2 Korintierne 6
1 Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.
Therefore, as God’s fellow-workers, we also appeal to you not to receive his loving-kindness in vain.
2 Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!
For he says — ‘At the time for acceptance I listened to thee, And on the day of deliverance I helped thee.’ Now is the time for acceptance! Now is the day of deliverance!
3 Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,
Never do we put an obstacle in any one’s way, that no fault may be found with our ministry.
4 men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,
No, we are trying to commend ourselves under all circumstances, as God’s ministers should — in many an hour of endurance, in troubles, in hardships, in difficulties,
5 under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;
in floggings, in imprisonments, in riots, in toils, in sleepless nights, in fastings;
6 ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,
by purity, by knowledge, by patience, by kindliness, by holiness of spirit, by unfeigned love;
7 ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;
by the Message of Truth, and by the power of God; by the weapons of righteousness in the right hand and in the left;
8 i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,
amid honour and disrepute, amid slander and praise; regarded as deceivers, yet proved to be true;
9 som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,
as unknown, yet well-known; as at death’s door, yet, see, we are living; as chastised, yet not killed;
10 som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.
as saddened, yet always rejoicing; as poor, yet enriching many; as having nothing, and yet possessing all things!
11 Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.
We have been speaking freely to you, men of Corinth; we have opened our heart;
12 I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.
there is room there for you, yet there is not room, in your love, for us.
13 Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!
Can you not in return — I appeal to you as I should to children — open your hearts to us?
14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?
Do not enter into inconsistent relations with those who reject the Faith. For what partnership can there be between righteousness and lawlessness? or what has light to do with darkness?
15 Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?
What harmony can there be between Christ and Belial? or what can those who accept the Faith have in common with those who reject it?
16 Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
What agreement can thee be between a temple of God and idols? And we are a temple of the Living God. That is what God meant when he said — ‘I will dwell among them, and walk among them; And I will be their God, and they shall be my people.
17 Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,
Therefore “Come out from among the nations, and separate yourselves from them,” says the Lord, “And touch nothing impure; And I will welcome you;
18 og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.
and I will be a father to you, and you shall be my sons and daughters,” says the Lord, the Ruler of all.’
