< 2 Krønikebok 30 >
1 Så sendte Esekias bud omkring til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efra'im og Manasse at de skulde komme til Herrens hus i Jerusalem og holde påske for Herren, Israels Gud.
Hahoi Hezekiah ni Isarel ram hoi Judah ramnaw dawk a tami a patoun teh, Ephraim hoi Manasseh ram dawk hoi Isarel BAWIPA Cathut hanlah ceitakhai pawi sak hanelah Jerusalem khovah BAWIPA im dawk tho hanlah ca a patawn.
2 Og kongen og hans høvdinger og hele menigheten i Jerusalem holdt råd om å holde påske i den annen måned;
Bangkongtetpawiteh, siangpahrang hoi kabawmkungnaw hoi taminaw pueng ni thapa yung pahni dawk ceitakhai pawi sak hanlah a rawi awh.
3 for de kunde ikke holde den med det samme, fordi det ennu ikke var prester nok som hadde helliget sig, og folket ikke var samlet i Jerusalem.
Hatnae tueng nah vaihma kamthoungnaw pap hoeh rah. Jerusalem vah tami pueng a kamkhueng thai awh hoeh rah dawkvah, pawi hah sak thai awh hoeh.
4 Det syntes kongen og hele menigheten var rett.
A pouk awh e hno hah siangpahrang hoi tami pueng pouknae dawk ngai e lah ao.
5 De vedtok derfor å la utrope i hele Israel, fra Be'erseba like til Dan, at folk skulde komme og holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for de hadde ikke holdt den i samlet mengde, således som foreskrevet er.
Hatnavah, Isarel ram pueng, Beersheba hoi Dan totouh Jerusalem vah tho vaiteh, Isarel BAWIPA Cathut hanlah ceitakhai pawi sak hanelah kamthang pathang hanlah a sak sak awh. Bangkongtetpawiteh, hottelah sakhoehnae a saw toe.
6 Så tok da ilbudene avsted med brevene fra kongen og hans høvdinger og drog omkring i hele Israel og Juda, således som kongen hadde befalt, og sa: I Israels barn! Vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende sig til den levning av eder som har sloppet unda assyrerkongenes hånd;
Hottelah, ca kaphawtnaw ni siangpahrang hoi kabawmkungnaw e ca hah a sin teh Isarel hoi Judah ram a deng totouh rei hanlah siangpahrang kâpoe e patetlah a tâco awh. Isarelnaw teh Abraham, Isak hoi Isarel BAWIPA Cathut koe ban awh. Hat pawiteh, Siria siangpahrang kut dawk hoi ka hlout ni teh kaawm rae naw koe a ban awh han.
7 vær ikke som eders fedre og eders brødre, som bar sig troløst at mot Herren, sine fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, således som I selv ser.
Nangmouh teh na mintoenaw hoi na hmaunawngha, a na mintoenaw e BAWIPA Cathut koe yonnae a sak awh teh, a hnam ka thun takhai e taminaw na hmu awh e patetlah awm awh hanh.
8 Vær nu ikke hårdnakkede som eders fedre! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider, og tjen Herren eders Gud, så hans brennende vrede må vende sig bort fra eder.
Na mintoenaw patetlah lungpata hoi awm awh hanh. Hatei, BAWIPA koe kâhnawng awh nateh, yungyoe hanlah kathounge hmuen kathoung dawk kâen hoi BAWIPA na Cathut thaw hah tawk awh. Hat boipawiteh, puenghoi a lungkhueknae teh nangmouh koe a roum han.
9 For når I vender om til Herren, da skal eders brødre og eders sønner finne barmhjertighet hos dem som holder dem fangne, og komme tilbake til dette land; for Herren eders Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende sitt åsyn bort fra eder, dersom I vender om til ham.
BAWIPA koe lah na kamlang awh pawiteh, na hmaunawnghanaw hoi na canaw hah san lah kamannaw ni pahren awh vaiteh, hete ram dawk bout a tho awh han. Bangkongtetpawiteh, BAWIPA na Cathut teh pahren lungmanae lahoi kakawi e lah ao. Ama koelah na kamlang awh pawiteh, na cettakhai roeroe mahoeh telah ati awh.
10 Ilbudene drog omkring fra by til by i Efra'ims og Manasses land og like til Sebulon; men folk bare lo av dem og spottet dem.
Hottelah ca kathaknaw teh, Ephraim ram, Manasseh ram, hoi Zebulun ram totouh, kho touh hnukkhu kho touh a cei awh. Hateiteh, ahnimouh ni a panuikhai awh teh, a ka pacekpahlek awh.
11 Det var bare nogen få i Aser og Manasse og Sebulon som ydmyket sig og kom til Jerusalem.
Hateiteh, Asher taminaw, Manasseh taminaw hoi Zebulun tami tangawn ni lawkpui poung lah a pouk awh teh, Jerusalem lah a tho awh.
12 Også i Juda rådet Guds hånd, så han gav dem et samdrektig sinn til å gjøre det som kongen og høvdingene hadde befalt efter Herrens ord.
BAWIPA lawk dawk siangpahrang hoi kahrawikungnaw e kâpoe tarawi hoi lungthin suetalah a tawn awh nahan, Cathut kut teh Judah lathueng vah ao.
13 Således samlet det sig en mengde folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høitid i den annen måned - det blev en meget stor forsamling.
Hottelah thapa yung pahni navah, tonphuenhoehe pawi sak hanelah Jerusalem vah tami moikapap a kamkhueng awh.
14 Først fikk de bort de alter som fantes i Jerusalem; også alle røkelsekarene tok de bort og kastet dem i Kidron-bekken.
