< 2 Korintierne 12 >
1 Jeg må rose mig skjønt det ikke er gagnlig; men jeg kommer nu til syner og åpenbarelser av Herren.
Glorying must be, but it is not profitable: so I proceed to visions and revelations of our Lord.
2 Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det - en som for fjorten år siden blev rykket like inn i den tredje himmel.
I knew a man in the Messiah fourteen years ago, (but whether in a body, or whether out of a body, I know not; God knoweth: ) who was caught up to the third region of heaven.
3 Og jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det -
And I knew this same man; (but whether in a body, or out of a body, I know not; God knoweth; )
4 han blev rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale.
and he was caught up to Paradise, and heard ineffable words, which it is not permitted a man to utter.
5 Av dette vil jeg rose mig; men av mig selv vil jeg ikke rose mig, uten av min skrøpelighet.
Of him I will glory: but of myself I will not glory, except in my infirmities.
6 For om jeg vil rose mig, blir jeg ikke en dåre; for det er sannhet jeg vil tale; men jeg lar det være, forat ingen skal tenke større om mig enn som han ser mig eller hører av mig.
Yet if I were disposed to glory, I should not be without reason; for I declare the truth. But I refrain, lest any one should think of me, beyond what he seeth in me and heareth from me.
7 Og forat jeg ikke skal ophøie mig av de høie åpenbarelser, er det gitt mig en torn i kjødet, en Satans engel, forat han skal slå mig, så jeg ikke skal ophøie mig.
And, that I might not be uplifted by the excellency of the revelations, there was imparted to me a thorn in my flesh, the angel of Satan, to buffet me, that I might not be uplifted.
8 Om denne bad jeg Herren tre ganger at han måtte vike fra mig;
Respecting this, I thrice besought my Lord, that it might depart from me.
9 og han sa til mig: Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig.
And he said to me, My grace is sufficient for thee; for my power is perfected in weakness. Gladly, therefore, will I glory in my infirmities, that the power of the Messiah may rest upon me.
10 Derfor er jeg vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk.
Therefore I have pleasure in infirmities, in reproach, in afflictions, in persecutions, in distresses, which are for the Messiah's sake: for when I am weak, then am I strong.
11 Jeg er blitt en dåre; I har tvunget mig til det. For jeg burde få ros av eder; jeg stod jo ikke i noget tilbake for de såre store apostler, om jeg enn er intet.
Behold, I have become foolish in my glorying, for ye compelled me. For ye ought to bear witness for me; because I was inferior in nothing to those legates who most excel, although I was nothing.
12 En apostels tegn blev iallfall gjort blandt eder med all utholdenhet, både med tegn og under og kraftige gjerninger.
I wrought among you the signs of the legates, with all patience; and in prodigies, and in wonders, and in mighty deeds.
13 For hvad var det I blev tilsidesatt i for de andre menigheter uten i det at jeg ikke falt eder til byrde? Tilgi mig denne urett!
For in what fell ye short of the other churches; except in this, that I was not burdensome to you? Forgive me this fault.
14 Se, for tredje gang er jeg nu rede til å komme til eder, og jeg vil ikke falle eder til byrde; for jeg søker ikke det som eders er, men eder selv. Barna er jo ikke skyldige å samle til foreldrene, men foreldrene til barna.
Behold, this third time I am ready to come to you, and I will not burden you; for I seek not yours, but you: for children ought not to lay up treasures for the parents, but the parents for their children.
15 Men jeg vil med glede ofre, ja bli ofret for eders sjeler, om jeg enn elskes dess mindre av eder jo mere jeg elsker eder.
And cheerfully will I both pay my expenses, and also give myself for your souls; although the more I love you, the less ye love me.
16 Men la så være at jeg ikke var eder til byrde, men jeg var listig og fanget eder med svik!
But perhaps, though I was not burdensome to you, yet, like a cunning man, I filched from you by craftiness!
17 Søkte jeg vel vinning av eder ved nogen av dem som jeg sendte til eder?
Was it by the hand of some other person whom I sent to you, that I pilfered from you?
18 Jeg tilskyndte Titus og sendte vår bror med ham; mon vel Titus søkte vinning av eder? vandret vi ikke i den samme ånd? ikke i de samme spor?
I requested Titus, and with him I sent the brethren: did Titus pilfer any thing from you? Did we not walk in one spirit, and in the same steps?
19 Alt lenge har I tenkt at det er eder vi forsvarer oss for. Nei, det er for Guds åsyn vi taler i Kristus; men alt er til eders opbyggelse, mine elskede!
Do ye again suppose, that we would apologize to you? Before God, in the Messiah we speak: and all these things, my beloved, are for the sake of your edification.
20 For jeg frykter for at når jeg kommer, skal jeg ikke finne eder slik som jeg ønsker, og at jeg skal finnes av eder slik som I ikke ønsker - at det skal være kiv, avind, vrede, stridigheter, baktalelse, sladder, opblåsthet, uorden -
For I fear, lest I should come to you and not find you such as I would wish; and lest I also should be found by you, such as ye would not wish; lest there should be contention, and envying, and anger, and obstinacy, and slandering, and murmuring, and insolence, and commotion;
21 at når jeg kommer, skal min Gud atter ydmyke mig hos eder, og jeg skal komme til å sørge over mange av dem som før har syndet og ikke har omvendt sig fra den urenhet og utukt og skamløshet som de har drevet.
lest, when I come to you, my God should humble me; and I should mourn over many, who have sinned, and have not repented of the impurity, the whoredom, and the lasciviousness, which they have committed.