2 Krønikebok 35
1 Så holdt Josias påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dag i den første måned.
Josiah kept a Passover to Yahweh in Jerusalem, and they killed the Passover lambs on the fourteenth day of the first month.
2 Han satte prestene til det de skulde vareta, og styrket dem til tjenesten i Herrens hus.
He placed the priests in their positions and encouraged them in the service of the house of Yahweh.
3 Og han sa til levittene, som lærte hele Israel, og som var helliget til Herren: Sett den hellige ark i det hus som Israels konge Salomo, Davids sønn, har bygget! I har ikke mere noget å bære på skuldrene; tjen nu Herren eders Gud og hans folk Israel!
He said to the Levites who taught all Israel and who were set apart to Yahweh, “Put the holy ark in the house that Solomon son of David, king of Israel built. Do not carry it around on your shoulders any longer. Now worship Yahweh your God, and serve his people Israel.
4 Gjør eder rede efter eders familier, i eders skifter, således som det er foreskrevet av Israels konge David og av hans sønn Salomo,
Organize yourselves by the name of your ancestral houses and your divisions, following the written instructions of David, king of Israel, and those of Solomon, his son.
5 og still eder op i helligdommen efter eders brødres, det menige folks familie-avdelinger, således at det på hver av dem kommer en avdeling av en levitt-familie!
Stand in the holy place, taking your position with your divisions within the ancestral houses of your brothers, the descendants of the people, and taking your places with your divisions within the ancestral houses of the Levites.
6 Slakt så påskelammet og hellige eder og lag det til for eders brødre, så I gjør efter Herrens ord ved Moses!
Kill the Passover lambs, consecrate yourselves, prepare the lambs for your brothers, to do according to the word of Yahweh that was given by the hand of Moses.”
7 Josias gav det menige folk tretti tusen stykker småfe, lam og kje, alt sammen til påskeoffer for alle som var der, og likeledes tre tusen stykker storfe; dette gav kongen av sin egen eiendom.
Josiah gave to all the people thirty thousand lambs and kids from flocks for the Passover offerings to all who were present. He also gave three thousand bulls; these were from the king's possessions.
8 Og hans høvdinger gav frivillige gaver til folket, til prestene og levittene; Hilkias og Sakarja og Jehiel, forstanderne for Guds hus, gav prestene to tusen og seks hundre stykker småfe til påskeoffer og tre hundre stykker storfe.
His leaders gave a free will offering to the people, priests, and Levites. Hilkiah, Zechariah, and Jehiel, the officials in charge of the house of God, gave to the priests for the Passover offerings 2,600 small cattle and three hundred oxen.
9 Og Konanja og hans brødre Semaja og Netanel, og Hasabja og Je'iel og Josabad, de øverste blandt levittene, gav levittene fem tusen stykker småfe til påskeoffer og fem hundre stykker storfe.
Also Konaniah, and Shemaiah and Nethanel, his brothers, and Hashabiah, Jeiel, and Jozabad, the chiefs of the Levites, gave to the Levites for the Passover offerings five thousand small cattle and five hundred oxen.
10 Således kom tjenesten i sin rette skikk, og prestene stod på sin plass og likeså levittene efter sine skifter, således som kongen hadde befalt.
So the service was prepared, and the priests stood in their places, with the Levites by their divisions, in response to the king's command.
11 De slaktet påskelammene, og prestene sprengte blodet, som de rakte dem, og levittene flådde dem.
They killed the Passover lambs, and the priests sprinkled the blood that they received from the Levites' hand, and the Levites skinned the lambs.
12 Så skilte de fra brennofferet og gav det til det menige folk efter deres familie-avdelinger, så de kunde ofre det til Herren, som foreskrevet er i Mose bok. På samme måte gjorde de også med storfeet.
They removed the burnt offerings, in order to distribute them to the divisions of the ancestral houses of the people, to offer them to Yahweh, as it is written in the Book of Moses. They did the same with the bulls.
13 Påskelammet stekte de over ilden, som foreskrevet var, og offerkjøttet kokte de i gryter, kjeler og panner og skyndte sig å bære det ut til hele det menige folk.
They roasted the Passover lambs with fire following the instructions. As for the consecrated offerings, they boiled them in pots, cauldrons, and pans, and they quickly carried them to all the people.
14 Så laget de det til for sig selv og for prestene; for prestene, Arons sønner, holdt helt til om natten på med å ofre fettstykkene av brennofferet; derfor laget levittene det til for sig selv og for prestene, Arons sønner.
