2 Krønikebok 9
1 Da dronningen av Saba hørte Salomos ry, kom hun til Jerusalem med et stort følge og med kameler som bar krydderier og gull i mengde og dyre stener; hun vilde sette Salomo på prøve med gåter. Og da hun var kommet til ham, talte hun med ham om alt som lå henne på hjerte.
Sheba lengnun Solomon minthan naho thu ajahdoh phat chun, apatep mong mong dingin thudoh hahsa tampi dong dingin Jerusalem a ahungtan ahi. Amanu chu akilhonpi tamtah toh gimnamtui, sana le songmantam tampi sangong sao ahinpoh sah in, thupitah in Solomon kom ahunglhung tan ahi.
2 Men Salomo tydet alle hennes gåter; det var ikke et ord av det hun sa, som var dulgt for Salomo, så han ikke kunde tyde det.
Solomon chun amanu thudoh jouse abonchan adonbut in, chule bailam tah in ahilchenin ahi.
3 Da dronningen av Saba så Salomos visdom og så det hus han hadde bygget,
Sheba lengnun Solomon chihna ho, chule a leng inpi sah,
4 og rettene på hans bord, og hvorledes hans tjenere satt ved bordet, og bordsvennene stod omkring, og hvorledes de var klædd, og hans munnskjenker og deres drakt og den trapp han gikk op på til Herrens hus, var hun rent ute av sig selv av forundring.
Adokhang chunga an le twi ho, amilen milal ho touna, ajen lea pang ho kivonna, akhon doma pangho kivonna le Pakai Houin a pumgo thilto abolho amudoh chun kidang asavallin athia abang jengin ahi.
5 Og hun sa til kongen: Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om dig og din visdom.
Chuin Sheba lengnun lengpa komma aseiyin, “Keima gamsunga kana jah na chih na le na natoh thilbol hohi atah mong ahi.
6 Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øine; men nu ser jeg at de ikke har fortalt mig halvdelen om din store visdom; du overgår det rykte jeg har hørt.
Ahinlah kamit tah’a kana musanga chun miho thusei chu atah hidingin kana gelpon ahi. Tahbeh a seidingin nathupi naho hi akehkhat bepbou eina kiseipeh ahibouve, hiche ei kiseipeh kajah ho sangin gam chengin nakho khellin ahi,” ati.
7 Lykkelige er dine menn og lykkelige disse dine tjenere som alltid står for ditt åsyn og hører din visdom.
Namite iti pan akipah ta diuvem! Namilen-milalte ho, na angsunga adin jinguva nachih na thu ajah jengu hi iti pan akipah tadiu vem! Na Pakai, Pathen chu vahchoiyin umtahen, Amachu nachunga lunglhai tangei unte chule,
8 Lovet være Herren din Gud, som hadde velbehag i dig, så han satte dig på sin trone som konge for Herren din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil holde det oppe til evig tid, satte han dig til konge over dem for å håndheve rett og rettferdighet.
Pakai na Pathen in vaihom dinga laltouna natousah’a Lenga napansah ahitai. Ijeh-inem itileh na Pathen chun amite Israelte alungsetna atonsotna adop sang nom jeh chule thutahle thudih’a ama ho chunga vai nahop theina dinga Lenga napansah ahitai.
9 Så gav hun kongen hundre og tyve talenter gull og krydderier i stor mengde og dyre stener; aldri har det vært slik mengde krydderier i landet som det dronningen av Saba gav kong Salomo.
Chuin Sheba Lengnu chun Solomon Lengpa chu sana talent jakhat le somni chule gimnamtui le songmantam tamtah apen ahi. Amanun Solomon Lengpa apeh tobang gimnamtui chu tumasangin ana um kha hih laijin ahi.
10 Men også Hirams folk og Salomos folk som hentet gull fra Ofir, hadde ført sandeltre og dyre stener med derfra.
Hiram Lengpa soh hole Solomon Lengpa soh ho chun Ophir akonin Sana ahinpouvin, chule algumthing le Songmantam jong ahinpouve.
11 Av sandeltreet lot kongen gjøre trapper til Herrens hus og til kongens hus og citarer og harper for sangerne; maken til det var aldri før blitt sett i Juda land.
Lengpa chun Algum thingho chu Pakai Houin le Leng inpi kalbi ho semnan amangin chule lasathem ho dingin selangdah le pehkhong semnan amangin ahi. Hiti ho tobang hi tumasangin Judah gamsunga ana kimukha hih laijin ahi.
12 Og kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst til og bad om, foruten det han gav til gjengjeld for det hun hadde hatt med til kongen. Så tok hun avsted og drog hjem til sitt land med sine tjenere.
Solomon Lengpa chun Sheba Lengnu angaichat le athum jouse chu apen, aman ahinpoh sanga tamjo chu ale peh kitnin ahi. Chuin amilal ho tochun agamlanguva akinungle kit tauvin ahi.
13 Vekten av det gull som i ett år kom inn til Salomo, var seks hundre og seks og seksti talenter,
Kumseh’a Solomon in sana amujat chu talent jaguple somgup le gup aphan,
14 foruten det som kom inn fra kjøbmennene og kremmerne; også alle kongene i Arabia og stattholderne i landet avgav gull og sølv til Salomo.
