2 Korintierne 10
1 Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder;
But I myself, Paul, am begging you, through the meekness and modesty of Christ. I am certainly, by appearances, lowly among you, yet I have confidence in you, even while I am absent.
2 men jeg ber om at når jeg nu kommer, må jeg slippe for å være djerv med den frimodighet hvormed jeg akter å gå dristig frem mot somme folk som akter oss for slike som vandrer på kjødelig vis.
So I am petitioning you, lest I be bold, when present, with that bold confidence that I am considered to have by certain ones who judge us as if we were walking according to the flesh.
3 For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis;
For though we walk in the flesh, we do not battle according to the flesh.
4 for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker,
For the weapons of our battles are not carnal, yet still they are powerful with God, unto the destruction of fortifications: tearing down every counsel
5 idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus,
and height that extols itself contrary to the wisdom of God, and leading every intellect into the captivity of obedience to Christ,
6 og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen.
and standing ready to repudiate every disobedience, when your own obedience has been fulfilled.
7 I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi.
Consider the things that are in accord with appearances. If anyone trusts that by these things he belongs to Christ, let him reconsider this within himself. For just as he belongs to Christ, so also do we.
8 For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme,
And if I were even to glory somewhat more about our authority, which the Lord has given to us for your edification, and not for your destruction, I should not be ashamed.
9 forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev.
But let it not be said that I am scaring you by means of epistles.
10 For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet.
For they say: “His epistles, indeed, are weighty and strong. But his bodily presence is weak, and his speech is contemptible.”
11 Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning.
Let someone like this realize that whatever we are in word through epistles, while absent: we are much the same in deed, while present.
12 For vi tør ikke regne oss iblandt eller ligne oss med visse folk som gir sig selv skussmål; men når disse måler sig med sig selv og ligner sig med sig selv, så mangler de forstand;
For we would not dare to interpose or compare ourselves with certain ones who commend themselves. But we measure ourselves by ourselves, and we compare ourselves with ourselves.
13 vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder.
Thus, we will not glory beyond our measure, but rather according to the measure of the limit which God has measured out to us, a measure which extends even to you.
14 For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium -
For we are not overextending ourselves, as if we are not able to reach as far as you are able. For we have gone even as far as you have in the Gospel of Christ.
15 idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål,
We are not glorying immeasurably over the labors of others. Instead, we hold on to the hope of your growing faith, so as to be magnified in you, according to our own limits, but in abundance,
16 så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket.
and even so as to evangelize in those places that are beyond you, not in order to glory in the measure of others, but rather in those things which have already been prepared.
17 Men den som roser sig, rose sig i Herren!
But whoever glories, let him glory in the Lord.
18 for ikke den som gir sig selv skussmål, holder prøve, men den som Herren gir skussmål.
For it is not he who commends himself who is approved, but rather he whom God commends.
