< 2 Krønikebok 28 >
1 Akas var tyve år gammel da han blev konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke hvad rett var i Herrens øine, som hans far David,
Ahaz te a manghai vaengah kum kul lo ca pueng tih Jerusalem ah kum hlai rhuk manghai. Tedae a napa David bangla BOEIPA mikhmuh ah a thuem a saii moenih.
2 men vandret på Israels kongers veier og gjorde endog støpte billeder for Ba'alene.
Israel manghai rhoek longpuei ah pongpa tih Baal rhoek hamla mueihlawn khaw a saii pah.
3 Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal og lot sine sønner gå igjennem ilden efter de vederstyggelige skikker hos de folk som Herren hadde drevet bort for Israels barn,
Anih loh kolrhawk ah a phum tih BOEIPA loh Israel ca mikhmuh lamkah a haek namtom rhoek kah a tueilaehkoi la hmai dongah a ca rhoek a pup.
4 og han ofret og brente røkelse på haugene og bakkene og under hvert grønt tre.
Hmuensang ah khaw, som ah khaw, thing hing tom kah a hmuiah khaw a nawn tih a phum.
5 Så gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd, og de slo ham og førte mange av hans folk bort som fanger til Damaskus. Han blev også gitt i Israels konges hånd, som vant en stor seier over ham.
Te dongah anih te a Pathen BOEIPA loh Aram manghai kut ah a paek tih amah ah a ngawn uh. Te vaengah anih taengkah tamna te muep a sol uh tih Damasku la a thak uh. Israel manghai kut dongla a voeih bal tih anih te hmasoe len neh a ngawn.
6 Pekah, Remaljas sønn, drepte på en dag hundre og tyve tusen mann i Juda, alle sammen djerve menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
A napa rhoek kah Pathen BOEIPA te a toeng uh dongah tatthai ca boeih te hnin at dongah Judah kah Remaliah capa Pekah loh thawng yakhat neh thawng kul a ngawn.
7 Og Sikri, en stor stridsmann fra Efra'im, drepte kongesønnen Ma'aseja og slottshøvdingen Asrikam og Elkana, som var den næste efter kongen.
Ephraim hlangrhalh Zikhri loh manghai capa Maaseiah, a im kah rhaengsang Azrikam, manghai hnukthoi Elkanah te a ngawn.
8 Israels barn førte bort med sig to hundre tusen fanger fra sine brødre - deres hustruer, sønner og døtre; de tok også meget hærfang blandt dem og førte det til Samaria.
A manuca khui lamkah Israel ca rhoek te a yuu khaw, a capa khaw, a canu khaw thawng yahnih te a sol pauh. Te lamkah kutbuem muep a poelyoe uh tih kutbuem te Samaria la a khuen uh.
9 Der var det en Herrens profet som hette Oded; han gikk ut imot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: Hør, Herren, eders fedres Gud, har i sin harme over Juda gitt dem i eders hånd, men I har hugget ned iblandt dem med slik vrede at det er nådd like til himmelen.
Te vaengah BOEIPA kah tonghma, a ming ah Oded te pahoi om tih Samaria la aka pawk caempuei hmai la cet. Te phoeiah amih te, “Na pa rhoek kah Pathen BOEIPA kah kosi kongah ni amih te Judah neh nang kut ah m'paek. Tedae amih te vaan a pha hil thintoek neh na ngawn.
10 Og nu tenker I på å tvinge Judas og Jerusalems barn til å være træler og trælkvinner for eder; har I ikke selv skyld nok på eder for Herren eders Gud?
Judah koca neh Jerusalem nang te salnu la, salpa la kang khoh eh a ti coeng. Nangmih kongah namah neh na taengkah khaw, na Pathen BOEIPA taengah dumlai moenih a?
11 Så hør nu på mig og send fangene tilbake som I har bortført fra eders brødre! For Herrens brennende vrede er over eder.
Kai ol he hnatun lamtah na manuca taeng lamkah na sol tamna te mael laeh. BOEIPA kah thintoek thinsa tah nangmih soah om coeng.
12 Da var det nogen menn blandt overhodene for Efra'ims barn som trådte frem for dem som kom fra krigen - det var Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesillemots sønn, og Hiskias, Sallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn -
Ephraim koca boeilu lamkah hlang rhoek Jehohanan capa Azariah, Meshillemith capa Berekiah, Shallum capa Hezekiah, Hadlai capa Amasa loh caempuei lamkah aka pawk rhoek te a mah uh.
13 og de sa til dem: I skal ikke føre fangene her inn; I tenker vel på å øke våre synder og vår brøde og således riktig føre skyld over oss for Herren; men vår skyld er alt stor nok, og der er brennende vrede over Israel.
Te phoeiah amih te, “Tamna te hela hang khuen uh boeh. Kaimih ham BOEIPA kah dumlai rhung la. Mamih kah tholhnah ham neh mamih kah dumlai ham ka koei eh na ti uh te. Mamih kah dumlai neh Israel sokah thintoek thinsa mah khawk coeng,” a ti uh.
