2 Korintierne 3
1 Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?
Are we beginning again to commend ourselves? or need we, as do some, epistles of commendation to you or from you?
2 I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,
Ye are our epistle, written in our hearts, known and read of all men;
3 idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.
being made manifest that ye are an epistle of Christ, ministered by us, written not with ink, but with the Spirit of the living God; not in tables of stone, but in tables [that are] hearts of flesh.
4 Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,
And such confidence have we through Christ to God-ward:
5 ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,
not that we are sufficient of ourselves, to account anything as from ourselves; but our sufficiency is from God;
6 som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
who also made us sufficient as ministers of a new covenant; not of the letter, but of the spirit: for the letter killeth, but the spirit giveth life.
7 Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,
But if the ministration of death, written, [and] engraven on stones, came with glory, so that the children of Israel could not look stedfastly upon the face of Moses for the glory of his face; which [glory] was passing away:
8 hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!
how shall not rather the ministration of the spirit be with glory?
9 For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;
For if the ministration of condemnation is glory, much rather doth the ministration of righteousness exceed in glory.
10 for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.
For verily that which hath been made glorious hath not been made glorious in this respect, by reason of the glory that surpasseth.
11 For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.
For if that which passeth away [was] with glory, much more that which remaineth [is] in glory.
12 Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,
Having therefore such a hope, we use great boldness of speech,
13 og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.
and [are] not as Moses, [who] put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away:
14 Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.
but their minds were hardened: for until this very day at the reading of the old covenant the same veil remaineth unlifted; which [veil] is done away in Christ.
15 Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;
But unto this day, whensoever Moses is read, a veil lieth upon their heart.
16 men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.
But whensoever it shall turn to the Lord, the veil is taken away.
17 Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.
Now the Lord is the Spirit: and where the Spirit of the Lord is, [there] is liberty.
18 Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
But we all, with unveiled face reflecting as a mirror the glory of the Lord, are transformed into the same image from glory to glory, even as from the Lord the Spirit.
