2 Korintierne 2
1 Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg.
For my own sake, as well, I decided not to pay you another painful visit.
2 For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg?
If it is I who cause you pain, why, who is there to cheer me, except the person whom I am paining?
3 Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede.
So I wrote as I did because I was afraid that if I had come, I should have been pained by those who ought to have made me glad; for I felt sure that it was true of you all that my joy was in every case yours also.
4 For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder.
I wrote to you in sore trouble and distress of heart and with many tears, not to give you pain, but to let you see how intense a love I have for you.
5 Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle.
Now whoever has caused the pain has not so much pained me, as he has, to some extent – not to be too severe – pained every one of you.
6 Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste,
The man to whom I refer has been sufficiently punished by the penalty inflicted by the majority of you;
7 så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg.
so that now you must take the opposite course, and forgive and encourage him, or else he may be overwhelmed by the intensity of his pain.
8 Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham.
So I entreat you to assure him of your love.
9 For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt.
I had this further object, also, in what I wrote – to find out whether you might be relied on to be obedient in everything.
10 Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan;
Anyone you forgive, I forgive them, too. Indeed, for my part, whatever I have forgiven (if I have had to forgive anything), I have forgiven for your sakes, in the presence of Christ,
11 for ikke er vi uvitende om hans tanker.
so as to prevent Satan from taking advantage of us; for we are not ignorant of his devices.
12 Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror,
When I went to the district round Troas to tell the good news of the Christ, even though there was an opening for serving the Master,
13 men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia.
I could get no peace of mind because I failed to find Titus, my friend; so I took leave of the people there, and went on to Macedonia.
14 Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!
All thanks to God, who, through our union with the Christ, leads us in one continual triumph, and uses us to spread the sweet perfume of the knowledge of him in every place.
15 For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt,
For we are the fragrance of Christ ascending to God – both among those who are in the path of salvation and among those who are in the path to ruin.
16 for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette?
To the latter we are a stench which arises from death and tells of death; to the former a fragrance which arises from life and tells of life. But who is equal to such a task?
17 For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.
Unlike many people, we are not in the habit of making profit out of God’s message; but in all sincerity, and bearing God’s commission, we speak before him in union with Christ.
