2 Krønikebok 30
1 Så sendte Esekias bud omkring til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efra'im og Manasse at de skulde komme til Herrens hus i Jerusalem og holde påske for Herren, Israels Gud.
Hezekiah sent messengers to all Israel and Judah, and also wrote letters to Ephraim and Manasseh, that they should come to the house of Yahweh in Jerusalem, to celebrate the Passover to Yahweh, the God of Israel.
2 Og kongen og hans høvdinger og hele menigheten i Jerusalem holdt råd om å holde påske i den annen måned;
For the king, his leaders, and all the assembly in Jerusalem had consulted together, deciding to celebrate the Passover in the second month.
3 for de kunde ikke holde den med det samme, fordi det ennu ikke var prester nok som hadde helliget sig, og folket ikke var samlet i Jerusalem.
They could not celebrate at the regular time, because not enough priests had consecrated themselves for the celebration and the people had not gathered together in Jerusalem.
4 Det syntes kongen og hele menigheten var rett.
This proposal seemed right in the eyes of the king and of all the assembly.
5 De vedtok derfor å la utrope i hele Israel, fra Be'erseba like til Dan, at folk skulde komme og holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for de hadde ikke holdt den i samlet mengde, således som foreskrevet er.
So they agreed to make a proclamation throughout all Israel, from Beersheba to Dan, that the people should come to celebrate the Passover to Yahweh, the God of Israel, in Jerusalem. For they had not observed it with large numbers of people according to what was written.
6 Så tok da ilbudene avsted med brevene fra kongen og hans høvdinger og drog omkring i hele Israel og Juda, således som kongen hadde befalt, og sa: I Israels barn! Vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende sig til den levning av eder som har sloppet unda assyrerkongenes hånd;
So couriers went with the letters from the king and his leaders throughout all Israel and Judah, by the command of the king. They said, “You people of Israel, turn back to Yahweh, the God of Abraham, Isaac, and Israel, so that he may turn back to the remnant of you who have escaped from the hand of the kings of Assyria.
7 vær ikke som eders fedre og eders brødre, som bar sig troløst at mot Herren, sine fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, således som I selv ser.
Do not be like your ancestors or your brothers, who trespassed against Yahweh, the God of their ancestors, so that he made them an object of horror, as you see.
8 Vær nu ikke hårdnakkede som eders fedre! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider, og tjen Herren eders Gud, så hans brennende vrede må vende sig bort fra eder.
Now do not be stubborn, as your ancestors were; instead, give yourselves to Yahweh and come into his holy place, which he has consecrated forever, and worship Yahweh your God, so that his fierce anger may turn away from you.
9 For når I vender om til Herren, da skal eders brødre og eders sønner finne barmhjertighet hos dem som holder dem fangne, og komme tilbake til dette land; for Herren eders Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende sitt åsyn bort fra eder, dersom I vender om til ham.
For if you turn back to Yahweh, your brothers and children will find compassion before those who led them away as prisoners, and they will come back into this land. For Yahweh your God, is gracious and merciful, and will not turn his face away from you, if you return to him.”
10 Ilbudene drog omkring fra by til by i Efra'ims og Manasses land og like til Sebulon; men folk bare lo av dem og spottet dem.
So the couriers passed from city to city throughout the regions of Ephraim and Manasseh, all the way to Zebulun, but the people laughed at them and mocked them.
11 Det var bare nogen få i Aser og Manasse og Sebulon som ydmyket sig og kom til Jerusalem.
However, certain men of Asher and Manasseh and of Zebulun humbled themselves and came to Jerusalem.
12 Også i Juda rådet Guds hånd, så han gav dem et samdrektig sinn til å gjøre det som kongen og høvdingene hadde befalt efter Herrens ord.
The hand of God also came on Judah, to give them one heart, to carry out the command of the king and leaders by the word of Yahweh.
13 Således samlet det sig en mengde folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høitid i den annen måned - det blev en meget stor forsamling.
Many people, a very great assembly, gathered in Jerusalem to celebrate the Festival of Unleavened Bread in the second month.
14 Først fikk de bort de alter som fantes i Jerusalem; også alle røkelsekarene tok de bort og kastet dem i Kidron-bekken.
