2 Korintierne 11

1 Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.

O that ye tolerated a little of my foolishness, but tolerate me too.

2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;

For I am jealous for you with a jealousy of God. For I betrothed you to one husband, a pure virgin to present to the Christ.

3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

But I fear lest somehow, as the serpent enticed Eve by his craftiness, so your thoughts might be corrupted from the simplicity in the Christ.

4 For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

For indeed if a man who comes, preaches another Jesus whom we did not preach, or ye receive another spirit that ye did not receive, or another good news that ye did not accept, ye well tolerated it.

5 For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;

For I reckon to come short in nothing of those, superlative apostles.

6 men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.

But even if I am unskilled in speech, yet not in knowledge, but in everything made known in all things to you.

7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

Or did I commit a sin lowering myself so that ye might be lifted up, because I preached to you the good news of God freely?

8 Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;

I robbed other congregations, having taken a wage in order for your service.

9 for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

And being present with you, and when needy, I was a burden to no man. For the brothers who came from Macedonia, they supplied my need. And in everything I kept and I will keep myself non-burdensome to you.

10 Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!

The truth of Christ is in me that this pride in me will not be stopped in the regions of Achaia.

11 Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!

Why? Because I do not love you? God knows.

12 men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

But what I do, I also will do, so that I may cut off the opportunity of those who desire an opportunity, that in what they boast, they might appear just as we also.

13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.

For such men are false apostles, deceitful workmen, disguising themselves into apostles of Christ.

14 Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

And no marvel, for even Satan disguises himself into an agent of light.

15 derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

Therefore, it is no great thing if his helpers also disguise themselves as helpers of righteousness, whose end will be according to their works.

16 Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

I say again, let not any man think me to be foolish, but if otherwise-even if as foolish-accept me, so that I also may boast some a little.

17 Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.

What I speak, I speak not according to the Lord, but as in foolishness, in this confidence of the boast.

18 Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.

Since many boast according to the flesh, I too will boast.

19 For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;

For being wise, ye gladly tolerate the foolish.

20 I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!

For ye tolerate it if some man enslaves you, if some man devours you, if some man seizes you, if some man lifts himself up, if some man strikes you on the face.

21 Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.

I speak as from shame, that we were so weak. Yet in whatever any man may be bold in foolishness, I say I too am bold.

22 Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.

Are they Hebrews? I too. Are they Israelites? I too. Are they a seed of Abraham? I too.

23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.

Are they helpers of Christ? (I speak as being mad) I more: in toils, more abundantly; in stripes, countless; in prisons, more frequently; in deaths often.

24 Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;

From the Jews five times I received forty save one.

25 tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

Thrice I was beaten with rods, once I was stoned, thrice I was shipwrecked, I have done a night and a day in the depth,

26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

in frequent journeys, in perils of flowing waters, in perils of bandits, in perils from my race, in perils from Gentiles, in perils in the city, in perils in the wilderness, in perils at sea, in perils among false brothers,

27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

in toil and hardship, in frequent sleeplessness, in hunger and thirst, in frequent fasts, in cold and nakedness.

28 Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

Besides the external things, crowding upon me daily is the care of all the congregations.

29 Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?

Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I am not made fiery?

30 Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.

If it is necessary to boast, I will boast of the things of my weakness.

31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver! (aiōn g165)

The God and Father of the Lord Jesus Christ, he who is blessed into the ages, knows that I do not lie. (aiōn g165)

32 I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,

In Damascus the governor under Aretas the king guarded the city of the Damascenes wanting to apprehend me.

33 og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.

And I was lowered in a hamper through a window through the wall, and escaped his hands.