2 Krønikebok 28
1 Akas var tyve år gammel da han blev konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke hvad rett var i Herrens øine, som hans far David,
HE iwakalua makahiki ko Ahaza i kona wa i alii ai, a noho alii iho la ia ma Ierusalema, he umikumamaono makahiki; aole i hana pololei oia imua o Iehova e like me Davida kona kupuna.
2 men vandret på Israels kongers veier og gjorde endog støpte billeder for Ba'alene.
Aka, hele ia ma na aoao o na'lii o ka Iseraela, a hana iho la ia i na kii i hooheheeia no Baala.
3 Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal og lot sine sønner gå igjennem ilden efter de vederstyggelige skikker hos de folk som Herren hadde drevet bort for Israels barn,
Ua kuni no hoi ia i ka mea ala ma ke awawa o ke keiki a Hinoma, a puhi i kana mau keiki i ke ahi, e like me ka aoao hoopailua o na lahuikanaka e, ka poe a Iehova i kipaku aku ai imua o ke alo o ka poe mamo a Iseraela.
4 og han ofret og brente røkelse på haugene og bakkene og under hvert grønt tre.
Ua mohai aku hoi ia, a kuni i ka mea ala ma na wahi kiekie maluna o na puu, a malalo iho o na laau uliuli a pau.
5 Så gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd, og de slo ham og førte mange av hans folk bort som fanger til Damaskus. Han blev også gitt i Israels konges hånd, som vant en stor seier over ham.
No ia mea, haawi o Iehova kona Akua ia ia iloko o ka lima o ke alii o Suria; a ua hahau lakou ia ia, a ua lawe pio i kekahi poe nui loa o lakou, a alakai ia lakou i Damaseko: a ua haawiia no hoi ia iloko o ka lima o ke alii o ka Iseraela, a hahau mai oia ia ia ma ka hahau nui.
6 Pekah, Remaljas sønn, drepte på en dag hundre og tyve tusen mann i Juda, alle sammen djerve menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
No ka mea, pepehi o Peka ke keiki a Remalia ma Iuda i hookahi haneri me ka iwakalua tausani kanaka i ka la hookahi, he poe ikaika lakou a pau loa; no ka mea, ua haalele lakou ia Iehova, ke Akua o ko lakou poe kupuna.
7 Og Sikri, en stor stridsmann fra Efra'im, drepte kongesønnen Ma'aseja og slottshøvdingen Asrikam og Elkana, som var den næste efter kongen.
Ua pepehi o Zikeri, ke kanaka ikaika o Eperaima ia Maseia ke keiki a ke alii, a me Azerikama, ka luna o ka hale, a me Elekama, ka mea malalo iho o ke alii.
8 Israels barn førte bort med sig to hundre tusen fanger fra sine brødre - deres hustruer, sønner og døtre; de tok også meget hærfang blandt dem og førte det til Samaria.
A ua lawe pio aku ka poe mamo a Iseraela i elua haneri tausani o ko lakou poe hoahanau, he poe wahine, a he poe keiki kane, a he poe kaikamahine; a lawe no hoi lakou i ka waiwai pio he nui loa, a halihali lakou i ka waiwai pio i Samaria.
9 Der var det en Herrens profet som hette Oded; han gikk ut imot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: Hør, Herren, eders fedres Gud, har i sin harme over Juda gitt dem i eders hånd, men I har hugget ned iblandt dem med slik vrede at det er nådd like til himmelen.
Aia malaila kekahi kaula o Iehova, Odeda kona inoa; hele ia iwaho e halawai pu me ka poe koa i ko lakou komo ana iloko o Samaria, a olelo aku la oia ia lakou, Aia hoi, i ka huhu ana o Iehova ke Akua o ko oukou poe kupuna i ka Iuda, ua haawi mai oia ia lakou iloko o ko oukou mau lima, a ua luku oukou ia lakou me ka huhu i hiki loa aku i ka lani.
