2 Krønikebok 30
1 Så sendte Esekias bud omkring til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efra'im og Manasse at de skulde komme til Herrens hus i Jerusalem og holde påske for Herren, Israels Gud.
UHezekhiya wanxusa bonke abako-Israyeli labakoJuda, wanxusa labako-Efrayimi labakoManase ngezincwadi eJerusalema, ukuthi bazokudla iPhasika ethempelini likaThixo, uNkulunkulu ka-Israyeli.
2 Og kongen og hans høvdinger og hele menigheten i Jerusalem holdt råd om å holde påske i den annen måned;
Inkosi lezikhulu zayo lebandla lonke eJerusalema bavumelana ukwenza ukugcina iPhasika ngenyanga yesibili.
3 for de kunde ikke holde den med det samme, fordi det ennu ikke var prester nok som hadde helliget sig, og folket ikke var samlet i Jerusalem.
Babengenelisanga ukwenza umkhosi ngesikhathi sawo ngoba abaphristi babebalutshwana ababezingcwelisile njalo labantu babengabuthananga eJerusalema.
4 Det syntes kongen og hele menigheten var rett.
Icebo leli lakhanya lilihle enkosini lasebandleni lonke.
5 De vedtok derfor å la utrope i hele Israel, fra Be'erseba like til Dan, at folk skulde komme og holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for de hadde ikke holdt den i samlet mengde, således som foreskrevet er.
Baquma ukuthi kukhutshwe ilizwi kulolonke elako-Israyeli kusukela eBherishebha kusiya koDani, kunxuswa abantu ukuthi beze eJerusalema emkhosini wePhasika likaThixo, uNkulunkulu ka-Israyeli. Umkhosi lo wawungakaze wenziwe ngabanengi kusiya ngomthetho owalotshwa phansi.
6 Så tok da ilbudene avsted med brevene fra kongen og hans høvdinger og drog omkring i hele Israel og Juda, således som kongen hadde befalt, og sa: I Israels barn! Vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende sig til den levning av eder som har sloppet unda assyrerkongenes hånd;
Ngokulaya kwenkosi, izithunywa zangena kulolonke elako-Israyeli lelakoJuda ziphethe izincwadi ezazivela enkosini lasezikhulwini zayo, ezazilotshwe ukuthi: “Bantu bako-Israyeli, buyelani kuThixo, uNkulunkulu ka-Abhrahama lo-Isaka lo-Israyeli, ukuze abuyele kulabo benu abaseleyo abaphunyuke ezandleni zamakhosi ase-Asiriya.
7 vær ikke som eders fedre og eders brødre, som bar sig troløst at mot Herren, sine fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, således som I selv ser.
Lingabi njengaboyihlo lezihlobo zenu ababengathembekanga kuThixo, uNkulunkulu wabokhokho babo, waze wabenza baba yisibonelo sokwesabekayo njengoba libona.
8 Vær nu ikke hårdnakkede som eders fedre! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider, og tjen Herren eders Gud, så hans brennende vrede må vende sig bort fra eder.
Lingabi ntamolukhuni njengaboyihlo; zehliseni kuThixo. Wozani endlini yokukhonza aseyingcwelisile kuze kube nininini. Mkhonzeni uThixo uNkulunkulu wenu, ukuze ulaka lwakhe olwesabekayo lusuke kini.
9 For når I vender om til Herren, da skal eders brødre og eders sønner finne barmhjertighet hos dem som holder dem fangne, og komme tilbake til dette land; for Herren eders Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende sitt åsyn bort fra eder, dersom I vender om til ham.
Nxa libuyela kuThixo, abafowenu labantwabenu bazathola umusa kulabo ababathumbayo, babuye kulelilizwe, ngoba uThixo uNkulunkulu wenu ulomusa lesihawu. Kayikulifulathela nxa libuyela kuye.”
10 Ilbudene drog omkring fra by til by i Efra'ims og Manasses land og like til Sebulon; men folk bare lo av dem og spottet dem.
Ngakho izithunywa zaphuma zangena kuyo yonke imizi lemizana ko-Efrayimi lakoManase, zayafika lakhonale koZebhuluni, kodwa abantu bazihleka ulunya njalo baziklolodela.
11 Det var bare nogen få i Aser og Manasse og Sebulon som ydmyket sig og kom til Jerusalem.
Lanxa kunjalo, abanye abantu bako-Asheri labakoManase labakoZebhuluni bazithoba baya eJerusalema.
12 Også i Juda rådet Guds hånd, så han gav dem et samdrektig sinn til å gjøre det som kongen og høvdingene hadde befalt efter Herrens ord.
Njalo lakoJuda isandla sikaNkulunkulu sasisebantwini ukubapha ukubambana engqondweni ukuze benze lokho inkosi lezikhulu zayo eyayithe abakwenze, njengokutsho kwelizwi likaThixo.
13 Således samlet det sig en mengde folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høitid i den annen måned - det blev en meget stor forsamling.
Kwabuthana abantu abalixuku elikhulu eJerusalema bethakazelela uMkhosi weSinkwa esingelaMvubelo ngenyanga yesibili.
14 Først fikk de bort de alter som fantes i Jerusalem; også alle røkelsekarene tok de bort og kastet dem i Kidron-bekken.
Basusa ama-alithare eJerusalema bakhucula ama-alithare empepha bawathwala bayawaphosela eSigodini saseKhidironi.
