< 2 Krønikebok 34 >

1 Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem.
Josiah siangpahrang ah oh naah saning tazetto ni oh vop; anih mah Jesuralem to saning quithum, hnetto thung uk.
2 Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre.
Anih loe Angraeng mikhnukah katoeng hmuen to sak moe, ampa David ih loklam to pazui, anih loe banqoi bang maw bantang bangah maw amtimh ai.
3 I det åttende år av sin regjering, da han ennu var en ungdom, begynte han å søke Davids, sin fars Gud, og i det tolvte år begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder.
Siangpahrang ah saning tazetto oh pacoengah doeh, anih loe nawkta ah ni oh vop, toe anih loe ampa David ih Sithaw to pakrong; saning hatlai hnetto phak naah, Judah prae hoi Jerusalem ih hmuensangnawk, Asherah thingnawk, thing nuiah thuk ih krangnawk hoi ban hoiah sak ih krangnawk to a phraek boih.
4 De rev ned Ba'alenes altere, mens han så på det, og solstøttene som stod ovenpå dem, hugg han i stykker, og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder sønderslo han og knuste dem, og støvet av dem strødde han på de folks graver som hadde ofret til dem,
Anih hmaa ah kaom Baal bokhaih hmaicamnawk to a boh phaeng; to hmaicam nuiah kaom krangnawk doeh boh phaeng moe, Asherah thingnawk, thing nuiah thuk ih krangnawk hoi kalah krangnawk to vah pae king; kadip pueng ah boh pae phaeng moe, angbawnhaih sah kaminawk ih taprong nuiah a haeh pae.
5 og prestenes ben brente han på deres altere. Således renset han Juda og Jerusalem.
Krang bok qaimanawk ih ahuhnawk to angmacae ih hmaicam nuiah hmai hoiah a thlaek; to tiah Judah hoi Jerusalem to a ciimsak.
6 Og rundt omkring i Manasses og Efra'ims og Simeons byer like til Naftali gjennemsøkte han husene,
Anih mah Manasseh, Ephraim, Simeon hoi Naphtali karoek to, vangpui taeng ih ahmuennawk boih to taoi hoiah takaeh o.
7 og han rev ned alterne og Astarte-billedene, og de utskårne billeder sønderslo han og knuste dem, og alle solstøttene i hele Israels land hugg han i stykker; så vendte han tilbake til Jerusalem.
Hmaicamnawk hoi Asherah thingnawk to a phraek moe, krangnawk to kadip pueng ah a boh, Israel prae thung boih ah hmuihoih thlaekhaih, sakcop ih krangnawk to takroek pae pet pet pacoengah, Jerusalem ah amlaem.
8 Og i det attende år av sin regjering, mens han holdt på å rense landet og Herrens hus, sendte han Safan, Asaljas sønn, og byens høvedsmann Ma'aseja og historieskriveren Joah, Jaokas' sønn, avsted for å sette i stand Herrens, hans Guds hus.
Josiah siangpahrang ah ohhaih saning hatlai tazetto naah, a prae hoi im to ciimsak pacoengah, angmah Angraeng Sithaw ih im to pakhraih hanah, Azaliah capa Shaphan hoi vangpui ukkung Maaseiah, hmuenmaenawk ih ahmin tarikkung Joahaz capa Joah to patoeh.
9 Da de kom til ypperstepresten Hilkias, gav de fra sig de penger som var kommet inn til Guds hus, og som de levitter som var voktere ved dørtreskelen, hadde samlet inn fra Manasse og Efra'im og hele resten av Israel og fra hele Juda og Benjamin og Jerusalems innbyggere -
Nihcae loe qaima Hilkiah khaeah caeh o moe, kaminawk mah Sithaw im ah sinh o ih phoisa, khongkha toepkung Levi acaengnawk mah, Manasseh, Ephraim hoi kanghmat Israel kaminawk boih, Judah kaminawk, Benjamin kaminawk hoi Jerusalem kaminawk khaeah kok ih phoisa to paek o.
10 de overgav dem til dem som forestod arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus; og de gav dem til dem som utførte arbeidet - dem som arbeidet i Herrens hus og skulde utbedre huset og sette det i stand,
Angraeng imthung ih toksah kaminawk khaeah a paek o moe, nihcae mah Angraeng ih im pakhraih kami hoi im pathoep kaminawk hanah paek o.
11 til tømmermennene og bygningsmennene til innkjøp av hugne stener og tre til bindingsbjelkene og til å tømre op igjen de bygninger som Judas konger hadde latt forfalle.
