2 Korintierne 11

1 Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.

Gostaria que me suportásseis um pouco em [minha] loucura; mas [ainda assim] suportai-me.

2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;

Pois estou zeloso de vós com zelo de Deus, porque tenho vos preparado para [vos] apresentar [como] uma virgem pura, a um marido, isto é, a Cristo.

3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

Mas temo que, assim como a serpente enganou a Eva com sua astúcia, também assim em alguma maneira vossas mentes se corrompam da simplicidade que está em Cristo.

4 For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

Porque se aquele que vem pregasse a outro Jesus que nós não temos pregado, ou [se] recebêsseis outro espírito que não recebestes, ou evangelho diferente do que aceitastes, certamente vós [o] aceitaríeis.

5 For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;

Porque penso que eu em nada fui inferior aos mais excelentes apóstolos.

6 men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.

E se também sou rude na palavra, contudo não o sou no conhecimento; mas em tudo já estamos totalmente manifestos entre vós.

7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

Por acaso pequei ao humilhar a mim mesmo, para que vós fôsseis exaltados, por eu ter vos anunciado gratuitamente o Evangelho de Deus?

8 Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;

Eu tomei [o que era] de outras igrejas, ao receber salário, para servir a vós; e quando eu estava presente convosco, e tendo necessidade, a ninguém [incomodei] com algum encargo.

9 for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

Porque os irmãos que vieram da Macedônia supriram minha falta; e em tudo eu me guardei de vos ser incômodo, e [ainda me] guardarei.

10 Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!

A verdade de Cristo está em mim, [de modo] que este meu orgulho não me será impedido nas regiões da Acaia.

11 Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!

Por que? Porque não vos amo? Deus o sabe.

12 men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

Mas o que eu faço, ainda o farei, para cortar a oportunidade daqueles que buscam oportunidade para serem considerados como nós naquilo em que se orgulham.

13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.

Porque tais falsos apóstolos são trabalhadores fraudulentos, fingindo serem apóstolos de Cristo.

14 Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

E isto não é algo maravilhoso; porque o mesmo Satanás se transforma [fingindo ser] anjo de luz.

15 derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

Portanto não é muita [surpresa] se também seus trabalhadores se transformam, [fingindo serem] trabalhadores da justiça; o fim dos quais será conforme as suas obras.

16 Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

Outra vez digo, que ninguém pense que sou tolo; ou se não, recebei a mim como se eu fosse tolo, para que eu também me orgulhe um pouco.

17 Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.

O que eu estou dizendo, não estou dizendo conforme o Senhor, mas sim como um tolo, nesta firme orgulho confiante.

18 Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.

Porque muitos se orgulham segundo a carne; e também eu me orgulharei.

19 For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;

Porque vós, sendo [tão] sábios, tolerais com boa vontade os tolos.

20 I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!

Pois vós tolerais se alguém vos põe como escravos, se alguém [vos] explora, se alguém se aproveita [de vós], se alguém age com arrogância, se alguém vos fere no rosto.

21 Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.

Eu digo como algo desonroso, como se tivéssemos estado fracos; mas naquilo em que algum outro é atrevido, eu também sou atrevido (falo como tolo).

22 Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.

Eles são hebreus? Eu também. Eles são israelitas? Eu também. Eles são semente de Abraão? Eu também.

23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.

Eles são servidores de Cristo? (Falo como tolo: ) eu sou mais ainda; em trabalhos, muito mais; em feridas, mais; em prisões, muito mais; em [perigo] de morte, muitas vezes.

24 Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;

Eu já recebi dos judeus cinco vezes quarenta [açoites] menos um.

25 tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

Por três vezes já fui espancado com varas, uma vez fui apedrejado, três vezes sofri naufrágios, passei uma noite e um dia [à deriva] no mar profundo;

26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

Muitas vezes em viagens, em perigos de rios, em perigos de assaltantes, em perigos dos da [minha] nação, em perigos dos gentios, em perigos na cidade, em perigos no deserto, em perigos no mar, em perigos entre falsos irmãos;

27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

Em trabalho e fadiga, muitas vezes em vigílias, em fome e em sede, em jejuns muitas vezes, em frio e nudez.

28 Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

Além das coisas de fora, a cada dia me vem preocupações de todas as igrejas.

29 Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?

Quem enfraquece, que eu também não enfraqueça? Quem sofre um tropeço na fé, que eu não me inflame?

30 Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.

Se é necessário se orgulhar, eu me orgulharei das coisas relativas à minha fraqueza.

31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver! (aiōn g165)

O Deus e Pai de nosso Senhor Jesus Cristo, que é bendito eternamente, sabe que eu não estou mentindo. (aiōn g165)

32 I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,

Em Damasco, o governador subordinado ao Rei Aretas pôs guardas na cidade dos damascenos, querendo me prender.

33 og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.

E me fizeram descer num cesto por uma janela da muralha [da cidade], e [assim] escapei das mãos dele.