10 Og nu tenker I på å tvinge Judas og Jerusalems barn til å være træler og trælkvinner for eder; har I ikke selv skyld nok på eder for Herren eders Gud?
A ke manao nei oukou e hoohaahaa i ko Iuda a me ko Ierusalema a lilo lakou i poe kauwakane, a i poe kauwawahine na oukou: aka, o oukou, aole anei iwaena o oukou no hoi kekahi, ka hana hewa ana'ku ia Iehova i ko oukou Akua?
11 Så hør nu på mig og send fangene tilbake som I har bortført fra eders brødre! For Herrens brennende vrede er over eder.
Ano, e hoolohe mai oukou ia'u, e hoihoi aku i ka poe pio a oukou i lawe pio mai ai noloko mai o ko oukou poe hoahanau; no ka mea, ua wela ka huhu o Iehova maluna o oukou.
12 Da var det nogen menn blandt overhodene for Efra'ims barn som trådte frem for dem som kom fra krigen - det var Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesillemots sønn, og Hiskias, Sallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn -
Alaila, ku ae la iluna kekahi poe no na luna o ka Eperaima, o Azaria, ke keiki a Iehohana, o Berekia ke keiki a Meselemota, Iehizekia ke keiki a Saluma, a me Amasa ke keiki a Hadelai, a ku e lakou i ka poe i hoi mai mai ke kaua mai;
13 og de sa til dem: I skal ikke føre fangene her inn; I tenker vel på å øke våre synder og vår brøde og således riktig føre skyld over oss for Herren; men vår skyld er alt stor nok, og der er brennende vrede over Israel.
Olelo aku la ia lakou, Mai lawe mai oukou i ka poe pio iloko nei; aia hoi, ua hewa kakou ia Iehova, a ke manao nei oukou e hoonui i ko kakou hewa, a me ko kakou lawehala; no ka mea, ua nui ko kakou hala, a ua wela ka huhu maluna o ka Iseraela.
14 Da gav krigsfolket fra sig fangene og hærfanget for høvdingenes og hele folkemengdens øine.
Alaila, haalele ka poe koa i ka poe pio, a me ka waiwai pio imua o na alii, a imua o ka ahakanaka a pau.
15 Og de menn som nettop er nevnt, kom og tok fangene og klædde alle som var nakne iblandt dem, med klær som de tok av hærfanget; de gav dem både klær og sko, både mat og drikke, og salvet dem, og alle de skrøpelige iblandt dem satte de op på asener og førte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres brødre; så vendte de selv hjem igjen til Samaria.
A ku ae la iluna ua poe kanaka la i oleloia'i ko lakou inoa, a lawe lakou i ua poe pio la, a no ka waiwai pio hoaahu i ka poe o lakou i nele i ke kapa ole, a kahiko ia lakou, a hawele ia lakou i na kamaa, a haawi i ka ai na lakou, a hoohainu, a kahinu ia lakou i ka aila, a hooee i ka poe nawaliwali maluna o na hoki, a alakai ia lakou i Ieriko i ke kulanakauhale laau loulu, i ko lakou poe hoahanau: a hoi lakou i Samaria.
16 På denne tid sendte kong Akas bud til kongene i Assyria og bad dem om hjelp.
Ia manawa hoouna o Ahaza ke alii ma na'lii o Asuria i kokua mai lakou ia ia.
17 For også edomittene kom og slo Juda og førte bort fanger,
No ka mea, ua hele hou mai ka Edoma, a pepehi i ka Iuda, a lawe pio i kekahi poe.
18 og filistrene falt inn i byene i Juda, både i lavlandet og i sydlandet, og inntok Bet-Semes og Ajalon og Gederot, likeledes Soko med tilhørende småbyer og Timna med tilhørende småbyer og Gimso med tilhørende småbyer og bosatte sig der.
