2 Krønikebok 35
1 Så holdt Josias påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dag i den første måned.
Josiah mah Jerusalem ah Angraeng khaeah misong loihaih poih to sak; loihhaih poih ah tuucaa to khrah tangsuek haih, ni hatlai palito naah a boh.
2 Han satte prestene til det de skulde vareta, og styrket dem til tjenesten i Herrens hus.
Qaimanawk to angmacae toksakhaih ahmuen ah ohsak moe, Angraeng im ah toksak hanah nihcae to thapaek.
3 Og han sa til levittene, som lærte hele Israel, og som var helliget til Herren: Sett den hellige ark i det hus som Israels konge Salomo, Davids sønn, har bygget! I har ikke mere noget å bære på skuldrene; tjen nu Herren eders Gud og hans folk Israel!
Angraeng khaeah ciimcai moe, Israel caanawk boih patukkung, Levi acaengnawk khaeah, kaciim thingkhong to Israel siangpahrang David capa Solomon mah sak ih im thungah suem oh; kaciim thingkhong to palaeng hoi apu o hmah; angmah ih kami Israelnawk hoi na Angraeng Sithaw ih tok to sah oh.
4 Gjør eder rede efter eders familier, i eders skifter, således som det er foreskrevet av Israels konge David og av hans sønn Salomo,
Israel siangpahrang David hoi a capa Solomon mah nangmacae acaeng acaeng ah toksak hanah ca ang tarik pae o ih baktih toengah toksak amsak oh.
5 og still eder op i helligdommen efter eders brødres, det menige folks familie-avdelinger, således at det på hver av dem kommer en avdeling av en levitt-familie!
Prae thung ih kaminawk, nam panawk ih nawkamya hoi Levi acaeng maeto boih mah sak han koi tok to pazet oh loe, hmuenciim ah angdoe oh.
6 Slakt så påskelammet og hellige eder og lag det til for eders brødre, så I gjør efter Herrens ord ved Moses!
Loihhaih tuucaanawk to bop oh, nangmacae hoi nangmacae to ciimcai oh, Angraeng mah Mosi khaeah paek ih lok baktih toengah, nam nawkamyanawk mah poih sak o hanah thui pae oh, tiah a naa.
7 Josias gav det menige folk tretti tusen stykker småfe, lam og kje, alt sammen til påskeoffer for alle som var der, og likeledes tre tusen stykker storfe; dette gav kongen av sin egen eiendom.
Loihhaih poihkung ah angzo kaminawk boih to pacah hanah, Josiah siangpahrang mah angmah ih tuucaa hoi maeh sing thumto paek, maitaw tae sang thumto doeh paek bae vop.
8 Og hans høvdinger gav frivillige gaver til folket, til prestene og levittene; Hilkias og Sakarja og Jehiel, forstanderne for Guds hus, gav prestene to tusen og seks hundre stykker småfe til påskeoffer og tre hundre stykker storfe.
Angmah ih angraengnawk, qaimanawk hoi Levi acaengnawk mah doeh palunghuemhaih hoiah paek o toeng; Hilkiah, Zekariah, Jehiel hoi Sithaw im ukkungnawk mah, loihhaih poih sak hanah qaimanawk khaeah, tuu hoi maeh sang hnet, cumvai tarukto, maitaw tae cumvai thumto paek o.
9 Og Konanja og hans brødre Semaja og Netanel, og Hasabja og Je'iel og Josabad, de øverste blandt levittene, gav levittene fem tusen stykker småfe til påskeoffer og fem hundre stykker storfe.
Levi acaengnawk thungah kalen koek, Konaniah, Shemaiah, Nethanel, Hashabiah, Jeiel, Jozabad hoi nawkamyanawk mah doeh, loihhaih poih sak hanah tuucaa hoi maeh sang pangato, maitaw tae cumvai pangato paek o toeng.