Judah siangpahrangnawk mah paro ih im sak haih, im pathoep haih han kangaih thingnawk, thlungnawk to qan hanah, imsahkung hoi thing aatkungnawk khaeah a paek o.
12 Mennene arbeidet med troskap på verket. Nogen av levittene var satt til å ha tilsyn med dem; det var Jahat og Obadja av Meraris barn og Sakarja og Mesullam av kahatittenes barn og alle de levitter som forstod sig på musikkinstrumenter.
Kaminawk loe oep om ah toksak o; nihcae ukkung ah Merari acaeng, Levi kami Jahath hoi Obadiah; Kohath acaeng Zekariah hoi Meshullam cae to oh o; tamoi uengh kop kalah Levi acaengnawk mah doeh toksah kaminawk to khetzawn o.
13 De hadde også rådighet over bærerne og tilsyn med alle arbeiderne ved hvert enkelt arbeid. Nogen av levittene var også skrivere og opsynsmenn og dørvoktere.
Nihcae loe imthung ah toksah kaminawk hoi congca toksah kaminawk boih a khetzawn o; thoemto Levi acaengnawk loe athung ah toksah angraeng, ca tarikkung hoi khongkha toepkung ah oh o.
14 Da de nu tok ut de penger som var kommet inn til Herrens hus, fant presten Hilkias boken med Herrens lov, som var gitt ved Moses.
Angraeng im thungah sinh o ih phoisa to lak o naah, Mosi khaeah paek ih Angraeng ih kaalok cabu to qaima Hilkiah mah hnuk.
15 Da tok Hilkias til orde og sa til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias overgav boken til Safan.
Hilkiah mah ca tarikkung Shaphan khaeah, Angraeng ih im thungah kaalok cabu ka hnuk boeh, tiah a naa. Hilkiah mah Shaphan khaeah paek.
16 Safan bar boken til kongen, og han gav med det samme melding til kongen og sa: Dine tjenere gjør alt som er dem pålagt;
Shaphan mah cabu to siangpahrang khaeah sinh moe, anih khaeah, Sak han na paek ih hmuennawk to na tamnanawk mah sak o boih boeh.
17 de har tømt ut de penger som fantes i Herrens hus, og overgitt dem til tilsynsmennene og til dem som forestår arbeidet.
Angraeng im ah a hnuk o ih phoisa to nawnto a suek o moe, ukkungnawk hoi toksahkungnawk khaeah pakuem o sak boeh, tiah a naa.
18 Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde overgitt ham en bok. Og Safan leste op av den for kongen.
To pacoengah ca tarikkung Shaphan mah siangpahrang khaeah, Qaima Hilkiah mah cabu maeto ang paek, tiah a naa. Siangpahrang hmaa ah to cabu to kroek pae.
19 Da kongen hørte lovens ord, sønderrev han sine klær.
Siangpahrang mah kaalok cabu thung ih lok to thaih naah, angmah ih kahni to asih.
20 Og kongen bød Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Abdon, Mikas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja:
Siangpahrang mah, Hilkiah, Shaphan capa Ahikam, Mikah capa Abdon, ca tarikkung Shaphan hoi siangpahrang ih tamna Asiah khaeah,
21 Gå og spør Herren for mig og for dem som er blitt igjen i Israel og Juda, om det som står i den bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke gjort alt det som skrevet er i denne bok.
aicae ampanawk loe Angraeng ih lok tahngai o ai, hae cabu thungah tarik ih Angraeng ih lok to pazui o ai pongah, Angraeng Sithaw loe aicae nuiah paroeai palungphui tih boeh, to pongah caeh oh loe, a hnuk o ih Sithaw lok cabu kawng pongah, timaw ka sak o han, tiah kai hanah maw, Israel hoi Judah prae ih anghmat kaminawk hanah maw, Angraeng khaeah lokdueng oh, tiah a naa.
22 Så gikk Hilkias og de andre som kongen sendte avsted, til profetinnen Hulda, hustru til klædeskammer-vokteren Sallum, sønn av Tokhat, Kasras sønn; hun bodde i Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne således som det var dem pålagt.
Siangpahrang mah patoeh ih kaminawk loe Hasrah capa Tikvath, Tikvath capa Shallum ih zu tahmaa nongpata Huldah hoiah lok aram hanah, Hilkiah hoi nawnto caeh o; prophet nongpata ih sava loe Shallum, anih loe siangpahrang ih khukbuen khenzawnkung ahg oh (anih loe Jerusalem vangpui aluek bangah oh: ) nihcae loe to prophet nongpata hoiah lok aram o.
