2 Korintierne 11

1 Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.

Oxalá me suportasseis um pouco na minha loucura! suportai-me, porém, ainda.

2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;

Porque estou zeloso de vós com zelo de Deus: porque vos tenho preparado para vos apresentar como uma virgem pura a um marido, a saber, a Cristo.

3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

Mas temo que, assim como a serpente enganou Eva com a sua astúcia, assim também sejam de alguma sorte corrompidos os vossos sentidos, e se apartem da simplicidade que há em Cristo.

4 For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

Porque, se alguém viesse pregar-vos outro Jesus que nós não temos pregado, ou recebesseis outro espírito que não recebestes, ou outro evangelho que não abraçastes, com razão o sofrerieis.

5 For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;

Porque penso que em nada fui inferior aos mais excelentes apóstolos.

6 men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.

E, se também sou rude na palavra, não o sou contudo na ciência; mas já em tudo nos temos feito conhecer totalmente entre vós.

7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

Pequei porventura, humilhando-me a mim mesmo, para que vós fosseis exaltados, porque de graça vos anunciei o evangelho de Deus?

8 Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;

Outras igrejas despojei eu para vos servir, recebendo delas salário; e quando estava presente convosco, e tinha necessidade, a ninguém fui pesado.

9 for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

Porque os irmãos que vieram da Macedônia supriram a minha necessidade; e em tudo me guardei de vos ser pesado, e ainda me guardarei.

10 Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!

A verdade de Cristo está em mim; que esta glória não me será impedida nas regiões da Acáia.

11 Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!

Porque? Porque vos não amo? Deus o sabe.

12 men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

Mas eu o faço, e o farei, para cortar ocasião aos que buscam ocasião, para que, naquilo em que se glóriam, sejam achados assim como nós.

13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.

Porque tais falsos apóstolos são obreiros fraudulentos, transfigurando-se em apóstolos de Cristo.

14 Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

E não é maravilha, porque o próprio Satanás se transfigura em anjo de luz.

15 derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

Não é muito pois que os seus ministros se transfigurem em ministros da justiça, o fim dos quais será conforme as suas obras.

16 Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

Outra vez digo: ninguém me julgue insensato, ou então recebei-me como insensato, para que também me glorie um pouco.

17 Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.

O que digo, não o digo segundo o Senhor, mas como por loucura nesta confiança de glória.

18 Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.

Pois que muitos se glóriam segundo a carne, eu também me glóriarei.

19 For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;

Porque, sendo sensatos, de boamente tolerais os insensatos.

20 I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!

Pois o tolerais, se alguém vos põe em servidão, se alguém vos devora, se alguém vos apanha, se alguém se exalta, se alguém vos fere no rosto.

21 Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.

Para afronta o digo, como se nós fossemos fracos, mas no que qualquer tem ousadia (com insensatez falo) também eu tenho ousadia.

22 Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.

São hebreus? também eu; são israelitas? também eu; são descendência de Abraão? também eu;

23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.

São ministros de Cristo? (falo como fora de mim) eu ainda mais; em trabalhos, muito mais; em açoites, mais do que eles; em prisões, muito mais, em perigo de morte muitas vezes.

24 Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;

Recebi dos judeus cinco quarentenas de açoites menos um.

25 tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

Três vezes fui açoitado com varas, uma vez fui apedrejado, três vezes sofri naufrágio, uma noite e um dia passei no abismo.

26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

Em viagens muitas vezes, em perigos de rios, em perigos de salteadores, em perigos dos da minha nação, em perigos dos gentios, em perigos na cidade, em perigos no deserto, em perigos no mar, em perigos entre os falsos irmãos.

27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

Em trabalhos e fadiga, em vigílias muitas vezes, em fome e sede, em jejum muitas vezes, em frio e nudez.

28 Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

Além das coisas exteriores, me sobrevem cada dia o cuidado de todas as igrejas.

29 Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?

Quem enfraquece, que eu também não enfraqueça? Quem se escandaliza, que eu me não abraze?

30 Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.

Se convém glóriar-me, glóriar-me-ei das coisas da minha fraqueza.

31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver! (aiōn g165)

O Deus e Pai de Nosso Senhor Jesus Cristo, que é eternamente bendito, sabe que não minto. (aiōn g165)

32 I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,

Em Damasco, o governador sob o rei Aretas pôs guardas às portas da cidade dos damascenos, para me prenderem.

33 og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.

E fui descido num cesto por uma janela da muralha; e assim escapei das suas mãos.