2 Korintierne 1

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:

Paul, an apostle of Christ Jesus by the will of God, and Timothy our brother, To the church of God in Corinth, together with all the saints throughout Achaia:

2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

Grace and peace to you from God our Father and the Lord Jesus Christ.

3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,

Blessed be the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of compassion and the God of all comfort,

4 han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!

who comforts us in all our troubles, so that we can comfort those in any trouble with the comfort we ourselves have received from God.

5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.

For just as the sufferings of Christ overflow to us, so also through Christ our comfort overflows.

6 Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;

If we are afflicted, it is for your comfort and salvation; if we are comforted, it is for your comfort, which accomplishes in you patient endurance of the same sufferings we experience.

7 og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.

And our hope for you is sure, because we know that just as you share in our sufferings, so also you will share in our comfort.

8 For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;

We do not want you to be unaware, brothers, of the hardships we encountered in the province of Asia. We were under a burden far beyond our ability to endure, so that we despaired even of life.

9 ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,

Indeed, we felt we were under the sentence of death, in order that we would not trust in ourselves, but in God, who raises the dead.

10 han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,

He has delivered us from such a deadly peril, and He will deliver us. In Him we have placed our hope that He will yet again deliver us,

11 idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.

as you help us by your prayers. Then many will give thanks on our behalf for the favor shown us in answer to their prayers.

12 For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.

And this is our boast: Our conscience testifies that we have conducted ourselves in the world, and especially in relation to you, in the holiness and sincerity that are from God—not in worldly wisdom, but in the grace of God.

13 For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden

For we do not write you anything that is beyond your ability to read and understand. And I hope that you will understand us completely,

14 - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.

as you have already understood us in part, so that you may boast of us just as we will boast of you in the day of our Lord Jesus.

15 Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,

Confident of this, I planned to visit you first, so that you might receive a double blessing.

16 og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.

I wanted to visit you on my way to Macedonia, and to return to you from Macedonia, and then to have you help me on my way to Judea.

17 Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?

When I planned this, did I do it carelessly? Or do I make my plans by human standards, so as to say “Yes, yes” when I really mean “No, no”?

18 Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!

But as surely as God is faithful, our message to you is not “Yes” and “No.”

19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;

For the Son of God, Jesus Christ, who was proclaimed among you by me and Silvanus and Timothy, was not “Yes” and “No,” but in Him it has always been “Yes.”

20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.

For all the promises of God are “Yes” in Christ. And so through Him, our “Amen” is spoken to the glory of God.

21 Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,

Now it is God who establishes both us and you in Christ. He anointed us,

22 han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.

placed His seal on us, and put His Spirit in our hearts as a pledge of what is to come.

23 Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;

I call God as my witness that it was in order to spare you that I did not return to Corinth.

24 ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.

Not that we lord it over your faith, but we are fellow workers with you for your joy, because it is by faith that you stand firm.