2 Korintierne 11

1 Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.

Would that ye could bear with me in a little foolishness: nay indeed bear with me.

2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;

For I am jealous over you with a godly jealousy: for I espoused you to one husband, that I might present you [as] a pure virgin to Christ.

3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

But I fear, lest by any means, as the serpent beguiled Eve in his craftiness, your minds should be corrupted from the simplicity and the purity that is toward Christ.

4 For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

For if he that cometh preacheth another Jesus, whom we did not preach, or [if] ye receive a different spirit, which ye did not receive, or a different gospel, which ye did not accept, ye do well to bear with [him].

5 For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;

For I reckon that I am not a whit behind the very chiefest apostles.

6 men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.

But though [I be] rude in speech, yet [am I] not in knowledge; nay, in everything we have made [it] manifest among all men to you-ward.

7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

Or did I commit a sin in abasing myself that ye might be exalted, because I preached to you the gospel of God for nought?

8 Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;

I robbed other churches, taking wages [of them] that I might minister unto you;

9 for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

and when I was present with you and was in want, I was not a burden on any man; for the brethren, when they came from Macedonia, supplied the measure of my want; and in everything I kept myself from being burdensome unto you, and [so] will I keep [myself].

10 Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!

As the truth of Christ is in me, no man shall stop me of this glorying in the regions of Achaia.

11 Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!

Wherefore? because I love you not? God knoweth.

12 men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

But what I do, that I will do, that I may cut off occasion from them which desire an occasion; that wherein they glory, they may be found even as we.

13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.

For such men are false apostles, deceitful workers, fashioning themselves into apostles of Christ.

14 Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

And no marvel; for even Satan fashioneth himself into an angel of light.

15 derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

It is no great thing therefore if his ministers also fashion themselves as ministers of righteousness; whose end shall be according to their works.

16 Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

I say again, Let no man think me foolish; but if [ye do], yet as foolish receive me, that I also may glory a little.

17 Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.

That which I speak, I speak not after the Lord, but as in foolishness, in this confidence of glorying.

18 Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.

Seeing that many glory after the flesh, I will glory also.

19 For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;

For ye bear with the foolish gladly, being wise [yourselves].

20 I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!

For ye bear with a man, if he bringeth you into bondage, if he devoureth you, if he taketh you [captive], if he exalteth himself, if he smiteth you on the face.

21 Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.

I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet whereinsoever any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.

22 Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.

Are they Hebrews? so am I. Are they Israelites? so am I. Are they the seed of Abraham? so am I.

23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.

Are they ministers of Christ? (I speak as one beside himself) I more; in labours more abundantly, in prisons more abundantly, in stripes above measure, in deaths oft.

24 Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;

Of the Jews five times received I forty [stripes] save one.

25 tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

Thrice was I beaten with rods, once was I stoned, thrice I suffered shipwreck, a night and a day have I been in the deep;

26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

[in] journeyings often, [in] perils of rivers, [in] perils of robbers, [in] perils from [my] countrymen, [in] perils from the Gentiles, [in] perils in the city, [in] perils in the wilderness, [in] perils in the sea, [in] perils among false brethren;

27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

[in] labour and travail, in watchings often, in hunger and thirst, in fastings often, in cold and nakedness.

28 Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

Beside those things that are without, there is that which presseth upon me daily, anxiety for all the churches.

29 Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?

Who is weak, and I am not weak? who is made to stumble, and I burn not?

30 Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.

If I must needs glory, I will glory of the things that concern my weakness.

31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver! (aiōn g165)

The God and Father of the Lord Jesus, he who is blessed for evermore, knoweth that I lie not. (aiōn g165)

32 I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,

In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes, in order to take me:

33 og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.

and through a window was I let down in a basket by the wall, and escaped his hands.