2 Krønikebok 7
1 Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte huset.
Solomon in ataona ahin chai chai chun, vana konin meikong ahungkikho lhan; pumgo thilto hole kilhaina ho Chu akavam soh keiyin, chuin Pakai loupina chun Houin sung chu alo dim soh jengin ahi.
2 Og prestene kunde ikke gå inn i Herrens hus; for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
Pakai loupinan Houin sung alodim tah jeh chun, thempu ho chu Houin sunga chun alut thei tapouvin ahi.
3 Alle Israels barn så hvorledes ilden falt ned, og Herrens herlighet kom over huset; da kastet de sig ned på gulvet med ansiktet mot jorden og tilbad og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig.
Israel mipi ho chun meikong ahung kikholhah’a Houin sung alo dimset chu amuphat un, Pakai chu ahou un avahchoi tauve. Pakai hi aphai, Ami lungsetna long lou chun atonsotnin aumjinge atiuvin ahi.
4 Og kongen og alt folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.
Chuin Lengpa le mipi ho chun, Pakai dingin kilhaina thilto abolluvin ahi.
5 To og tyve tusen stykker storfe og hundre og tyve tusen stykker småfe var det slaktoffer som kong Salomo bar frem. Således var det kongen og alt folket innvidde Guds hus.
Lengpa Solomon chun kilhaina man ding in, bong sang som le ni kelngoi le kelcha sang jakhat le sang somni atoh doh in ahi. Chuin Lengpa le mipi ho chun Pathen Houin chu akatdoh tauvin ahi.
6 Og prestene stod på sine poster, og levittene stod med Herrens musikkinstrumenter, som kong David hadde latt gjøre til å prise Herren med, fordi hans miskunnhet varer evindelig; for David lot dem utføre lovsangen. Men prestene stilte sig midt imot dem og blåste i trompeter, mens hele Israel stod.
Thempu ho chun akinganse nau panmun cheh chu alo-uvin, chule chutobang ma chun Levi techun, “Ami lungsetna longlouvin atonsotnin aum jinge tin lan asaove, amaho chun Lengpa David in Pakai vahchoina dinga anasem la chu tumging tothon asaovin ahi. Israel mipi ho adin sungu chun Levite maidon tah’a chun thempu hon sumkon amut uvin ahi.”
7 Og Salomo helliget den midterste del av forgården som var foran Herrens hus; for der ofret han brennofferne og fettstykkene av takkofferne, fordi kobberalteret som Salomo hadde gjort, ikke kunde rumme brennofferet og matofferet og fettstykkene.
Chuin Solomon chun Pakai Houin leitol lailung tah chu athenson, pumgo thilto le sathao chamna thilto ho chu hilai munna chun alhan doh in ahi; ijeh-inem itileh sum eng maicham chun pumgo thilto ho, lhosoh gasoh thilto chule sathao chamna thilto chu adollou ahitai.
8 I syv dager feiret Salomo dengang festen, og hele Israel med ham, en stor mengde folk som var kommet sammen like fra Hamatveien og til Egyptens bekk.
Solomon le Israel mipi chun nisagi sungin lhambuh kut amangun ahi. Agamla penna seidingin sahlama Lebohanath chule lhanglama Egypt gamgi changei mi atama tam akikhomdoh un ahi.
9 Og på den åttende dag holdt de en festforsamling; for alterets innvielse feiret de i syv dager og festen i syv dager.
Amahon maicham mun katdohna din ni sagi amangun, lhanbuh kut bolnan ni sagi ma amangun ahi. Chuin aniget lhin nin akhum khana kin abollun ahi.
10 På den tre og tyvende dag i den syvende måned lot han folket fare hjem igjen, glade og vel til mote over det gode Herren hadde gjort mot David og Salomo og mot sitt folk Israel.
Kin bol kichai chun Solomon in miho chu ama ama incheh’a asol tan ahi. Amaho chu akipah thanom theilheh jeng uve. Ijeh-inem itileh Pakai chu David le Solomon chule ami Israelte dingin ana phajing jeng in ahi.
11 Salomo var nu ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus; og alt det han hadde hatt i sinne å gjøre i Herrens hus og i sitt eget hus, hadde han lykkelig utført.