Hiche lah’a hi thilcho-thil joh hole kivei mihon anpeh-u pangloulai ahi. Chujongleh Arabia gam'a Lengho le gamvaipo honjong Solomon chu sana le dangka ahin pohpeh un ahi.
15 Og kong Salomo lot gjøre to hundre store skjold av uthamret gull - det gikk seks hundre sekel uthamret gull med til hvert skjold -
Solomon Lengpa chun sana’a kikheng kidalna pho asemin, kidalna pho khat chun sana shekel som gup alutnin ahi.
16 Og tre hundre små skjold av uthamret gull - til hvert av disse skjold gikk det med tre hundre sekel gull - og kongen satte dem i Libanon-skoghuset.
Aman sana’a kikheng kidalna pho aneo jathum jong asemin, kidalna pho khatna chun sana shekhel jathum cheh alut nin ahi. hiche ho sese chu lengpan Lebanon’a gammang inpia chun akoitai.
17 Kongen lot også gjøre en stor elfenbenstrone og klædde den med rent gull.
Chuin Lengpan Saiha’a laltouna khat asemin sana thengsellin atomjollin ahi.
18 Tronen hadde seks trin og en fotskammel av gull, som var fastgjort til tronen; på begge sider av setet var det armer, og tett ved armene stod det to løver;
Laltouna chun kalbi gup aneijin chule sana touna keng ngapna toh akibuto in ahi. Touna teni jetle veiya chun Sakei bahkai lim ni adingin ahi.
19 og på begge sider av de seks trin stod det tolv løver. Noget sådant har aldri vært gjort i noget annet kongerike.
Kalbi mong teni achung chu Sakei bahkai lim Som le ni aumin, kalbi dan gup ma aning cheh a chun sakei bahkai lim khat cheh akikoijin ahi,
20 Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanonskoghuset var av fint gull; sølv blev ikke regnet for noget i Salomos dager.
Solomon twi don'a khon ho jouse chu sana lhanga kisem ahin chule Lebanon’a gammang sana thengsella kisem ngen ahi. Thilho jouse chu dangka kisem khatcha aumpoi, ijen-inem itileh Solomon khang lai chun dangka chu manlhom jepdanin anaki hen ahi.
21 For kongen hadde skiber som fór til Tarsis sammen med Hirams folk; en gang hvert tredje år kom Tarsis-skibene hjem og hadde med gull og sølv, elfenben og aper og påfugler.
Lengpa chun kiveina kong innei tampi jong aneiyin ahi, kumthum lhunseh leh kong innei ho chun khatvei sana dangka le saiha chule guldute le vahong ho ahin pojiuvin ahi.
22 Kong Salomo blev større enn alle jordens konger i rikdom og visdom.
Lengpa Solomon chu leng dang ho jouse sangin haona le chih nan achungnung jon ahi.
23 Fra alle jordens kanter kom det konger for å se Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte,
Nam jousea Leng ho chu Pathen in apeh achihna ho thu ngainom leh, houlim pi dingin ahung jiuvin ahi.
24 og hver av dem hadde gaver med: sølvkar og gullkar og klær, våben og krydderier, hester og mulesler; så gjorde de år om annet.
Akum kumin ama hungvil jouse chun sana le dangka sangkholchol, gimnamtui galmanchah sakol le sangan ho kipa thilpeh adin ahinpoh peh jiuvin ahi.
25 Salomo hadde fire tusen stallrum for hester og stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem.
Solomon chun sakolbuh le sakol kangtalai koina indan sangli aneijin chule sakol jong sang som le ni aneijin ahi. Hiche ho chu sakol kangtalai koina khopiho le Jersusalema ama kom naiyah akoi in ahi.
26 Han rådet over alle kongene fra elven til filistrenes land og like til Egyptens landemerke.
Solomon chun sahlama Euphrate vadung apat Philestine te gam chan chule lhanglama Egypt gamgi sunga lengho chunga vai ana homin ahi.
27 Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet.
Lengpa chun Jerusalem khopi sunga dangka nengjeng jungin abolllin song lheo lah abahsah jinge, chule thing mantam jong Judah phaichamma theipi thingkeh ning lhing tah a muntinna akimu jeng thei bangin abollin ahi.
28 Og hester innførtes til Salomo fra Egypten og fra alle andre land.
Solomon sakol ho chu Egypt gam le gam chom chomma konna hung kipolut ahiuve.
29 Hvad som ellers er å fortelle om Salomo, både i hans første og i hans senere dager, er opskrevet i profeten Natans krønike og i Akia fra Silo's spådomsbok og i seeren Jedis syn om Jeroboam, Nebats sønn.
Solomon vaipoh abulla kipan achaina changei’a thilsoh adangho chu, themgao Nathan Lekhabu chule Sheloh a um, Ahijah gaothuseina chule Nebat chapa Jerobaom chung changa muneipa Iddo Mitva neipa gaomu thusimma akijih lut soh keijin ahi.
30 Salomo var konge i Jerusalem over hele Israel i firti år.
Solomon chun Jerusalem a Israel pumpi chunga, kum somli vai ana pon ahi.
31 Så la Salomo sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i sin far Davids stad; og hans sønn Rehabeam blev konge i hans sted.
Ama athi chun apa David khopia chun akivuitai. Chuin achapa Rehoboam chu ama banin lengin ahungpang tan ahi.