14 Da gav krigsfolket fra sig fangene og hærfanget for høvdingenes og hele folkemengdens øine.
Te dongah aka pumcum rhoek long khaw tamna neh kutbuem te mangpa rhoek neh hlangping boeih kah mikhmuh ah a toeng.
15 Og de menn som nettop er nevnt, kom og tok fangene og klædde alle som var nakne iblandt dem, med klær som de tok av hærfanget; de gav dem både klær og sko, både mat og drikke, og salvet dem, og alle de skrøpelige iblandt dem satte de op på asener og førte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres brødre; så vendte de selv hjem igjen til Samaria.
Te vaengah ming neh a phoei hlang rhoek te thoo uh tih tamna te a talong uh. Amih pumtling boeih te khaw kutbuem lamkah neh a khuk uh tih amih a bai sakuh. Amih te a khom sak phoeiah a cah uh tih a tul uh. Amih te a yuh uh phoeiah tattloel boeih ham te laak dongah a khool uh. Amih te rhophoe khopuei Jerikho kah a manuca taengla a thak uh phoeiah Samaria la mael uh.
16 På denne tid sendte kong Akas bud til kongene i Assyria og bad dem om hjelp.
Te vaeng tue ah manghai Ahaz loh amah aka bom la Assyria manghai te a tah.
17 For også edomittene kom og slo Juda og førte bort fanger,
Edom khaw koep ha pawk tih Judah te a ngawn phoeiah tamna la a sol uh.
18 og filistrene falt inn i byene i Juda, både i lavlandet og i sydlandet, og inntok Bet-Semes og Ajalon og Gederot, likeledes Soko med tilhørende småbyer og Timna med tilhørende småbyer og Gimso med tilhørende småbyer og bosatte sig der.
Philisti khaw kolrhawk khopuei neh Judah kah Negev ah capit tih Bethshemesh khaw, Aijalon khaw, Gederoth khaw, Sokoh neh a khobuel rhoek khaw, Timnah neh a khobuel rhoek khaw, Gimzo neh a khobuel rhoek khaw a loh uh tih pahoi kho a sak uh.
19 For Herren vilde ydmyke Juda for Israels konge Akas' skyld, fordi han hadde forført Juda til tuktløshet og båret sig så troløst at mot Herren.
Israel manghai Ahaz kong ah ni BOEIPA loh Judah te a kunyun sak. Anih loh Judah ah a hlahpham dongah ni BOEIPA taengah boekoeknah la boe a koek uh.
20 Så kom kongen i Assyria Tilgat-Pilneser mot ham og fór fiendtlig frem mot ham istedenfor å støtte ham.
Assyria manghai Tiglathpileser khaw anih taengla pawk dae anih te a daengdaeh tih a duel moenih.
21 For enda Akas plyndret Herrens hus og kongens hus og høvdingene og gav det til Assyrias konge, så hjalp det ham ikke.
Ahaz loh BOEIPA im neh manghai im te khaw, mangpa rhoek khaw a tael tih Assyria manghai taengla a paek dae anih ham bomnah la a om pah moenih.
22 Og på den tid han var stedt i nød, bar han sig ennu mere troløst at mot Herren - han, kong Akas;
Amah kah puencak tue vaengah pataeng khaw BOEIPA taengah boekoek ham aka khoep tah manghai Ahaz amah ni.
23 han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden syrerkongenes guder har hjulpet dem, så vil jeg ofre til dem, forat de skal hjelpe mig. Men de blev til fall for ham og for hele Israel.
Amih aka bom Aram manghai rhoek kah pathen te ka nawn daengah ni kai m'bom uh van eh a ti tih, amah aka ngawn Damasku pathen te a nawn. Tedae te anih taengah tah amah neh Israel pum te aka paloe sak la poeh uh.
24 Akas samlet også karene i Guds hus og brøt gullet av dem og stengte dørene til Herrens hus og gjorde sig alter ved hvert hjørne i Jerusalem.
Ahaz loh Pathen im kah hnopai te a coi tih Pathen im kah hnopai te a top. Te phoeiah BOEIPA im kah thohkhaih te a khaih tih Jerusalem kah bangkil boeih ah amah ham hmueihtuk a suem.
25 Og i hver eneste by i Juda gjorde han hauger til å brenne røkelse på for fremmede guder og vakte således harme hos Herren, sine fedres Gud.
Pathen tloe rhoek taengah phum hamla Judah kah khopuei, khopuei boeih ah hmuensang te a saii tih a napa rhoek kah Pathen BOEIPA te a veet.
26 Hvad som ellers er å fortelle om ham og om alt det han tok sig fore, både i sine første og i sine senere dager, det er opskrevet i boken om Judas og Israels konger.
Anih kah ol noi neh a longpuei boeih te a kung a dong khaw, Judah neh Israel manghai rhoek cabu khuiah a daek uh coeng he.
27 Og Akas la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i staden - i Jerusalem, men de vilde ikke legge ham i Israels kongers graver. Og hans sønn Esekias blev konge i hans sted.
Ahaz te a napa rhoek taengla a khoem uh vaengah tah anih te Jerusalem khopuei ah a up uh ngawn dae Israel manghai rhoek kah phuel ah tah anih te tlak sak uh pawh. Te phoeiah a capa Hezekiah te anih yueng la manghai.