Chuti chun Solomon chun Pakai Houin le leng inpi asah jong chu ajousoh tai, chule atohgon bang chun Houin le leng inpi sahna dinga thil jouse chu achai tan ahi.
12 Da åpenbarte Herren sig for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og utvalgt dette sted til et offersted for mig.
Chuin jankhat chu Pakai, Solomon henga ahungkilah in nataona kasanpeh in, chule hiche Houin hi kilhaina ho lhandohna mun dingin kalhengtai ati.
13 Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg byder gresshopper å fortære landet, og når jeg sender pest iblandt mitt folk,
Iti hamkhatna vankot kakha’a gotwi ajuhlou ham, khaokho ho thu kapeh’a nalhosoh gahou chunga achuh ham, natna hise pul nalah’uva kalansah ham tengle,
14 og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og læge deres land.
hichea chu kamite kaminna kikousate chu ahung kineosah-uva agitlou nau lampi hoa kona ahung kinung heikit uva, kamai ahin holluva ahung tao tengule; keiman vanna konna ataonau kangaipeh’a achonset gitlou nau kangai damma chule agammu kakile dohsah kitding ahi.
15 Nu skal mine øine være oplatt og mine ører merke på den bønn som bedes på dette sted.
Hiche Houin munna konna taona kimang jouse kahin vetna, kanakol kahin sun ding ahi.
16 Og nu har jeg utvalgt og helliget dette hus, forat mitt navn skal bo der til evig tid, og mine øine og mitt hjerte skal være der alle dager.
Ijeh-inem itihleh hiche laimun hi atumbeh’a atheng dinga ka lhendoh ahitan, hiche laimun hi aitih’a kamin kijabolna hijing ding ahitai. Keiman hiche laimun hi phatseh’a kavet tup jing ding ahi. Ajeh chu hiche laimun hi, kalungthim in angailut pen chu ahi.
17 Hvis du nu vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, så du gjør alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover,
Nangma jengin jong napa David banga kathupeh hole chondan ho le dan ho jouse hi, kitahna neitah’a najui leh,
18 så vil jeg trygge din kongetrone efter den pakt jeg gjorde med din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å råde over Israel.
nangma phungui’a laltouna katundoh ding ahi; hiche na dinga chu keiman napa David toh kitepna kana semma chu hiti hi ahi. “Nangma chilhah holah’a khatpen hin Israel chunga vai ahop jing ding ahi,” ati.
19 Men hvis I vender eder bort og forlater de lover og bud som jeg har forelagt eder, og gir eder til å tjene andre guder og tilbede dem,
Ahinlah ihamtia nachihlhah ten einungsun uva, chule nangma kapeh chonna dan hole kapeh thu hohi angailou uva nangma jengin jong Pathen dang ho najen lea na hou leh,
20 så vil jeg rykke dem op av mitt land, som jeg har gitt dem, og dette hus som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn og gjøre det til et ordsprog og til en spott blandt alle folk.
Keiman hiche mite chu amaho kana pehsa hiche gam’a kona chu abul, abala kabodoh ding ahi. Chuleh hiche Houin kamin jabol nadingle atheng dinga kisa jonghi kapaidoh ding chule namdang mi holah’a hichelai munhi nuisat le japi limbep bou kaso ding ahi.
21 Og hver den som går forbi dette hus, som har vært så ophøiet, skal forferdes, og når nogen da spør: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus?
Chule tuhin hiche Houin hi akijabol lhehnai, ahinlah hiche teng chuleh ahinjotpa hon adatmo diu amaho chu kidongtouva ipijeh’a iti danna Pakai in hitobang loma thil melse hi hiche gam le Houin chunga hi aboljeng ahitadem, atidiu ahi.
22 da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har han ført all denne ulykke over dem.
Chutengleh adonbutna achu, “Amiten apu apateu Pakai Pathen, Egypt gamma konna ahinpuidoh pau chu anungsun uva, ama khella chu Pathen dang ahou uva amasanga abohkhup jeh uva, Pathen in hitobang vangset naho hi achung'uva alhunsah ahitai,” ati dingu ahi.
