< 2 Korintierne 11 >

1 Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.
I wish you could have borne with a little foolish boasting on my part. Nay, do bear with me.
2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;
I am jealous over you with God's own jealousy. For I have betrothed you to Christ to present you to Him like a faithful bride to her one husband.
3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.
But I am afraid that, as the serpent in his craftiness deceived Eve, so your minds may be led astray from their single-heartedness and their fidelity to Christ.
4 For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!
If indeed some visitor is proclaiming among you another Jesus whom we did not proclaim, or if you are receiving a Spirit different from the One you have already received or a Good News different from that which you have already welcomed, your toleration is admirable!
5 For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;
Why, I reckon myself in no respect inferior to those superlatively great Apostles.
6 men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.
And if in the matter of speech I am no orator, yet in knowledge I am not deficient. Nay, we have in every way made that fully evident to you.
7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?
Is it a sin that I abased myself in order for you to be exalted, in that I proclaimed God's Good News to you without fee or reward?
8 Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;
Other Churches I robbed, receiving pay from them in order to do you service.
9 for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.
And when I was with you and my resources failed, there was no one to whom I became a burden--for the brethren when they came from Macedonia fully supplied my wants--and I kept myself from being in the least a burden to you, and will do so still.
10 Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!
Christ knows that it is true when I say that I will not be stopped from boasting of this anywhere in Greece.
11 Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!
And why? Because I do not love you? God knows that I do.
12 men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.
But I will persist in the same line of conduct in order to cut the ground from under the feet of those who desire an opportunity of getting themselves recognized as being on a level with us in the matters about which they boast.
13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.
For men of this stamp are sham apostles, dishonest workmen, assuming the garb of Apostles of Christ.
14 Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;
And no wonder. Satan, their master, can disguise himself as an angel of light.
15 derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.
It is therefore no great thing for his servants also to disguise themselves as servants of righteousness. Their end will be in accordance with their actions.
16 Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!
To return to what I was saying. Let no one suppose that I am foolish. Or if you must, at any rate make allowance for me as being foolish, in order that I, as well as they, may boast a little.
17 Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.
What I am now saying, I do not say by the Lord's command, but as a fool in his folly might, in this reckless boasting.
18 Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.
Since many boast for merely human reasons, I too will boast.
19 For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;
Wise as you yourselves are, you find pleasure in tolerating fools.
20 I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!
For you tolerate it, if any one enslaves you, lives at your expense, makes off with your property, gives himself airs, or strikes you on the face.
21 Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.
I use the language of self-disparagement, as though I were admitting our own feebleness. Yet for whatever reason any one is 'courageous' --I speak in mere folly--I also am courageous.
22 Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.
Are they Hebrews? So am I. Are they Israelites? So am I. Are they descendants of Abraham? So am I.
23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.
Are they servants of Christ? (I speak as if I were out of my mind.) Much more am I His servant; serving Him more thoroughly than they by my labours, and more thoroughly also by my imprisonments, by excessively cruel floggings, and with risk of life many a time.
24 Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;
From the Jews I five times have received forty lashes all but one.
25 tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.
Three times I have been beaten with Roman rods, once I have been stoned, three times I have been shipwrecked, once for full four and twenty hours I was floating on the open sea.
26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,
I have served Him by frequent travelling, amid dangers in crossing rivers, dangers from robbers; dangers from my own countrymen, dangers from the Gentiles; dangers in the city, dangers in the Desert, dangers by sea, dangers from spies in our midst;
27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
with labour and toil, with many a sleepless night, in hunger and thirst, in frequent fastings, in cold, and with insufficient clothing.
28 Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.
And besides other things, which I pass over, there is that which presses on me daily--my anxiety for all the Churches.
29 Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?
Who is weak, and I am not weak? Who is led astray into sin, and I am not aflame with indignation?
30 Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.
If boast I must, it shall be of things which display my weakness.
31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver! (aiōn g165)
The God and Father of our Lord Jesus Christ--He who is blessed throughout the Ages--knows that I am speaking the truth. (aiōn g165)
32 I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,
In Damascus the governor under King Aretas kept guards at the gates of the city in order to apprehend me,
33 og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.
but through an opening in the wall I was let down in a basket, and so escaped his hands.

< 2 Korintierne 11 >