2 Korintierne 2

1 Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg.

But I determined this with myself, that I would not come again to you in heaviness.

2 For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg?

For if I make you sorry, who is he then that maketh me glad, but the same who is made sorry by me?

3 Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede.

And I wrote this same to you, lest, when I came, I should have sorrow from them by whom I ought to rejoice; having confidence in you all, that my joy is the joy of you all.

4 For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder.

For out of much affliction and anguish of heart I wrote to you with many tears; not that ye should be grieved, but that ye might know the love which I have more abundantly to you.

5 Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle.

But if any hath caused grief, he hath not grieved me, but in part: that I may not burden you all.

6 Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste,

Sufficient to such a man is this punishment, which was inflicted by many.

7 så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg.

So that on the contrary ye ought rather to forgive him, and comfort him, lest perhaps such an one should be swallowed up with too much sorrow.

8 Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham.

Therefore I beseech you that ye would confirm your love toward him.

9 For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt.

For to this end also I wrote, that I might know the proof of you, whether ye are obedient in all things.

10 Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan;

To whom ye forgive any thing, I forgive also: for if I forgave any thing, to whom I forgave it, for your sakes I forgave it in the person of Christ;

11 for ikke er vi uvitende om hans tanker.

Lest Satan should get an advantage of us: for we are not ignorant of his devices.

12 Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror,

Furthermore, when I came to Troas to preach the gospel of Christ, and a door was opened to me by the Lord,

13 men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia.

I had no rest in my spirit, because I found not Titus my brother: but taking my leave of them, I went from there into Macedonia.

14 Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!

Now thanks be to God, who always causeth us to triumph in Christ, and maketh manifest the savour of his knowledge by us in every place.

15 For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt,

For we are to God a sweet savour of Christ, in them that are saved, and in them that perish:

16 for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette?

To the one we are the savour of death to death; and to the other the savour of life to life. And who is sufficient for these things?

17 For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.

For we are not as many, who corrupt the word of God: but as from sincerity, but as from God, in the sight of God we speak in Christ.