23 Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig:
Tahmaa nongpata mah nihcae khaeah, Israel Angraeng Sithaw mah, Nang khaeah ang patoeh o ih kaminawk khaeah, hae tiah lokthui pae ah, tiah ang naa.
24 Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere - alle de forbannelser som er skrevet i den bok de har lest for Judas konge,
Angraeng mah, Khenah, hae ahmuen hoi hae hmuen ah kaom kaminawk khaeah kasae raihaih ka phaksak han; Judah siangpahrang hmaa ah kroek pae o ih cabu thungah kaom tangoenghaih doeh ka phaksak han;
25 fordi de har forlatt mig og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede skal utøses over dette sted, og den skal ikke utslukkes.
nihcae loe kai ang pahnawt o moe, kalah sithawnawk khaeah hmuihoih to thlaek o; angmacae ban hoiah sak o ih hmuennawk hoiah nihcae mah kai palung ang phui o sak boeh; to pongah kadueh thai ai, palung ka phuihaih hae ahmuen ah ka kraih han, tiah a thuih.
26 Og til Judas konge, som sendte eder for å spørre Herren, til ham skal I si således: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord som du har hørt:
Angraeng khae hnik hanah nangcae patoehkung, Judah siangpahrang mah thaih ih cabu thung ih lok baktih toengah, siangpahrang khaeah Israel Angraeng Sithaw mah hae tiah thuih, tiah thui pae oh;
27 Fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket dig for Guds åsyn da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere - fordi du ydmyket dig for mitt åsyn og sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren.
hae ahmuen hoi hae ahmuen ah khosah kaminawk hanah acoe paekhaih lok na thaih naah, poeknaemhaih palungthin to na tawnh moe, Sithaw hmaa ah poek pahnaemhaih hoiah na khukbuen na sih pacoengah, ka hmaa ah na qah pongah, na lok to kang tahngaih pae, tiah Angraeng mah thuih.
28 Så vil jeg da samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øine skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted og dets innbyggere. Med dette svar kom de tilbake til kongen.
Khenah, vaihi nam panawk khaeah kang haksak han boeh, nang loe kamong ah taprong thungah na caeh tih; hae ahmuen hoi hae ah khosah kaminawk nuiah ka phaksak han ih kasae hmuennawk boih to na mik hoiah na hnu mak ai, tiah a naa. Nihcae mah to lok to siangpahrang khaeah sin pae o let.
29 Da sendte kongen bud og lot kalle sammen alle Judas og Jerusalems eldste.
To pacoengah siangpahrang mah Judah hoi Jerusalem ih kacoehtanawk boih to kawk moe,
30 Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og Jerusalems innbyggere fulgte ham, prestene og levittene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.
siangpahrang loe Judah prae ih kaminawk, Jerusalem ih kaminawk, qaimanawk, Levinawk, kathoeng kalen kaminawk boih hoi nawnto, im thungah caeh o tahang, Angraeng im ah hnuk o ih lokkamhaih cabu thung ih loknawk boih to nihcae mah thaih o hanah Josiah mah kroek pae.
31 Og kongen stod på sin plass og gjorde den pakt for Herrens åsyn at han vilde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at han vilde gjøre efter paktens ord, som var skrevet i denne bok.
Siangpahrang mah Angraeng to pakrong moe, a paek ih loknawk to pazui moe, a thuih ih loknawk hoi patukhaihnawk to poekhaih palungthin boih hoi pazui pacoengah, hae cabu thungah tarik ih lokkamhaih loknawk to pazui boih han, tiah angmah ih ahmuen ah angdoet hoiah Angraeng hmaa ah lokkamhaih to a sak.
32 Og han lot alle som fantes i Jerusalem og Benjamin, trede inn i pakten; og Jerusalems innbyggere gjorde efter den pakt de hadde inngått med Gud, sine fedres Gud.
Jerusalem vangpui hoi Benjamin prae ah kaom kaminawk boih mah, to lokkamhaih to pazui hanah thuih o. Jerusalem ah kaom kaminawk loe ampanawk ih Sithaw lokkamhaih baktih toengah sak o.
33 Og Josias tok bort alle vederstyggeligheter fra alle de land som hørte Israels barn til, og han holdt alle som fantes i Israel, til å tjene Herren sin Gud. Så lenge han levde, vek de ikke av fra Herren, sine fedres Gud.
Panuet thok krangnawk to Josiah mah Israel prae thung boih hoiah takhoe king; Israel prae thung ih kaminawk boih angmacae Angraeng Sithaw ih tok to a saksak. Nihcae loe hing thung angmacae ampanawk ih Angraeng Sithaw ih loklam to amkhraeng o taak ai.

< 2 Krønikebok 34 >