is not "Yes and no."
19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;
For the Son of God, Yeshua the Messiah, who was preached among you by us, by me, Silvanus, and Timothy, was not "Yes and no," but in him is "Yes."
20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.
For however many are the promises of God, in him they are "Yes." Therefore also through him they are "Amen," to the glory of God through us.
21 Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,
Now he who establishes us with you in Messiah, and anointed us, is God;
22 han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.
who also sealed us, and gave us the down payment of the Ruach in our hearts.
23 Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;
But I call God as a witness to my soul, that to spare you I did not come again to Corinth.
24 ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.
Not that we rule over your faith, but are fellow workers with you for your joy. For you stand firm in faith.
