2 Korintierne 1
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:
Paul apostle of Christ Jesus through [the] will of God and Timothy the brother To the church of God which is being in Corinth with the saints all who are being in all Achaia;
2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!
Grace to you and peace from God [the] Father of us and [the] Lord Jesus Christ.
3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,
Blessed [be] the God and Father of the Lord of us Jesus Christ, the Father of compassions and God of all comfort,
4 han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!
who is comforting us in all the tribulation of us for to be able us to comfort those in every tribulation through the comfort with which we are comforted ourselves by God;
5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.
because even as abound the sufferings of the Christ toward us, thus so through Christ abounds also the comfort of us.
6 Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;
If however we are constricted, [it is] for your comfort and salvation if we are encouraged, [it is] for your comfort (and salvation *KO*) which is operating in [the] endurance of the same sufferings that also we ourselves suffer,
7 og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.
And the hope of us [is] steadfast for of you; knowing that (as *N(k)O*) partners you are of the sufferings, so also of the comfort.
8 For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;
Not for do we want you to be ignorant brothers, (as to *NK(o)*) the affliction of us having happened (to us *k*) in Asia that against excessively beyond [our] power we were weighed so as to despair for us even to live;
9 ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,
But we in ourselves the sentence of death has, in order that not having trusted we may be in ourselves but in God who is raising the dead;
10 han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,
who from such a great a death has delivered us and (will deliver [us] *N(k)O*) in whom we have hope that also still He will deliver [us]
11 idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.
joining together also of you for us by supplication, so that by many persons for the toward us grace bestowed through many thanks may be given for (us. *NK(O)*)
12 For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.
For boasting of us this is, the testimony of the conscience of us, that in (openness *NK(O)*) and sincerity (*no*) of God, (and *no*) not in wisdom fleshly but in [the] grace of God we have conducted ourselves in the world, more abundantly now toward you.
13 For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden
No for other things we write to you, other than what you read or even understand; I hope now that (and *k*) to [the] end you will understand,
14 - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.
even as also you have understood us in part that boasting of you we are, even as also you [are] ours in the day of the Lord (of us *NO*) Jesus.
15 Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,
And with this confidence I was planning (*o*) previously to you to come so that secondly (grace *NK(O)*) (you may have *N(k)O*)
16 og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.
and through you to pass through into Macedonia and again from Macedonia to come to you and by you to be set forward to Judea.
17 Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?
Thus therefore (deciding *N(k)O*) surely not ever then levity did I use? Or what I purpose according to flesh do I purpose, so that there may be with me myself Yes yes and No no?
18 Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!
Faithful however God [is], that the word of us to you not (was *N(k)O*) Yes and No;
19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;
The of God for Son Jesus Christ the [One] among you through us having been proclaimed through me and Silvanus and Timothy, not was Yes and No, but Yes in Him it has always been;
20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.
As many as for promises of God [there are], in Him [is] the Yes; (Therefore *NO*) also (thorugh Him *N(k)O*) the Amen to God [is] for glory through us.
21 Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,
The [One] now establishing us with you unto Christ and having anointed us [is] God,
22 han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.
the [One] also having sealed us and having given the pledge of the Spirit in the hearts of us.
23 Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;
I myself however as witness God call upon my soul that sparing you no longer no longer have I come to Corinth;
24 ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.
Not for we lord it over your faith, but fellow workers are of the joy with you; in the for faith you have stood firm.