A o ko Pilisetia, ua hao lakou i na kulanakauhale ma na awawa, a ma ke kukulu hema o Iuda, a ua hoopio ia Betesemesa, a me Aialona, a me Gederota, a me Soko, a me na kauhale e pili ana ilaila, a me Timena, a me na kauhale e pili ana ilaila, a me Gimezo, a me na kauhale e pili ana ilaila; a noho iho la lakou ma ia mau wahi.
19 For Herren vilde ydmyke Juda for Israels konge Akas' skyld, fordi han hadde forført Juda til tuktløshet og båret sig så troløst at mot Herren.
No ka mea, hoohaahaa loa o Iehova i ka Iuda no ka hewa o Ahaza, ke alii o ka Iseraela; no ka mea, ua hookuu aku oia i ka Iuda i lawehala loa ia Iehova.
20 Så kom kongen i Assyria Tilgat-Pilneser mot ham og fór fiendtlig frem mot ham istedenfor å støtte ham.
A hele mai la io na la o Tilegata-pilenesera, ke alii o Asuria, a hoopilikia ia ia, aole hoi i kokua ia ia.
21 For enda Akas plyndret Herrens hus og kongens hus og høvdingene og gav det til Assyrias konge, så hjalp det ham ikke.
No ka mea, ua mahele o Ahaza i na mea iloko o ka hale o Iehova, a me ka hale o ke alii, a o na alii iho, a haawi aku na ke alii o Asuria; aole nae ia i kokua mai ia ia.
22 Og på den tid han var stedt i nød, bar han sig ennu mere troløst at mot Herren - han, kong Akas;
A i kona wa popilikia, hoonui ia i kona lawehala ana ia Iehova. Oia no ua alii la, o Ahaza.
23 han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden syrerkongenes guder har hjulpet dem, så vil jeg ofre til dem, forat de skal hjelpe mig. Men de blev til fall for ham og for hele Israel.
Ua mohai ia i na akua o Damaseko, na mea i pepehi mai ia ia; a olelo iho la ia, No ka mea, o na akua o na'lii o Suria, ua kokua ia mau mea ia lakou, no ia mea, e mohai aku au ia lakou, i kokua mai lakou ia'u. Aka, ua lilo lakou i mea e make ai ia, a me ka Iseraela a pau.
24 Akas samlet også karene i Guds hus og brøt gullet av dem og stengte dørene til Herrens hus og gjorde sig alter ved hvert hjørne i Jerusalem.
A houluulu o Ahaza i na kiaha o ka hale o ke Akua, a okioki oia ia mau kiahi o ka hale o ke Akua, a pani ia i na puka o ka hale o Iehova, a hana iho la nona i mau kuahu ma na huina a pau o Ierusalema.
25 Og i hver eneste by i Juda gjorde han hauger til å brenne røkelse på for fremmede guder og vakte således harme hos Herren, sine fedres Gud.
A ma kela kulanakauhale, keia kulanakauhale o Iuda, hana iho la ia i na wahi kiekie e kuni i ka mea ala i na akua e, a hoonaukiuki iho la oia ia Iehova i ke Akua o kona poe kupuna.
26 Hvad som ellers er å fortelle om ham og om alt det han tok sig fore, både i sine første og i sine senere dager, det er opskrevet i boken om Judas og Israels konger.
A o ke koena o kana mau hana, a o kona aoao a pau, ka mua a me ka hope, aia hoi, ua kakauia iloko o ka buke no na'lii o ka Iuda a me ka Iseraela.
27 Og Akas la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i staden - i Jerusalem, men de vilde ikke legge ham i Israels kongers graver. Og hans sønn Esekias blev konge i hans sted.
A hiamoe iho la o Ahaza me kona poe kupuna, a ua kanu lakou ia ia iloko o ke kulanakauhale ma Ierusalema; aka, aole lakou i waiho ia ia ma na wahi e kanu ai no na'lii o Iseraela; a noho alii iho la o Hezekia kana keiki mahope ona.