Ahnimouh ni a thaw awh teh, Jerusalem kaawm e thuengnae khoungroenaw thoseh, hmuitui sawinae khoungroe dawk kaawm e naw pueng thoseh, a la awh teh Kidron tui dawk a tâkhawng awh.
15 Så slaktet de påskelammet på den fjortende dag i den annen måned, og prestene og levittene blev skamfulle og helliget sig og førte frem brennoffere til Herrens hus;
Hottelah thapa yung pahni, hnin hlaipali nah ceitakhai pawi hanlah a thei awh. Vaihmanaw hoi Levihnaw a kaya awh dawkvah, a kâthoung sak awh teh, hote thuengnae hah BAWIPA im dawk a kâenkhai awh.
16 de stilte sig på sin plass, som det var dem foreskrevet, efter den Guds mann Moses' lov; og prestene sprengte blodet, som levittene rakte dem.
Cathut e tami Mosi e kâlawk patetlah amamae hmuen dawk lengkaleng a kangdue awh. Hote vaihmanaw ni, Levihnaw koehoi e thi hah a kathek awh.
17 For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget sig, og derfor utførte levittene slaktningen av påskelammene for alle dem som ikke var rene, så de kunde hellige dem for Herren.
Bangkongtetpawiteh, taminaw thung kamthoung hoeh rae moi ao. Hatdawkvah, BAWIPA hanlah kamthoung hanlah, kathounghoehnaw e thaw dawk Levih miphunnaw ni ceitakhai pawi sak han lah a thei.
18 For en mengde av folket, mange fra Efra'im og Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset sig, men åt påskelammet uten å iaktta det som var foreskrevet; men Esekias bad for dem og sa: Herren, som er god, vil tilgi
Bangkongtetpawiteh, Ephraim tami, Manasseh tami, Issakhar tami, hoi Zebulun tami moikapapnaw hah thoung awh hoeh. Hateiteh, phung laipalah ceitakhai pawi rawca teh a ca awh.
19 hver den som har vendt sig av alt sitt hjerte til å søke Gud Herren, sine fedres Gud, om han enn ikke er ren således som helligdommen krever det!
Hatei, Hezekiah ni, tami pueng a lungthin hoi Cathut, a na mintoenaw e Jehovah Cathut tawng hanlah kârakuengnaw pueng hmuen kathoung phung patetlah kamthoung awh hoeh nakunghai, kahawi e BAWIPA ni yontha awh naseh, telah ahnimouh hanlah a ratoum pouh.
20 Og Herren bønnhørte Esekias og helbredet folket.
BAWIPA ni Hezekiah e ratoumnae hah a thai pouh teh taminaw pueng hah a dam sak.
21 Således holdt de av Israels barn som var til stede i Jerusalem, de usyrede brøds høitid i syv dager med stor glede; og prestene og levittene lovet Herren dag for dag med instrumenter som priste Herrens makt.
Jerusalem kaawm e Isarelnaw ni, tonphuenhoehe pawiteh hnin sari touh thung lunghawicalah a hno awh. Hahoi Levihnaw hoi vaihmanaw ni ratoum hoi BAWIPA a pholen awh. Hottelah BAWIPA hah la hoi hnin touh hnukkhu hnin touh a pholen awh.
22 Og Esekias talte vennlig til alle de levitter som hadde vist sig særlig dyktige i Herrens tjeneste; og de åt høitidsofferet i syv dager og ofret takkoffere og lovet Herren, sine fedres Gud.
Hezekiah ni BAWIPA kahawicalah ka panuek e kacangkhaikung Levihnaw pueng hah tha a poe. Hottelah, a na mintoenaw e BAWIPA Cathut koe yon ngaithoumnae hei hoi roum thuengnae pueng hoi hnin sari touh thung rawca a ca awh.
23 Og hele menigheten kom overens om å holde høitid ennu syv dager; og så holdt de høitid med glede i syv dager til.
Tami pueng ni hnin sari touh pawi bout to hanlah a kârakueng awh dawkvah, lunghawi hoi hnin sari touh pawi bout a to awh.
24 For Esekias, Judas konge, gav menigheten tusen okser og syv tusen stykker småfe, og høvdingene gav menigheten tusen okser og ti tusen stykker småfe; og mange prester helliget sig.
Bangkongtetpawiteh, Judah siangpahrang Hezekiah ni taminaw hah maitotan 1, 000, tu 7, 000 touh thei hanlah a poe. Kahrawikungnaw nihai, tami pueng hah maitotan 1, 000 hoi tu 10, 000 a poe awh teh, vaihma moikapap ni a kâthoung sak awh.
25 Og hele Judas menighet gledet sig, og prestene og levittene og alle de som var kommet sammen fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land eller bodde i Juda.
Hottelah, Judahnaw pueng ni vaihmanaw hoi Levihnaw hoi Isarel ram kathonaw pueng hoi, miphun alouke e Isarel ram hoi kathonaw hoi, Judah ram kaawmnaw hoi a lunghawi awh.
26 Det var stor glede i Jerusalem; for siden Israels konge Salomos, Davids sønns dager hadde det ikke hendt noget sådant i Jerusalem.
Hottelah lunghawinae kalen poung Jerusalem vah ao. Bangkongtetpawiteh, Isarel siangpahrang Devit capa Solomon koehoi hot patet e Jerusalem vah awm boihoeh.
27 Og de levittiske prester stod op og velsignet folket, og deres røst blev hørt, og deres bønn nådde til himmelen, hans hellige bolig.
Hottelah vaihma hoi Levihnaw ni a thaw awh teh, taminaw pueng yawhawinae a poe awh. A lawk a ngai pouh teh, a ratoum awh e teh kathounge kalvan vah a pha.