They later prepared offerings for themselves and for the priests, because the priests, the descendants of Aaron, were occupied in offering the burnt offerings and the fat until nightfall, so the Levites prepared the offerings for themselves and for the priests, the descendants of Aaron.
15 Sangerne, Asafs sønner, stod på sin plass, således som David og Asaf og Heman og kongens seer Jedutun hadde foreskrevet, og dørvokterne ved hver sin port; de hadde ikke nødig å gå fra sin tjeneste, for deres brødre, de andre levitter, laget til for dem.
The singers, the descendants of Asaph, were in their place, as directed by David, Asaph, Heman, and Jeduthun the king's seer, and the guards were at every gate. They did not have to leave their post, because their brothers the Levites made preparations for them.
16 Således kom hele Herrens tjeneste den dag i sin rette skikk, og de holdt påske og ofret brennoffere på Herrens alter, således som kong Josias hadde befalt.
So, at that time the entire service of Yahweh was carried out for the celebration of the Passover and to offer burnt offerings on the altar of Yahweh, as King Josiah commanded.
17 De av Israels barn som var til stede, holdt dengang påske og de usyrede brøds høitid i syv dager.
The people of Israel who were present kept the Passover at that time, and then the Festival of Unleavened Bread for seven days.
18 En påske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager, heller ikke hadde nogen av Israels konger holdt en påske som den Josias og prestene og levittene og hele Juda og de av Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere nu holdt.
Such a Passover celebration had never been held in Israel from the days of the prophet Samuel, nor had any of the other kings of Israel ever celebrated such a Passover as Josiah did, along with the priests, Levites, and all the people of Judah and Israel who were present, and the inhabitants of Jerusalem.
19 Det var først i det attende år av Josias' regjering at en sådan påske blev holdt.
This Passover was kept in the eighteenth year of the reign of Josiah.
20 En tid efterat alt dette hadde gått for sig, og da Josias hadde fått huset i stand, drog kongen i Egypten Neko op for å stride ved Karkemis ved Frat; og Josias drog ut mot ham.
After all this, after Josiah had set the temple in order, Necho, king of Egypt, went up to fight against Carchemish at the Euphrates River, and Josiah went to fight against him.
21 Da sendte Neko bud til ham og lot si: Hvad har jeg med dig å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot dig jeg kommer idag, men mot det kongehus som jeg stadig ligger i krig med, og Gud har sagt at jeg skulde være snar. La være å stride mot Gud! Han er med mig. Ta dig i vare så han ikke ødelegger dig!
But Necho sent ambassadors to him, saying, “What have I to do with you, king of Judah? I am not coming against you today, but against the house with which I am making war. God has commanded me to hurry, so refrain from interfering with God, who is with me, or he might destroy you.”
22 Men Josias vendte ikke om fra ham; han forklædde sig og vilde stride med ham og hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men drog ut for å stride med ham i Megiddo-dalen.
However, Josiah refused to turn away from him. He disguised himself in order to fight with him. He did not listen to the words of Necho that had come from the mouth of God; so he went to fight in the Valley of Megiddo.
23 Men bueskytterne rammet kong Josias; da sa kongen til sine tjenere: Før mig bort! Jeg er hårdt såret.
Archers shot King Josiah, and the king said to his servants, “Take me away, for I am badly wounded.”
24 Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham på en annen av hans vogner til Jerusalem; der døde han og blev begravet i sine fedres graver; og hele Juda og Jerusalem sørget over Josias.
So his servants took him out of the chariot, and put him in his extra chariot. They took him to Jerusalem, where he died. He was buried in the tombs of his ancestors. All Judah and Jerusalem mourned for Josiah.
25 Og Jeremias kvad en klagesang over Josias, og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josias, og det har de gjort like til denne dag; det blev til en fast skikk i Israel å synge disse sanger, og de finnes opskrevet blandt klagesangene.
Jeremiah lamented for Josiah; all the male and female singers lament about Josiah to this day. These songs became customary in Israel; behold, they are written in the songs of lament.
26 Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om de fromme gjerninger han gjorde i lydighet mot det som skrevet er i Herrens lov,
As for the other matters concerning Josiah, and his good deeds done in obedience to what is written in the law of Yahweh—
27 hvad som er å fortelle om ham, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger.
and his deeds, from beginning to end, are written in the book of the kings of Judah and Israel.