10 Således kom tjenesten i sin rette skikk, og prestene stod på sin plass og likeså levittene efter sine skifter, således som kongen hadde befalt.
Siangpahrang lokpaekhaih baktih toengah, qaimanawk loe toksak hanah angmacae angdoethaih ahmuen ah angdoet o, Levi acaengnawk doeh angmacae ih tok to sak o.
11 De slaktet påskelammene, og prestene sprengte blodet, som de rakte dem, og levittene flådde dem.
Loihhaih poih sak hanah tuucaanawk to boh o; qaimanawk mah athii to haeh o moe, Levi acaengnawk mah ahin to khok o.
12 Så skilte de fra brennofferet og gav det til det menige folk efter deres familie-avdelinger, så de kunde ofre det til Herren, som foreskrevet er i Mose bok. På samme måte gjorde de også med storfeet.
Mosi ih cabu thungah tarik ih lok baktih toengah, imthung takoh maeto mah Angraeng khaeah hmai angbawnhaih paek hanah, moi hoi maitaw tae to kalah ah pahoe pae o.
13 Påskelammet stekte de over ilden, som foreskrevet var, og offerkjøttet kokte de i gryter, kjeler og panner og skyndte sig å bære det ut til hele det menige folk.
Sakzong ih daan baktih toengah loihhaih poihkung ah boh ih tuu moinawk to hmai pakhaem o; kalah ciimcai moinawk loe long laom, laom pui hoi camphaek laom hoiah thongh o moe, kaminawk hanah karangah pazet o.
14 Så laget de det til for sig selv og for prestene; for prestene, Arons sønner, holdt helt til om natten på med å ofre fettstykkene av brennofferet; derfor laget levittene det til for sig selv og for prestene, Arons sønner.
To tiah a sak o pacoengah angmacae hoi qaimanawk hanah thongh o; Aaron ih caa qaimanawk loe hmai angbawnhaih hoi moithawk angbawnhaih to khoving khoek to a sak o; Levi acaengnawk loe angmacae han hoi Aaron ih caa qaimanawk hanah to tiah toksak pae o.
15 Sangerne, Asafs sønner, stod på sin plass, således som David og Asaf og Heman og kongens seer Jedutun hadde foreskrevet, og dørvokterne ved hver sin port; de hadde ikke nødig å gå fra sin tjeneste, for deres brødre, de andre levitter, laget til for dem.
David hoi siangpahrang ih tahmaa, Asaph, Heman, Jeduthun mah sak ih baktih toengah, ampui Levi acaengnawk mah hmuen to sak pae o boeh pongah, Asaph ih acaeng laasah kaminawk loe angmacae ih ahmuen ah oh o; khongkha toep kaminawk loe angmacae ih tok to caeh o taak ai, khongkha to toep o boih; angmacae ih nawkamya Levi acaengnawk mah nihcae han kangaih tok to sak pae o.
16 Således kom hele Herrens tjeneste den dag i sin rette skikk, og de holdt påske og ofret brennoffere på Herrens alter, således som kong Josias hadde befalt.
To pongah Josiah siangpahrang mah thuih ih lok baktih toengah, loihhaih poih to a sak o, Angraeng ih hmaicam nuiah hmai angbawnhaih sak hanah, to na niah Angraeng ih tok to sak o roep.
17 De av Israels barn som var til stede, holdt dengang påske og de usyrede brøds høitid i syv dager.
To ah kaom Israel caanawk loe loihhaih poih to sak o moe, taeh thuh ai ih takaw caakhaih poih doeh ni sarihto thung a sak o.
18 En påske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager, heller ikke hadde nogen av Israels konger holdt en påske som den Josias og prestene og levittene og hele Juda og de av Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere nu holdt.
