2 Korintierne 7
1 Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!
Therfor, most dereworthe britheren, we that han these biheestis, clense we vs fro al filthe of the fleische and of the spirit, doynge holynesse in the drede of God.
2 Gi oss rum! Ingen har vi gjort urett, ingen har vi ødelagt, ingen har vi gått for nær.
Take ye vs; we han hirt no man, we han apeirid no man, we han bigilid no man.
3 Dette sier jeg ikke for å fordømme eder; jeg har jo før sagt at I er i våre hjerter for å dø med oss og leve med oss.
Y seie not to youre condempnyng; for Y seide bifor, that ye ben in youre hertis, to die togidere and to lyue togidere.
4 Jeg har stor tiltro til eder; jeg roser mig storlig av eder; jeg er full av trøst, jeg er overvettes rik på glede under all vår trengsel.
Myche trist is to me anentis you, myche gloriyng is to me for you. Y am fillid with coumfort, Y am plenteuouse in ioie in al oure tribulacioun.
5 For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød nogen ro, men vi trengtes på alle måter: utenfor oss var strid, inneni oss frykt;
For whanne we weren comun to Macedonye, oure fleisch hadde no reste, but we suffriden al tribulacioun; with outforth fiytingis, and dredis with ynne.
6 men Gud, som trøster de nedbøiede, han trøstet oss ved Titus' komme,
But God that coumfortith meke men, coumfortide vs in the comyng of Tite.
7 dog ikke bare ved hans komme, men og ved den trøst hvormed han var blitt trøstet over eder, idet han meldte oss eders lengsel, eders klage, eders nidkjærhet for mig, så at jeg blev ennu gladere.
And not oneli in the comyng of him, but also in the coumfort bi which he was coumfortid in you, tellinge to vs youre desire, youre weping, youre loue for me, so that Y ioiede more.
8 For om jeg enn bedrøvet eder ved mitt brev, så angrer jeg det ikke; om jeg enn før angret det - jeg ser jo at hint brev bedrøvet eder, om enn bare for en stund -
For thouy Y made you sorie in a pistle, it rewith me not; thouy it rewide, seynge that thouy thilke pistle made you sori at an our, now Y haue ioie;
9 så gleder jeg mig nu, ikke over at I blev bedrøvet, men over at I blev bedrøvet til omvendelse; for I blev bedrøvet efter Guds sinn, forat I ikke skulde lide nogen skade ved oss.
not for ye weren maad soreuful, but for ye weren maad soreuful to penaunce. For whi ye ben maad sori aftir God, that in no thing ye suffre peirement of vs.
10 For bedrøvelsen efter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer; men verdens bedrøvelse virker død.
For the sorewe that is aftir God, worchith penaunce in to stidfast heelthe; but sorewe of the world worchith deth.
11 For se, just dette at I blev bedrøvet efter Guds sinn, hvilken iver det virket hos eder, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja straff! I alt viste I eder å være rene i den sak.
For lo! this same thing, that ye ben soreuful aftir God, hou myche bisynesse it worchith in you; but defendyng, but indignacioun, but drede, but desire, but loue, but veniaunce. In alle thingis ye han youun you silf to be vndefoulid in the cause.
12 Derfor, om jeg enn skrev til eder, så var det ikke for hans skyld som gjorde uretten, heller ikke for hans skyld som uretten blev gjort imot, men forat eders iver for oss kunde bli åpenbaret hos eder for Guds åsyn.
Therfor thouy Y wroot to you, Y wroot not for hym that dide the iniurie, nether for hym that suffride, but to schewe oure bisinesse, which we han for you bifor God.
13 Derfor er vi blitt trøstet. Og til vår trøst kom ennu den langt større glede over Titus' glede; for hans ånd er blitt vederkveget av eder alle.
Therfor we ben coumfortid, but in youre coumfort more plenteuousli we ioyeden more on the ioie of Tite, for his spirit is fulfillid of alle you.
14 For om jeg til ham har uttalt nogen ros over eder, så er jeg ikke blitt til skamme; men likesom vi i alt har talt sannhet til eder, så er og vår ros for Titus blitt sannhet,
And if Y gloriede ony thing anentis hym of you, Y am not confoundid; but as we han spoke to you alle thingis, so also oure glorie that was at Tite, is maad treuthe.
15 og hans kjærlighet til eder er enn sterkere når han kommer eders alles lydighet i hu, hvorledes I tok imot ham med frykt og beven.
And the inwardnesse of hym be more plenteuousli in you, which hath in mynde the obedience of you alle, hou with drede and trembling ye resseyueden hym.
16 Jeg gleder mig over at jeg i alt kan lite på eder.
Y haue ioye, that in alle thingis Y triste in you.
