2 Korintierne 3
1 Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
incipimus iterum nosmet ipsos commendare aut numquid egemus sicut quidam commendaticiis epistulis ad vos aut ex vobis
2 I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
epistula nostra vos estis scripta in cordibus nostris quae scitur et legitur ab omnibus hominibus
3 idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
manifestati quoniam epistula estis Christi ministrata a nobis et scripta non atramento sed Spiritu Dei vivi non in tabulis lapideis sed in tabulis cordis carnalibus
4 Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
fiduciam autem talem habemus per Christum ad Deum
5 ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
non quod sufficientes simus cogitare aliquid a nobis quasi ex nobis sed sufficientia nostra ex Deo est
6 som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
qui et idoneos nos fecit ministros novi testamenti non litterae sed Spiritus littera enim occidit Spiritus autem vivificat
7 Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
quod si ministratio mortis litteris deformata in lapidibus fuit in gloria ita ut non possent intendere filii Israhel in faciem Mosi propter gloriam vultus eius quae evacuatur
8 hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
quomodo non magis ministratio Spiritus erit in gloria
9 For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
nam si ministratio damnationis gloria est multo magis abundat ministerium iustitiae in gloria
10 for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
nam nec glorificatum est quod claruit in hac parte propter excellentem gloriam
11 For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
si enim quod evacuatur per gloriam est multo magis quod manet in gloria est
12 Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
habentes igitur talem spem multa fiducia utimur
13 og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
et non sicut Moses ponebat velamen super faciem suam ut non intenderent filii Israhel in faciem eius quod evacuatur
14 Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
sed obtusi sunt sensus eorum usque in hodiernum enim diem id ipsum velamen in lectione veteris testamenti manet non revelatum quoniam in Christo evacuatur
15 Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
sed usque in hodiernum diem cum legitur Moses velamen est positum super cor eorum
16 men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
cum autem conversus fuerit ad Deum aufertur velamen
17 Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
Dominus autem Spiritus est ubi autem Spiritus Domini ibi libertas
18 Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
nos vero omnes revelata facie gloriam Domini speculantes in eandem imaginem transformamur a claritate in claritatem tamquam a Domini Spiritu
