2 Korintierne 11

1 Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.

Put up with me if I am a little foolish: but, truly, you do put up with me.

2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;

For I have a very great care for you: because you have been married by me to one husband, and it is my desire to give you completely holy to Christ.

3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

But I have a fear, that in some way, as Eve was tricked by the deceit of the snake, your minds may be turned away from their simple and holy love for Christ.

4 For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

For if anyone comes preaching another Jesus from the one whose preachers we are, or if you have got a different spirit, or a different sort of good news from those which came to you, how well you put up with these things.

5 For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;

For in my opinion, I am in no way less than the most important of the Apostles.

6 men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.

But though I am rough in my way of talking, I am not so in knowledge, as we have made clear to all by our acts among you.

7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

Or did I do wrong in making myself low so that you might be lifted up, because I gave you the good news of God without reward?

8 Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;

I took money from other churches as payment for my work, so that I might be your servant;

9 for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

And when I was present with you, and was in need, I let no man be responsible for me; for the brothers, when they came from Macedonia, gave me whatever was needed; and in everything I kept myself from being a trouble to you, and I will go on doing so.

10 Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!

As the true word of Christ is in me, I will let no man take from me this my cause of pride in the country of Achaia.

11 Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!

Why? because I have no love for you? let God be judge.

12 men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

But what I do, that I will go on doing, so that I may give no chance to those who are looking for one; so that, in the cause of their pride, they may be seen to be the same as we are.

13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.

For such men are false Apostles, workers of deceit, making themselves seem like Apostles of Christ.

14 Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

And it is no wonder; for even Satan himself is able to take the form of an angel of light.

15 derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

So it is no great thing if his servants make themselves seem to be servants of righteousness; whose end will be the reward of their works.

16 Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

I say again, Let me not seem foolish to anyone; but if I do, put up with me as such, so that I may take a little glory to myself.

17 Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.

What I am now saying is not by the order of the Lord, but as a foolish person, taking credit to myself, as it seems.

18 Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.

Seeing that there are those who take credit to themselves after the flesh, I will do the same.

19 For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;

For you put up with the foolish gladly, being wise yourselves.

20 I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!

You put up with a man if he makes servants of you, if he makes profit out of you, if he makes you prisoners, if he puts himself in a high place, if he gives you blows on the face.

21 Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.

I say this by way of shaming ourselves, as if we had been feeble. But if anyone puts himself forward (I am talking like a foolish person), I will do the same.

22 Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.

Are they Hebrews? so am I. Are they of Israel? so am I. Are they the seed of Abraham? so am I.

23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.

Are they servants of Christ? (I am talking foolishly) I am more so; I have had more experience of hard work, of prisons, of blows more than measure, of death.

24 Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;

Five times the Jews gave me forty blows but one.

25 tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

Three times I was whipped with rods, once I was stoned, three times the ship I was in came to destruction at sea, a night and a day I have been in the water;

26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

In frequent travels, in dangers on rivers, in dangers from outlaws, in dangers from my countrymen, in dangers from the Gentiles, in dangers in the town, in dangers in the waste land, in dangers at sea, in dangers among false brothers;

27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

In hard work and weariness, in frequent watchings, going without food and drink, cold and in need of clothing.

28 Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

In addition to all the other things, there is that which comes on me every day, the care of all the churches.

29 Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?

Who is feeble and I am not feeble? who is in danger of falling, and I am not angry?

30 Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.

If I have to take credit to myself, I will do so in the things in which I am feeble.

31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver! (aiōn g165)

The God and Father of our Lord Jesus Christ, to whom be praise for ever, is witness that the things which I say are true. (aiōn g165)

32 I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,

In Damascus, the ruler under Aretas the king kept watch over the town of the people of Damascus, in order to take me:

33 og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.

And being let down in a basket from the wall through a window, I got free from his hands.