2 Krønikebok 36
1 Landets folk tok og gjorde Joakas, Josias' sønn, til konge i hans fars sted i Jerusalem.
Pea naʻe ʻomi ʻe he kakai ʻoe fonua ʻa Sihoaasi ko e foha ʻo Sosaia, ʻo fakanofo ia ko e tuʻi ko e fetongi ʻo ʻene tamai ʻi Selūsalema.
2 Joakas var tre og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem.
Naʻe uofulu taʻu mo e taʻu ʻe tolu ʻae motuʻa ʻo Sihoaasi ʻi heʻene kamata pule, pea naʻe pule ia ʻi he māhina ʻe tolu ʻi Selūsalema.
3 Men kongen i Egypten avsatte ham, så han ikke lenger var konge i Jerusalem, og lot landet bøte hundre talenter sølv og en talent gull.
Pea naʻe liua ia ʻe he tuʻi ʻo ʻIsipite ʻi Selūsalema, ʻo ne pule ke totongi ʻe he fonua ʻaki ʻae taleniti koula ʻe taha.
4 Så gjorde kongen i Egypten Neko hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem og forandret hans navn til Jojakim, men hans bror Joakas tok han med sig og førte ham til Egypten.
Pea ne fakanofo ʻe he tuʻi ʻo ʻIsipite hono tokoua ke tuʻi ia ki Siuta mo Selūsalema, ʻo ne liua hono hingoa ko Sihoiakimi. Pea naʻe puke ʻe Niko ʻa hono tokoua ko Sihoaasi ʻo fetuku ia ki ʻIsipite.
5 Jojakim var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde hvad ondt var i Herrens, hans Guds øine.
Naʻe uofulu taʻu mo e taʻu ʻe nima ʻae motuʻa ʻo Sihoiakimi ʻi heʻene kamata pule, pea naʻe pule ia ʻi he taʻu ʻe hongofulu ma taha ʻi Selūsalema: pea naʻe fai kovi ʻe ia ʻi he ʻao ʻo Sihova ko hono ʻOtua.
6 Kongen i Babel Nebukadnesar drog op mot ham og lot ham binde med to kobberlenker for å føre ham til Babel.
Pea naʻe haʻu ke tauʻi ia ʻa Nepukanesa ko e tuʻi ʻo Papilone, pea naʻa ne haʻi ia ʻaki ʻae ngaahi meʻa haʻi ke fetuku ia ki Papilone.
7 Nebukadnesar førte også en del av karene i Herrens hus til Babel og satte dem i sitt tempel i Babel.
Pea naʻe fetuku foki ʻe Nepukanesa ʻae ngaahi ipu ʻoe fale ʻo Sihova ki Papilone, ʻo tuku ia ki hono fale tapu ʻi Papilone.
8 Hvad som ellers er å fortelle om Jojakim og om de vederstyggelige ting han gjorde sig skyldig i, og hvad ondt det ellers fantes hos ham, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger. Og hans sønn Jojakin blev konge i hans sted.
Pea ko eni ko hono toe ʻoe ngāue ʻa Sihoiakimi, mo ʻene fakalielia naʻa ne fai, mo ia naʻe ʻilo ʻiate ia, vakai, kuo tohi ia ʻi he tohi ʻoe ngaahi tuʻi ʻo ʻIsileli mo Siuta: pea naʻe fetongi ia ʻi he pule ʻe Sihoiakini ko hono foha.
9 Jojakin var atten år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine.
Naʻe valu taʻu ʻae motuʻa ʻo Sihoiakini ʻi heʻene kamata pule, pea naʻe pule ia ʻi he māhina ʻe tolu mo e ʻaho ʻe hongofulu ʻi Selūsalema: pea naʻe fai kovi ʻe ia ʻi he ʻao ʻo Sihova.
10 Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar krigsfolk avsted og lot ham føre til Babel, og med ham de kostbare kar i Herrens hus, og han gjorde hans bror Sedekias til konge over Juda og Jerusalem.
Pea ʻi he hili ʻae taʻu, naʻe fekau ʻe he tuʻi ko Nepukanesa, pea naʻe ʻomi ia ki Papilone, fakataha mo e ngaahi ipu matamatalelei ʻoe fale ʻo Sihova, pea naʻe fakanofo ʻa Setikia ko hono tokoua ke ne tuʻi ki Siuta mo Selūsalema.
11 Sedekias var en og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem.
Naʻe uofulu taʻu mo e taʻu ʻe taha ʻae motuʻa ʻo Setikia ʻi heʻene kamata pule, pea naʻe pule ia ʻi he taʻu ʻe hongofulu ma taha ʻi Selūsalema.
12 Han gjorde hvad ondt var i Herrens, hans Guds øine; han ydmyket sig ikke for profeten Jeremias, hvis ord kom fra Herrens munn.
Pea naʻe fai ʻe ia ʻae kovi ʻi he ʻao ʻo Sihova, ko hono ʻOtua, pea naʻe ʻikai te ne fakavaivai ia ʻi he ʻao ʻo Selemaia ko e palōfita, naʻe lea mei he fofonga ʻo Sihova.
13 Han gjorde også oprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge sig troskap ved Gud; han var hårdnakket og forherdet sitt hjerte, så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
Pea naʻe angatuʻu ia foki ki he tuʻi ko Nepukanesa, ʻaia naʻa ne fakafuakavaʻi ia ki he ʻOtua: ka naʻa ne fakakekeva hono kia, pea fakafefeka ki hono loto ʻi he taʻefietafoki kia Sihova ko e ʻOtua ʻo ʻIsileli.