They rose and took away the altars that were in Jerusalem, and all the altars for incense; they threw them into the brook Kidron.
15 Så slaktet de påskelammet på den fjortende dag i den annen måned, og prestene og levittene blev skamfulle og helliget sig og førte frem brennoffere til Herrens hus;
Then they killed the Passover lambs on the fourteenth day of the second month. The priests and Levites were ashamed, so they consecrated themselves and brought burnt offerings into the house of Yahweh.
16 de stilte sig på sin plass, som det var dem foreskrevet, efter den Guds mann Moses' lov; og prestene sprengte blodet, som levittene rakte dem.
They stood in their place by their divisions, following the directions given in the law of Moses, the man of God. The priests sprinkled the blood that they received from the hand of the Levites.
17 For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget sig, og derfor utførte levittene slaktningen av påskelammene for alle dem som ikke var rene, så de kunde hellige dem for Herren.
For there were many in the assembly who had not consecrated themselves. Therefore the Levites slaughtered the Passover lambs for everyone who was not purified and could not consecrate their sacrifice to Yahweh.
18 For en mengde av folket, mange fra Efra'im og Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset sig, men åt påskelammet uten å iaktta det som var foreskrevet; men Esekias bad for dem og sa: Herren, som er god, vil tilgi
For a great many of the people, many of them from Ephraim and Manasseh, Issachar and Zebulun, had not purified themselves, yet they ate the Passover meal, against the written instructions. For Hezekiah had prayed for them, saying, “May the good Yahweh pardon everyone
19 hver den som har vendt sig av alt sitt hjerte til å søke Gud Herren, sine fedres Gud, om han enn ikke er ren således som helligdommen krever det!
who sets his heart to seek God, Yahweh, the God of his ancestors, even though he is not purified by the purification standards of the holy place.”
20 Og Herren bønnhørte Esekias og helbredet folket.
So Yahweh listened to Hezekiah and healed the people.
21 Således holdt de av Israels barn som var til stede i Jerusalem, de usyrede brøds høitid i syv dager med stor glede; og prestene og levittene lovet Herren dag for dag med instrumenter som priste Herrens makt.
The people of Israel who were present in Jerusalem kept the Festival of Unleavened Bread for seven days with great joy. The Levites and the priests praised Yahweh day after day, singing with loud instruments to Yahweh.
22 Og Esekias talte vennlig til alle de levitter som hadde vist sig særlig dyktige i Herrens tjeneste; og de åt høitidsofferet i syv dager og ofret takkoffere og lovet Herren, sine fedres Gud.
Hezekiah spoke encouragingly to all the Levites who understood the service of Yahweh. So they ate throughout the festival for the seven days, offering sacrifices of fellowship offerings, and making confession to Yahweh, the God of their ancestors.
23 Og hele menigheten kom overens om å holde høitid ennu syv dager; og så holdt de høitid med glede i syv dager til.
The whole assembly then decided to celebrate for another seven days, and they did so with joy.
24 For Esekias, Judas konge, gav menigheten tusen okser og syv tusen stykker småfe, og høvdingene gav menigheten tusen okser og ti tusen stykker småfe; og mange prester helliget sig.
For Hezekiah king of Judah gave the assembly one thousand bulls and seven thousand sheep as an offering; and the leaders gave to the assembly one thousand bulls and ten thousand sheep and goats. A large number of priests consecrated themselves.
25 Og hele Judas menighet gledet sig, og prestene og levittene og alle de som var kommet sammen fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land eller bodde i Juda.
All the assembly of Judah, with the priests and the Levites, and all the people who came together from Israel, as well as the foreigners who came from the land of Israel and those who lived in Judah—they all rejoiced.
26 Det var stor glede i Jerusalem; for siden Israels konge Salomos, Davids sønns dager hadde det ikke hendt noget sådant i Jerusalem.
So there was great joy in Jerusalem, for since the time of Solomon son of David, king of Israel, there had not been anything like it in Jerusalem.
27 Og de levittiske prester stod op og velsignet folket, og deres røst blev hørt, og deres bønn nådde til himmelen, hans hellige bolig.
Then the priests, the Levites, rose and blessed the people. Their voice was heard, and their prayer went up to heaven, the holy place where God lives.
