2 Korintierne 11

1 Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.

I wish that you would bear with me in a little foolishness, but indeed you do bear with me.

2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;

For I am jealous over you with a godly jealousy. For I married you to one husband, that I might present you as a pure virgin to Messiah.

3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

But I am afraid that somehow, as the serpent deceived Eve in his craftiness, so your minds might be corrupted from the sincerity and purity that is in the Messiah.

4 For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

For if he who comes preaches another Jesus, whom we did not preach, or if you receive a different spirit, which you did not receive, or a different gospel, which you did not accept, you put up with that well enough.

5 For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;

For I reckon that I am not at all behind the very best apostles.

6 men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.

Even though I am unskilled in speech, I am not unskilled in knowledge. But in every way we have made this known to you in all things.

7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

Or did I commit a sin in humbling myself that you might be exalted, because I preached to you God's gospel free of charge?

8 Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;

I robbed other churches, taking wages from them that I might serve you.

9 for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

When I was present with you and was in need, I was not a burden on anyone, for the brothers, when they came from Macedonia, supplied the measure of my need. In everything I kept myself from being burdensome to you, and I will continue to do so.

10 Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!

As the truth of Messiah is in me, no one will stop me from this boasting in the regions of Achaia.

11 Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!

Why? Because I do not love you? God knows.

12 men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

But what I do, that I will do, that I may cut off occasion from them that desire an occasion, that in which they boast, they may be found even as we.

13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.

For such people are false apostles, deceitful workers, masquerading as Messiah's apostles.

14 Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

And no wonder, for even Satan masquerades as an angel of light.

15 derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

It is no great thing therefore if his servants also masquerade as servants of righteousness, whose end will be according to their works.

16 Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

I say again, let no one think me foolish. But if so, yet receive me as foolish, that I also may boast a little.

17 Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.

That which I speak, I do not speak according to the Lord, but as in foolishness, in this confidence of boasting.

18 Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.

Seeing that many boast after the flesh, I will also boast.

19 For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;

For you bear with the foolish gladly, being wise.

20 I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!

For you put up with it if someone makes slaves of you, if someone exploits you, if someone takes advantage of you, if someone exalts himself, if someone strikes you on the face.

21 Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.

I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet however any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.

22 Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.

Are they Hebrews? So am I. Are they Israelites? So am I. Are they descendants of Abraham? So am I.

23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.

Are they servants of Messiah? (I speak as one beside himself) I am more so; in labors more abundantly, in prisons more abundantly, in stripes above measure, in deaths often.

24 Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;

Five times from the Jews I received forty stripes minus one.

25 tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

Three times I was beaten with rods. Once I was stoned. Three times I suffered shipwreck. I have been a night and a day in the deep.

26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

I have been in travels often, perils of rivers, perils of robbers, perils from my countrymen, perils from those who are not Jews, perils in the city, perils in the wilderness, perils in the sea, perils among false brothers;

27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

in labor and travail, in watchings often, in hunger and thirst, in fastings often, and in cold and nakedness.

28 Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

Besides those things that are outside, there is that which presses on me daily, anxiety for all the churches.

29 Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?

Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I do not burn with indignation?

30 Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.

If I must boast, I will boast of the things that concern my weakness.

31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver! (aiōn g165)

The God and Father of the Lord Jesus, he who is blessed forevermore, knows that I do not lie. (aiōn g165)

32 I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,

In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes, desiring to arrest me.

33 og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.

Through a window I was let down in a basket by the wall, and escaped his hands.