14 Også alle prestenes og folkets høvdinger forsyndet sig storlig og fulgte alle hedningefolkenes vederstyggelige skikker, og de gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem.
Pea naʻe fai hala foki ʻae kau taulaʻeiki lahi kotoa pē, mo e kakai, ʻo fai hala lahi ʻo fakatatau ki he ngaahi angakovi ʻae hiteni: ʻonau fakahalaʻi ʻae fale ʻo Sihova ʻi Selūsalema ʻaia naʻa ne fakatapui.
15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine ord til dem ved sine sendebud tidlig og sent; for han ynkedes over sitt folk og over sin bolig.
Pea naʻe kouna kiate kinautolu ʻe Sihova ko e ʻOtua ʻo ʻenau ngaahi tamai ʻene kau talafekau, naʻe tuʻu hengihengi hake, pea fekau: ko e meʻa ʻi heʻene angaʻofa ki hono kakai, pea ki hono potu nofoʻanga:
16 Men de spottet Guds sendebud og foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede mot sitt folk blev så sterk at det ikke lenger var nogen lægedom.
Ka naʻa nau manuki ki he kau talafekau ʻae ʻOtua, pea taʻetokanga ki heʻene ngaahi lea, mo fai kovi ki heʻene kau palōfita, pea naʻe tupu ai ʻae houhau ʻa Sihova ki hono kakai, pea naʻe ʻikai ha fakamoʻui.
17 Da lot han kaldeernes konge dra op mot dem, og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus og sparte hverken unggutter eller jomfruer eller gamle og gråhårede - alle gav han i hans hånd.
Ko ia naʻa ne ʻomi ai kiate kinautolu ʻae tuʻi ʻoe kakai Kalitia, ʻaia naʻe tāmateʻi ʻenau kau talavou ʻaki ʻae heletā ʻi he fale ʻo ʻenau fakatahaʻanga, pea naʻe ʻikai ha ʻofa ki ha talavou pe ki ha taʻahine, ʻae tangata motuʻa, pe ko ia ʻoku mapelu ʻi he motuʻa lahi: naʻa ne tuku ʻakinautolu kotoa pē ki hono nima.
18 Alle karene i Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus og kongens og hans høvdingers skatter - alt førte han til Babel.
Pea mo e ngaahi ipu kotoa pē ʻoe fale ʻoe ʻOtua, ʻae lahi mo e siʻi, mo e ngaahi koloa ʻae fale ʻo Sihova, mo e ngaahi koloa ʻae tuʻi, mo e [koloa ]ʻa hono houʻeiki: pea naʻe ʻomi ia kotoa pē ki Papilone.
19 De brente op Guds hus og rev ned Jerusalems mur; alle dets palasser brente de op med ild, og alle dets kostbare kar blev ødelagt.
Pea naʻa nau tutu ʻae fale ʻoe ʻOtua pea holoki hifo ʻae ʻā maka ʻo Selūsalema, pea naʻe tutu hono ngaahi fale fakaʻeiʻeiki ʻo ia ʻaki ʻae afi, pea maumau ʻae ngaahi nāunau matamatalelei kotoa pē naʻe ʻi ai.
20 Dem som sverdet hadde levnet, førte han som fanger til Babel, og de blev hans og hans sønners træler, til perserriket fikk makten,
Pea ko kinautolu naʻe hao mei he heletā naʻa ne fetuku ʻakinautolu ki Papilone: ʻaia naʻa nau nofo ai ko e kau tamaioʻeiki kiate ia pea ki hono ngaahi foha ʻo aʻu ki he pule ʻae puleʻanga ʻo Peasia:
21 forat Herrens ord i Jeremias' munn skulde bli opfylt - til landet hadde gjort fyldest for sine sabbatsår; alle de dager det lå øde, hadde det hvile - til sytti år var gått til ende.
Ke fakamoʻoni ʻae folofola ʻa Sihova ʻi he ngutu ʻo Selemaia, “Ke ʻoua ke maʻu fiemālie pe ʻe he fonua hono ngaahi ʻaho tapu: he koeʻuhi ʻi heʻene nofo lala pe naʻa ne maʻu ʻae ʻaho tapu ke fakakakato ʻae taʻu ʻe fitungofulu.”
22 Så var det i perserkongen Kyros' første år; da vakte Herren, forat hans ord i Jeremias' munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros' ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:
Pea ko eni ʻi he ʻuluaki taʻu ʻo Kolesi ko e tuʻi ʻo Peasia, ke fakatonutonu ai ʻae folofola ʻa Sihova ʻi he ngutu ʻo Selemaia, naʻe langaʻi ʻe Sihova ʻae laumālie ʻo Kolesi ko e tuʻi ʻo Peasia, koeʻuhi ke fanongonongo ʻae fono ʻi hono puleʻanga kotoa pē, pea ke ʻai ia ʻi he tohi foki, ʻo pehē,
23 Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda. Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være Herren hans Gud med ham, og han kan dra dit!
ʻOku pehē ʻe Kolesi ko e tuʻi ʻo Peasia, “Kuo tuku ʻe Sihova ko e ʻOtua ʻoe langi, ʻae ngaahi puleʻanga kotoa pē ʻo māmani kiate au: pea kuo ne fekau kiate au ke u langa ʻae fale moʻona ʻi Selūsalema ʻaia ʻoku ʻi Siuta. Ko hai ia ʻiate kimoutolu kotoa pē ʻoku ʻo hono kakai? Ke ʻiate ia ʻa Sihova ko hono ʻOtua, pea tuku ke ʻalu hake ia.”