15 Så slaktet de påskelammet på den fjortende dag i den annen måned, og prestene og levittene blev skamfulle og helliget sig og førte frem brennoffere til Herrens hus;
Babulala amazinyane ezimvu awePhasika ngosuku lwetshumi lane lwenyanga yesibili. Abaphristi labaLevi bayangeka bazihlambulula baletha iminikelo yokutshiswa ethempelini likaThixo.
16 de stilte sig på sin plass, som det var dem foreskrevet, efter den Guds mann Moses' lov; og prestene sprengte blodet, som levittene rakte dem.
Basebebuyela ezikhundleni zabo zenjayelo njengokumisiweyo emthethweni kaMosi umuntu kaNkulunkulu. Abaphristi bachela igazi ababeliqhutshelwa ngabaLevi.
17 For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget sig, og derfor utførte levittene slaktningen av påskelammene for alle dem som ikke var rene, så de kunde hellige dem for Herren.
Njengoba babebanengi ababengazihlambululanga exukwini, abaLevi bahlaba amanye amazinyane ezimvu awePhasika besenzela labo ababengahlanjululwanga ngokomkhuba njalo bengelakho ukuzahlukanisela izimvu zabo phambi kukaThixo.
18 For en mengde av folket, mange fra Efra'im og Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset sig, men åt påskelammet uten å iaktta det som var foreskrevet; men Esekias bad for dem og sa: Herren, som er god, vil tilgi
Lanxa abantu abanengi ababevela ko-Efrayimi, koManase, ko-Isakhari lakoZebhuluni babengakazihlambululi, kodwa badla iPhasika, okwakungekho emthethweni olotshiweyo. Kodwa uHezekhiya wabakhulekela wathi: “Kungathi uThixo, olungileyo, angathethelela bonke
19 hver den som har vendt sig av alt sitt hjerte til å søke Gud Herren, sine fedres Gud, om han enn ikke er ren således som helligdommen krever det!
abamdingayo uNkulunkulu uThixo, uNkulunkulu wabokhokho babo loba bengahlambulukanga ngokomthetho wendawo engcwele.”
20 Og Herren bønnhørte Esekias og helbredet folket.
Lakanye uThixo wawuzwa umkhuleko kaHezekhiya wasilisa abantu.
21 Således holdt de av Israels barn som var til stede i Jerusalem, de usyrede brøds høitid i syv dager med stor glede; og prestene og levittene lovet Herren dag for dag med instrumenter som priste Herrens makt.
Ama-Israyeli ayeseJerusalema athakazelela uMkhosi weSinkwa esingelaMvubelo okwensuku eziyisikhombisa ngokujabula okukhulu, abaLevi labaphristi behlabelela kuThixo insuku zonke, bephathiswa ngamachacho okudumisa uThixo.
22 Og Esekias talte vennlig til alle de levitter som hadde vist sig særlig dyktige i Herrens tjeneste; og de åt høitidsofferet i syv dager og ofret takkoffere og lovet Herren, sine fedres Gud.
UHezekhiya wabakhuthaza bonke abaLevi abatshengisela ukuzinikela emsebenzini kaThixo. Ngalezonsuku eziyisikhombisa badla leyongxenye eyayiyisabelo sabo njalo banikela umnikelo wobudlelwano bamdumisa uThixo, uNkulunkulu waboyise.
23 Og hele menigheten kom overens om å holde høitid ennu syv dager; og så holdt de høitid med glede i syv dager til.
Ibandla lonke laselivumelana ukuthakazelela umkhosi lo okwezinye insuku eziyisikhombisa; ngakho umkhosi bawuqhuba okwezinye insuku eziyisikhombisa bejabula.
24 For Esekias, Judas konge, gav menigheten tusen okser og syv tusen stykker småfe, og høvdingene gav menigheten tusen okser og ti tusen stykker småfe; og mange prester helliget sig.
UHezekhiya inkosi yakoJuda walethela ibandla inkunzi eziyinkulungwane lezimvu ezizinkulungwane eziyisikhombisa lembuzi zingezebandla, kwathi izikhulu lazo zaletha inkunzi eziyinkulungwane lezimvu lembuzi ezizinkulungwane ezilitshumi. Abaphristi abanengi kakhulu bazihlambulula.
25 Og hele Judas menighet gledet sig, og prestene og levittene og alle de som var kommet sammen fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land eller bodde i Juda.
Ibandla lonke lakoJuda lajabula, ndawonye labaphristi labaLevi labo bonke ababebuthene bevela ko-Israyeli, ndawonye labezizweni ababevela ko-Israyeli lababehlala koJuda.
26 Det var stor glede i Jerusalem; for siden Israels konge Salomos, Davids sønns dager hadde det ikke hendt noget sådant i Jerusalem.
Kwaba lokujabula okukhulu eJerusalema, ngoba kusukela ensukwini zikaSolomoni indodana kaDavida inkosi yako-Israyeli kwakungazange kube lomkhosi onjalo eJerusalema.
27 Og de levittiske prester stod op og velsignet folket, og deres røst blev hørt, og deres bønn nådde til himmelen, hans hellige bolig.
Abaphristi labaLevi bema babusisa abantu, uNkulunkulu wabezwa, ngoba imikhuleko yabo yafika ezulwini, endaweni yakhe engcwele ahlala kiyo.