Tahmaa Samuel dung ah Israel prae thungah to baktih loihhaih poih to sah o vai ai; mi kawbaktih Israel siangpahrang mah doeh Josiah baktiah, loihhaih poih to qaimanawk, Levi acaengnawk, Judah kaminawk, Israel kaminawk, Jerusalem ah kaom kaminawk hoi nawnto sah vai ai.
19 Det var først i det attende år av Josias' regjering at en sådan påske blev holdt.
Hae loihhaih poih loe Josiah siangpahrang ah ohhaih saning hatlai tazetto naah sak o.
20 En tid efterat alt dette hadde gått for sig, og da Josias hadde fått huset i stand, drog kongen i Egypten Neko op for å stride ved Karkemis ved Frat; og Josias drog ut mot ham.
Josiah mah im to sak pacoengah, Izip siangpahrang Neko loe Euphrates vapui taeng ih Karkhemish vangpui to tuk hanah angzoh, Josiah siangpahrang loe Neko to pakaa hanah caeh.
21 Da sendte Neko bud til ham og lot si: Hvad har jeg med dig å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot dig jeg kommer idag, men mot det kongehus som jeg stadig ligger i krig med, og Gud har sagt at jeg skulde være snar. La være å stride mot Gud! Han er med mig. Ta dig i vare så han ikke ødelegger dig!
Izip siangpahrang mah, Aw Judah siangpahrang, nang hoi kai salakah tih angzoeh angaekhaih maw oh? Vaihniah nang tuk hanah kang zo ai, ka misa imthung takoh ni tuk hanah kang zoh; Angraeng mah karangah misatuk hanah ang thuih boeh: kai hoi nawnto kaom Angraeng to tavet hmah, anih mah dan na paek moeng tih, tiah laicaeh patoeh moe, a thuisak.
22 Men Josias vendte ikke om fra ham; han forklædde sig og vilde stride med ham og hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men drog ut for å stride med ham i Megiddo-dalen.
Toe Josiah mah angqoi taak ai; Neko mah thuih ih Angraeng ih lok to tahngai ai; misatuk hanah minawk kalah baktiah angsak moe, Meggido azawn ah misatuk hanah a caeh.
23 Men bueskytterne rammet kong Josias; da sa kongen til sine tjenere: Før mig bort! Jeg er hårdt såret.
Misa angtuk o naah kalii kah kop kaminawk mah Josiah siangpahrang to kah o; to naah anih mah a tamnanawk khaeah, Karangah na caeh o haih lai ah; kai loe kanung parai ahmaa ka caak boeh, tiah a naa.
24 Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham på en annen av hans vogner til Jerusalem; der døde han og blev begravet i sine fedres graver; og hele Juda og Jerusalem sørget over Josias.
To pongah a tamnanawk mah hrangleeng thung hoiah lak o moe, hrangleeng kalah maeto nuiah phawh o; anih to Jerusalem ah caeh o haih moe, to ah duek; ampanawk ih taprong maeto ahmuen ah anih to aphum o. Judah hoi Israel kaminawk boih mah anih to qah o haih.
25 Og Jeremias kvad en klagesang over Josias, og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josias, og det har de gjort like til denne dag; det blev til en fast skikk i Israel å synge disse sanger, og de finnes opskrevet blandt klagesangene.
Jeremiah mah Josiah to qah haih; vaihni ni khoek to laasah nongpata hoi nongpanawk mah Josiah qahhaih laa to sak o pongah, Israel prae thungah Israel caanawk ih atawk maeto ah oh; to kawng to qahhaih cabu thungah tarik o.
26 Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om de fromme gjerninger han gjorde i lydighet mot det som skrevet er i Herrens lov,
Josiah siangpahrang ah oh nathung sak ih hmuennawk, a sak ih kahoih hmuennawk loe Angraeng ih lok cabu thungah tarik ih baktih toengah,
27 hvad som er å fortelle om ham, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger.
a toksakhaih amtonghaih hoi boeng khoek to, Israel hoi Judah siangpahrangnawk ih cabu thungah tarik o.
